North American AT-6 Texan

North American AT-6 Texan
North American T-6G Texan
Informasjon
Rolle		Treningsfly
Produsent		North American Aviation
Brukt av		United States Army Air Force Royal Air Force
Videreutviklet til		North American A-27 North American NA-50 North American P-64

North American AT-6 Texan er et treningsfly som ble brukt til videre utdannelse av piloter før de fikk trening på det flyet de skulle fly i tjeneste. AT var den amerikanske forkortelsen for Advanced Trainer, men etter 1948 fikk alle treningsfly prefikset T, og AT-6 Texan ble T-6 Texan. I britisk og kanadisk tjeneste fikk flyet navnet Harvard, og dette navnet ble brukt også blant annet i Norge. Over 20 000 fly ble bygget og flyet var fremdeles i tjeneste i flyvåpenet til Paraguay så sent som 1999. En Harvard er også fremdeles i registeret til RAF, i tjeneste hos Defence Evaluation and Research Agency. Over 1 100 Texan/Harvard/SNJ er fremdeles bevart og svært mange er fremdeles flydyktige. Noen opereres av flere flyvåpens «museum-flights», men et stort antall fly er også i hendene på private operatører og flyet kan sees jevnlig på flyshow. Det finnes tre flyvedyktige Harvard i Norge, LN-PFX, LN-TEX og LN-WNH.

Utvikling og historie

North American BT-9/14 Yale

North American utviklet på eget initiativ i 1935 et treningsfly under betegnelsen NA-16 som skulle vise seg å ha ytelser sammenlignbare med samtidige kampfly og USAAC kjøpte umiddelbart 42 fly under betegnelsen BT-9. Disse ble fulgt av 40 BT-9A, 117 BT-9B og 67 BT-9C. 40 fly ble også levert til den amerikanske marinen under betegnelsen SNJ-1.

BT-14 var en videreutvikling av BT-9 som ble bygget i 251 eksemplarer, hvorav 27 senere ble oppgradert til BT-14A standard. Canada opererte BT-14 under betegnelsen Yale Mk.I.

Tekniske spesifikasjoner (BT-9B)

North American T-6G Texan

• Motor: En Wright R-975-7 stjernemotor på 400 Hk
• Topphastighet: 274 km/t
• Maks. høyde: 6 020 m
• Rekkevidde: 1 420 km
• Vingespenn: 12,80 m
• Lengde: 8,39 m
• Høyde: 4,13 m
• Bestykning: 2 × 7,62 mm Browning mitraljøser

North American BC-1

Etter at USAAC i 1937 utlyste en konkurranse om en kontrakt for et nytt treningsfly oppgraderte North American sin NA-16 med blant annet større motor, opptrekkbare landingshjul og en rekke andre forbedringer og meldte den på som NA-26. Denne vant konkurransen og fikk betegnelsen BC-1. 177 BC-1 ble bygget, hvorav 30 ble ombygget for trening i instrymentflygning under betegnelsen BC-1I. BC-1A var en videreutvikling av BC-1 som ble bygget i 93 eksemplarer før betegnelsen ble endret til AT-6.

Tekniske spesifikasjoner BC-1

• Motor En Pratt & Whitney R-1340-49 stjernemotor på 600 hk
• Topphastighet: 333 km/t
• Maks. høyde: 7 345 m
• Rekkevidde: 1 070 km
• Vingespenn: 13,10 m
• Lengde: 8,44 m
• Høyde: 4,26 m
• Bestykning: 2 × 7,62 mm mitraljøser

Varianter

North American AT-6 Texan

I 1940 bestemte USAAC seg for å slutte å bruke betegnelsen BC (Basic Combat) og erstatte den med AT (Advanced Trainer), forskjellen mellom BC-1A og de ni første AT-6 som ble levert lå dermed bare i navnet.

• AT-6

Egentlig identiske med BC-1A. De ni første AT-6 var faktisk bare de ni siste av en bestilling BC-1A. De ytterligere 85 AT-6 som ble produsert hadde bare små endringer fra de ni første.

• AT-6A

Som AT-6 men med små endringer. I alt 1 847 fly ble bygget. 298 av disse ble overført til den amerikanske marinen under betegnelsen SNJ-3. Etter 1948 fikk AT-6A betegnelsen T-6A. De første AT-6A ble levert til USAAC 27. september 1940.

• AT-6B

Ny motor, en R-1340-AN-1, standardisert bestykning og opsjon for bombelast. 400 bygget, det første ble levert 12. januar 1942. Minst femti AT-6B ble levert til forskjellige latinamerikanske land (f.eks. fire til Uruguay). Denne versjonen var ettertraktet av en rekke mindre flyvåpen etter den andre verdenskrig på grunn av dens våpenkapabilitet. Minst ni ble kjøpt av Sverige mellom 1951 og 1953.

• AT-6C

Som AT-6B, men med utstrakt bruk av alternative metall-legeringer og balsatre for å spare aluminium. 2 970 ble bygget og ble levert fra 12. februar 1942. Av disse ble 747 levert til RAF som Harvard Mk.IIa hvorav 436 gikk til Sør-Afrika. Ellers ble blant annet 53 fly levert til New Zealand i desember 1942 og 149 til Sør-Rhodesia i januar 1943. AT-6C fikk betegnelsen T-6C etter 1948.

• AT-6D

Som AT-6B men med et 24V elektrisk system. 4 388 ble bygget og levert fra 22. juli 1943. 537 av disse ble levert til RAF som Harvard III. De som ble levert til den amerikanske marine fikk betegnelsen SNJ-5.

• AT-6F

En lettere modifisert versjon av AT-6D med blant annet styrket skrog. 956 ble bygget hvorav 411 ble levert til den amerikanske marine under betegnelsen SNJ-6. Ble T-6F etter 1948.

• A-27

Versjon beregnet som angrepsfly utstyrt med en R-1820-75 stjernemotor på 785 hk, en bestykning på fem 7,62 mm mitraljøser (to i nesen, to i vingene og en i bakre del av cockpit) og fester under vingene for en bombelast på opptil 200 kg. 52 fly ble produsert, inkludert 30 for Brasil, 12 for Chile og 10 for Thailand. De siste 10 ble holdt tilbake og levert til USAAC som A-27.

Tekniske spesifikasjoner (AT-6D)

• Motor: En Pratt & Whitney R-1340-AN-1 stjernemotor på 550 hk
• Topphastighet: 330 km/t
• Maks. høyde: 6 555 m
• Rekkevidde: 1 207 km
• Vingespenn: 12,80 m
• Lengde: 8,99 m
• Høyde: 3,58 m
• Bestykning: 2 × 7,62 mm mitraljøser og fester for bomber under vingene

North American T-6 Texan

• T-6G

Felles betegnelse på 2068 forskjellige modeller av AT-6 som ble modernisert og standardisert mellom 1949 og 1953.

• LT-6G

97 T-6G modifisert for overvåkning av slagfelt og FAC ( Forward Air Control ). Mange av disse ble brukt av det amerikanske flyvåpenet under Koreakrigen.

• T-6H

Betegnelse brukt på CCF Harvard Mk.IV overført til det italienske flyvåpenet.

• T-6J

Betegnelse brukt på 285 CCF Harvard Mk.IV overført til henholdsvis de belgiske, franske og vesttyske flyvåpen.

North American Harvard

Harvard Mk.IIa

Harvard var det britiske og kanadiske navnet på AT-6 Texan, og de fleste versjonene tilsvarte amerikanske versjoner. En Harvard IIb ( KF183 ) er fremdeles i aktiv tjeneste med DERA ( Defence Evaluation and Research Agency ).

• Harvard Mk.I

Britisk betegnelse på 400 NA-49 som ble levert fra 1938.

• Harvard Mk.II

450 NA-76 opprinnelig bestilt av Frankrike, men tatt over av RAF etter at Frankrike falt i 1940.

• Harvard Mk.IIa

747 AT-6C som ble overført til RAF.

• Harvard Mk.IIb

Britisk betegnelse på AT-16

• Harvard Mk.III

532 AT-6D som ble overført til RAF.

North American Harvard i norsk tjeneste

34 Harvard II/IIb ble overtatt fra RAF i 1945 og ytterligere 5 SNJ 3/4 i 1948. Disse tjenestegjorde i luftforsvaret fram til 1955/56 da de fleste gjenværende flyene ble overlatt til Tyrkia.

Produksjon i andre land

• Australia
  • Commonwealth Wirraway

NA-33 produsert under lisens i Australia fra 1938. Produkjonen inkluderer 40 Wirraway I, 580 Wirraway II og 135 Wirraway III.

• Japan
  • Watanabe K10W1

26 kopier av NA-16 produsert i 1941. Utstyrt med en Nakajima Kotobuki II-kai stjernemotor på 600 hk.

• • Yokosuka K5Y1

150 fly produsert. Begge de japanske kopiene fikk kodenavnet "Oak" av de allierte.

• Canada
  • CCF Harvard Mk.IV

Versjon bygget etter krigen for det kanadiske flyvåpenet.

• • Noorduyn AT-16

1800 AT-6A bygd i Canada for britisk tjeneste. Fikk betegnelsen Harvard Mk.IIb i britisk tjeneste.

• Sverige
  • Sk 14

North American NA-16-4 bygd i Sverige, 53 av ASJA og 60 av SAAB. R-975-E3 stjernemotor på 455 hk.

• • Sk 14A

23 bygd i Sverige av ASJA. Piaggio P VIIc RC35 stjernemotor på 525 hk.

Eksterne lenker

• (en) North American T-6 Texan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) North American T-6 Texan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Norsk Harvard utstilt på Norsk Luftfartsmuseum, Bodø
• Harvard ved Flyhistorisk museum, Sola