Northrop X-21

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Northrop X-21
Northrop X-21
X-21A utstilt ved Edwards Air Force Base
Informasjon
Rolle Eksperimentfly
Produsent Northrop Corporation
Første flyvning 18. april 1963
Utfaset 1964
Status Begge bevart
Brukes av USAF
Antall produsert 2

Northrop X-21 var et tomotors jetdrevet eksperimentfly bygd av Northrop Corporation for USAs flyvåpen USAF.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Laminær strømnings-kontroll er en teknologi som reduserer luftmotstanden over vingene, og dermed også redusererer drivstofforbruket og øker rekkevidden. Hvis 80% av vingearealet har laminær strømning (istedet for turbulent strømning) kan luftmotstanden reduseres med 25%. For å oppnå dette har vingeoverflaten massevis av små sprekker som ved hjelp av en pumpe suger vekk en del av det turbulente grensesjiktet mellom vingen og den hurtigstrømmende luften.

X-21[rediger | rediger kilde]

For å utforske dette konseptet foreslo USAs flyvåpen å bygge om 2 utrangerte Douglas WB-66D «Destroyer» lette bombefly. Dette ble gjort for å redusere kostnadene og konstruksjonstiden, og for å øke sikkerheten. Northrop fikk i oppdrag av flyvåpenet (med finansielle bidrag fra FAA – Federal Aviation Administration) å modifisere flyene med nye perforerte vinger. De 2 flyene fikk betegnelse X-21A og X-21B. Flyene gjennomførte 38 flyvninger der de oppnådde over 95% laminær strømning over vingene.

Begge X-21 er bevart, og står utstilt ved Edwards Air Force Base i California.

Formål[rediger | rediger kilde]

Northrop X-21A

X-21 var designet for å utforske om laminærstrømnings-kontroll over vingene kunne brukes på et større fly. Teoretiske modeller og vindtunnel-tester utført av Northrop indikerte at dette konseptet ville redusere luftmotstanden betraktelig. Etter at X-21 hadde demonstrert at det oppnådde 75% laminær strømning over vingene, ble flyet brukt for å undersøke hvilken effekt værfenomener, smuss og ispartikler hadde. Det viste seg at systemet krevde mye rengjøring og vedlikehold for at det skulle fungere.

Design[rediger | rediger kilde]

De to X-21 var sterkt modifiserte Douglas WB-66D lette bombefly. De ble utstyrt med nye vinger, og motorene ble flyttet til bakre del av flykroppen for ikke å forstyrre luftstrømningene rundt vingene. Vingene hadde mange smale spalter langs alle vingeflatene. Disse var koblet sammen med et sugesystem som evakuerte den oppsugde luften gjennom et rør i halepartiet. For å hindre forstyrrende turbulens langs vingefestene ble det bygd en pukkel oppå flykroppen.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Dimensjoner

  • Mannskap: 5
  • Lengde: 22,9 m
  • Høyde: 7,7 m
  • Vingespenn: 28,5 m
  • Vingeareal: 116,1
  • Vekt (tom): 20 783 kg
  • Maks. startvekt: 37 600 kg
  • Rekkevidde: 7 700 km

Ytelse

  • Motor: 2 stk. General Electric J79-GE-13 turbojet, 4 263 kg skyvekraft hver
  • Toppfart: 900 km/t
  • Maks operasjonshøyde: 13 000 m (42 500 fot

Kilder[rediger | rediger kilde]