Norwegian Wood (This Bird Has Flown)
| «Norwegian Wood (This Bird Has Flown)» | |||
|---|---|---|---|
| Album | Rubber Soul | ||
| Artist, band | The Beatles | ||
| Utgitt | 3. desember 1965 | ||
| Innspilt | Abbey Road Studios 12. og 21. oktober 1965 | ||
| Sjanger | pop, folk rock | ||
| Lengde | 2:05 | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Plateselskap | Parlophone | ||
| Komponist(er) | John Lennon, Paul McCartney | ||
| Låtskriver(e) | Lennon/McCartney | ||
| Produsent(er) | George Martin | ||
«Norwegian Wood (This Bird Has Flown)» er en sang av The Beatles som har spesiell interesse for nordmenn ettersom det er henvisning til norsk tre i tittelen og i teksten, og har således gitt tittelen til en norsk musikkfestival. Sangen ble første gang utgitt på albumet Rubber Soul (1965). Sangen er kreditert Lennon/McCartney (som med samtlige komposisjoner fra duoen, enten de var skrevet sammen eller hver for seg). Denne sangen var først og fremst skrevet av John Lennon, men Paul McCartney har bidratt i mellompartiet. Den er betydningsfull ved å være den aller første vestlige popsang som har et indisk musikkinstrument ved at Lennons akustiske gitar blir akkompagnert av George Harrison på sitar. Sangen er en lekende akustisk ballade som har Lennons sang ledsaget av Beatlesharmonier i mellompartiet.
Inspirert av utroskap[rediger | rediger kilde]
Sangen var etter sigende inspirert av Lennons utenomekteskapelige forhold. Ironisk nok skrev han den da han var på ferie med sin kone, Cynthia Powell, ved St. Moritz i de sveitsiske alpene. De fikk selskap av Beatles-produsenten George Martin som hadde skadet seg selv i et uhell tidlig i ferien, og dennes kone. Martin har erindret: «Det var i løpet av denne tiden at John skrev sanger for Rubber Soul, og en av sangene han komponerte på hotellrommet mens vi andre var samlet rundt, stelte min skadete fot, var en liten sak som han spilte for meg på sin akustiske gitar. Sangen var «Norwegian Wood».»
Lennon har selv sagt om sangen: «jeg forsøkte å skrive om et forhold på si, så den var svært gobbledegoogy. Jeg forsøkte å skrive om forholdet uten å la min kone få vite at jeg hadde et. Jeg skrev ut fra egne erfaringer... jentas hybel, slike ting.»” Han har også sagt: «Norwegian Wood var min sang alene. Det var om et forhold jeg hadde. Jeg var svært forsiktig og paranoid fordi jeg ikke ville at min kone, Cyn, skulle vite at det virkelig pågikk noe utenfor hjemmet. Jeg hadde alltid et eller annet forhold gående på si slik at jeg forsøkte å være forsiktig mens jeg skrev om det… med et slags røykteppe, så du ikke kunne være sikker på hva den egentlig fortalte. Men jeg kan ikke huske hvilken kvinne den handlet om.» Lennons kamerat, Pete Shotton, spekulerte rundt at kvinnen som ble omtalt kunne ha vært en journalist som de kjente, skjønt det er like sannsynlig at det kan ha vært en av de tallrike groupiene eller kvinnelige fansene som alltid fulgte etter medlemmene av The Beatles. I ettertid spekuleres det på om sangen kunne ha vært skrevet om en av John Lennons venninner fra barndommen, ei opprinnelig norsk jente som han hadde vokst opp med i forstaden Woolton, bare noen kilometer unna Liverpool. I 1962, under en av The Beatles faste lunsjkonserter i The Cavern Club, hadde den opprinnelig trønderske ungjenta brakt med seg et lite treskilt John Lennon kunne henge på dodøra hjemme fra en suvenirbutikk på Østlandet, etter et sommeropphold i Norge. Som den personen John Lennon er beskrevet å ha vært, hadde han straks begynt å lage et rim rundt «good old Norwegian wood.» Det er imidlertid ikke helt sikkert at dette er opprinnelsen til låtnavnet.
McCartney var tilsynelatende inspirasjonen for jeg-personens hevn på partneren sin på slutten av sangen. Som det har blitt forklart: «Peter Asher, broren til McCartneys daværende venninne, Jane Asher hadde akkurat bygget om værelset sitt i tre, og mange folk den gang dekorerte hjemmene sine i tre. Norsk tre. Det var furu, faktisk, bare billig furu. Men det var jo ikke noen god tittel, da. Cheap Pine? Den var som en liten parodi, egentlig, på en av de jentene som, når du er hjemme hos dem, så ville det vært massevis av norsk furu der. Den var fullstendig oppdiktet fra min synsvinkel, men ikke fra Johns. Den var basert på et forhold han hadde hatt på si. Hun lot ham sove i badekaret, og deretter, i det siste verset, så kom jeg på å tenne opp med norsk furu som en slags hevn. Hun grep tak i ham og sa, ‘Du får heller sove på badet.’ Og i vår verden betydde det at fyren fikk en slags hevn. Så det betydde å brenne ned stedet...»
Lennon har innrømmet at han var svært inspirert av Bob Dylan i løpet av denne perioden, slik som det også kan merkes i andre sanger som «You've Got To Hide Your Love Away» og «I'm A Loser», og sangteksten reflekterer dette nokså tydelig. Dylan har selv følt at han ble gjort narr av og svarte med en sang med tilsvarende tema, «4th Time Around», med tilsvarende melodi som kan ses på som en parodi på parodien.
På innspillingene av The Beatles' Anthology 1, disk nummer to, er uttalen på Norwegian Wood nærmest sløret, noe som har inspirert en fortolkning av frasen «norwegian wood» til å bety «knowing she would». En slik vulgær frase ville ikke ha blitt tillatt for spilling i radio eller TV den gang, som eksemplifisert i sangteksten til The Rolling Stones’ sang «Let's Spend The Night Together» som ble omgjort til «let's spend some time together».
Østlig inspirasjon[rediger | rediger kilde]
Det var George Harrison, som senere ble sterkt påvirket av transcendentalmeditasjon og etter hvert ble en hindu, som besluttet å bruke en sitar da The Beatles spilte inn sangen den 12. og 21. oktober 1965. Som han selv har erindret senere: «Vi ventet på å filme en restaurantscene for filmen Help! da en fyr blir slengt i bakken og det var noen få indiske instrumenter som spilte i bakgrunnen. Jeg husker at jeg tok opp sitaren og forsøkte å holde den mens jeg tenkte: Det var da en underlig lyd. Det kan ha vært en tilfeldig greie, men kort etter begynte jeg stadig å høre Ravi Shankars navn. Den tredje gangen jeg hørte det tenkte jeg ‘Dette var en merkelig tilfeldighet’. Så gikk jeg og kjøpte en plate med Ravi Shankars musikk. Den traff meg på en måte som jeg ikke kan forklare, men det virket så utrolig kjent. Musikken bare snakket til meg… Jeg kjøpte en billig sitar fra en butikk som het ‘India Craft’ i London. Jeg hadde ikke egentlig funnet ut hvordan man spilte på den, men da vi jobbet med «Norwegian Wood» så følte jeg at den trengte noe mer. Det var ganske spontant... Jeg plukket opp sitaren, fant frem notene og bare spilte i vei. Vi mikset den opp og greia traff bare så helt riktig.»
Sangteksten[rediger | rediger kilde]
Lyrikken skisserer et møte mellom sangeren og en ukjent jente (eller bird (= kjei) i britisk slang). De drikker vin sammen i hennes rom og snakker sammen utover natten. Deres forhold er tilsynelatende ikke fullbyrdet ettersom sangeren kravler ut for å sove i badekaret (crawl[s] off to sleep in the bath). Når han våkner nesten morgen er han alene og tenner opp ild (på norsk trevarer).
Den egentlige meningen av tittelen «Norwegian Wood» er forblitt et mysterium. Sangtittelen blir nevnt i første strofe («She showed me her room / Isn't it good? / Norwegian wood?») og deretter på nytt i siste vers («So, I lit a fire / Isn't it good? / Norwegian wood?»). Det har vært foreslått at Norwegian Wood er et ordspill på et slangord for en form for marihuana. Det har også vært foreslått at siste linje hentyder at sangeren brenner ned hjemmet til piken ved å bruke møblementet som brannmateriale eller brenne møblementet i peisen. Det er Paul McCartney som har kommet med denne tolkningen (se over).
En annen forklaring er at «Norwegian Wood» var en spøkefull betegnelse på det stedet nær havneområdet i Liverpool hvor horene betjente sine kunder, som for en stor del besto av norske sjøfolk.
Da produsent George Martin fikk spørsmålet svarte han:
- «Min kone kommer til å hate meg for at jeg sier dette, men det var om en av Johns uforsiktigheter. Jeg husker at vi satt på en veranda utenfor hotellrommet i St. Moritz og John spilte på gitaren sin og jobbet med teksten: «I once had a girl, or should I say, she once had me.» Han hadde følt at Cynthia hadde lurt ham til gifte seg med ham. Norwegian Wood var et ordspill på ‘knowing she would’.»
«Norwegian Wood» var en av flere sanger på Rubber Soul-albumet hvor det uttrykkes et antagonistisk eller vanskelig forhold til en kvinne. I direkte kontrast til tidligere sanger fra The Beatles, som i deres tenåringssanger om romantiske forhold; «She Loves You» og «I Want to Hold Your Hand», hadde sangene på Rubber Soul et atskillig mørkere preg. De bygde åpenbart på et sterkt utvidet erfaringsgrunnlag.
Som det andre sporet på Rubber Soul (etter den mer konvensjonelle «I've Just Seen a Face» på den amerikanske utgaven eller «Drive My Car» på den britiske ugaven), representerte den eksotiske bruken av instrumenter og den sarkastiske sangteksten det første anslaget overfor tilhengerne om gruppens utvidede musikalske vokabular og eksperimentale tilnærming som gruppen ganske hurtig adopterte.
Annen tilnærming[rediger | rediger kilde]
«Norwegian Wood» har blitt spilt og innspilt av mange andre sangere, blant annet Buddy Rich, og den ble spilt seks ganger på U2s Vertigo-turne.
I 1987 ga den japanske forfatteren Haruki Murakami ut en roman som fikk tittelen Norwegian Wood. Tittelen er en referanse til Beatles-sangen, ikke til Norge. Videre fikk den demokratiske presidentkandidaten Walter Mondale, som er norsk-amerikaner, tilnavnet ‘Norwegian Wood’ i løpet av 1984.
Nynorske versjoner[rediger | rediger kilde]
Johannes Gjerdåker har skrevet en nynorsk tekst. På nynorsk bærer den tittelen «Norsk material». Sangen ble utgitt av Ivar Medaas på singlen Nor-Disc NOR 167 i 1967.[1]
En spesielt uvanlig utgave er Oddvar Torsheims nynorskversjon av sangen, som han kalte «Nynorskens skog».
Sangen har også gitt navn til en populær norsk musikkfestival.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Se plateetiketten
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Geoff Emerick: Here, There and Everywhere: My Life Recording the Music of the Beatles. Gotham. London 2007. ISBN 978-1-592-40269-4
- Harald Engelstad: Halvparten av det jeg sier er meningsløst. John Lennons tekster fra Please Please Me til Plastic Ono Band. Scanbok Forlag. Oslo 1988. ISBN 82-90554-11-7
- Bård Ose: Beatles hele livet. Eide Forlag. Bergen 1999. ISBN 82-514-0580-7
- John C. Winn: Way Beyond Compare. The Beatles' Recorded Legacy. Volume One, 1957-1965. Foreword by Mark Lewisohn. Three Rivers Press. New York 2008. ISBN 978-0-307-45157-6