Kjennemerke for motorkjøretøy

Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Omhandler kun norske forhold

Kjennemerke for motorkjøretøy blir utstedt av Statens vegvesen, som har ansvaret for registrering av kjøretøy i Norge. Som i de fleste land, er biler bare registrert med nummerskilt som kan identifiseres visuelt.

Skilttyper

De norske kjennemerkene finnes i følgende varianter:

A - Hvit bakgrunn, sort skrift

For biler, lastebiler, busser og lignende som betaler avgift for å kjøre på offentlige veier. Kjennemerker for biler, lastebiler, busser og så videre har to bokstaver etterfulgt av fem sifre. Mellom bokstavene og sifrene klebes et kontrollmerke (oblat) som viser at alle forhold knyttet til kjøretøyet var i orden da merket ble utstedt: Årsavgiften er betalt, forsikringen er i orden, EU-kontroll er godkjent og kjøretøyet er ikke begjært avskiltet. Motorsykler, mopeder, mopedbiler, tilhengere, campingvogner og lignende har skilt med to bokstaver og fire sifre. Disse er det ikke oblat på.

B - Sort bakgrunn, gul skrift

Anleggsskilt. Disse skiltene er for kjøretøy som er godkjente, men som aldri kjører på offentlige veier. Dette omfatter traktorer, snøscootere, ulike typer kjøretøy på flyplasser og havner, og så videre. Slike kjøretøy betaler ikke veiavgift, og har derfor ikke noe avgiftsmerke. Kjøretøy på Svalbard bruker også slike skilt, da alle veiene er privateide. Skilt av type B følger samme bokstavkode og tallnummerering som type A.

C - Sort bakgrunn, hvit skrift

Rallyskilt. Disse skiltene er for kjøretøy som skal brukes til bilsport. Man kan kjøre lovlig på veien til og fra trening eller konkurranse. Det må betales årsavgift og ansvarsforsikring, men man slipper avgiften ved registrering, og betaler bare merverdiavgift på kjøpet. Det er også krav om at man har personlig lisens fra en NMF-klubb. Under kjøring må man ha med vognkort, lisens og bekreftelse fra klubben på treningstider.

D - Oransje bakgrunn, sort skrift

Militære kjøretøy. Disse betaler ikke veiavgift og har ikke kontrollmerke. Registreringsnummeret har kun fem sifre, uten bokstaver foran. Tilhengere kan ha fire sifre.

E - Oransje bakgrunn, rød skrift

Militære prøveskilt. Brukes i dag kun av to avdelinger, og består av tre tegn (FMU eller T-U) og tre siffer. FMU = forsvarsmuseet T-U = test og utvikling

F - Grønn bakgrunn, sort skrift

For varebiler klasse 2 som betaler veiavgift, men som ikke er for passasjertransport. De kan bare ha to eller tre sitteplasser, og er primært innrettet på transport av gods, pakker, verktøy, utstyr og lignende. Slike biler betaler en lavere avgift enn de som har skilttype A. De har også kontrollmerke på skiltene, og har aldri bakseter. I likhet med type A, har disse skiltene to bokstaver etterfulgt av fem sifre. Hvem som helst kan eie en bil med grønne skilt.

G - Blå bakgrunn, gul skrift

Disse skiltene er for Corps Diplomatique. De brukes på offisielle biler fra utenlandske ambassader og konsulater. De har alltid bokstavkombinasjonen CD etterfulgt av fem sifre. De to første sifrene angir hvilket lands ambassade bilen er fra. Storbritannias, Israels og USAs ambassade sluttet å bruke disse skiltene i henholdsvis 2002 og 2001, og bruker nå vanlige Oslo-skilt.

H - Rød bakgrunn, sort skrift

Midlertidige skilt. Denne typen skilt brukes ofte av forhandlere på kjøretøy som brukes til prøvekjøring. De kan også brukes i tiden mellom grensekontrollen og godkjenningen av biler som importeres fra utlandet. Hvis man trenger et midlertidig bilskilt av andre grunner, kan man søke om dette. De midlertidige skiltene har to bokstaver etterfulgt av tre sifre, samt datoen de er gyldige. Tidligere var skiltene vanlige skilt. Nå har man gått over til å bruke klistremerker i stedet. Når man kjører med midlertidige skilt skal man ha med en godkjent kjøreseddel med navnet på sjåfør påskrevet. I tillegg har man vanligvis ikke lov å ha med andre personer eller transportere gods. Eneste unntak er dersom transport av personer og gods er nødvendig for å kunne utføre testen, eller dersom vegvesenet krever det i forbindelse med registrering.

I - Rød bakgrunn, hvit skrift

Prøveskilt. Dette er skilt som brukes når man skal prøvekjøre et kjøretøy hos en forhandler. Skiltene består av to bokstaver etterfulgt av to siffer. Prøveskilt er en variant av midlertidige skilt, og går under samme regelverk. Prøveskilt for tilhengere har også to bokstaver etterfulgt av to siffer etterfulgt av bokstaven "T".

Kontrollmerke (oblat)

Norskregistrerte motorkjøretøy skal ha kontrollmerker som bevis på at det på utstedelsestidspunktet ikke foreligger vedtak om bruksforbud og inndragning av kjennemerker med hjemmel i vegtrafikkloven § 36. Betalt årsavgift for motorkjøretøy, betalt lovpliktig trafikkforsikring og gjennomført godkjent, periodisk kjøretøykontroll (EU-kontroll) er vilkårene som må være oppfylt, for at det skal skrives ut kontrollmerker fra veimyndighetene. Merkene sendes ut i posten til alle bileiere som har oppfylt vilkårene. Merket har en strekkode som brukes til avlesning. Merket skifter farge hvert år; det rulleres mellom rødt, gult og blått. Et kjøretøy med feil farge på avgiftsmerket kan få skiltet fjernet av politi eller tollvesen. Hvis man får skilter på bilen etter utsendelsen av årets oblater får man den «gamle typen» uten strekkode og med skiltnummeret påskrevet for hånd med vanlig penn.

Nasjonalitetsstripe

1. november 2006 kom en ny type kjennemerker som har en blå nasjonalitetsstripe på venstre side. Stripen har et norsk flagg og bokstaven «N» i samme stil som flere mellomeuropeiske land før de ble medlemmer av EU. Dette skiltet koster noen kroner mer enn skilt uten nasjonalitetsstripe, og derfor er det fremdeles mulig å velge vanlige skilt uten nasjonalitetsstripen.

Produksjon av bilskilt

Produksjonen av kjennemerker er strengt kontrollert av myndighetene. Et kjennemerke kan utstedes først etter at søknaden og registreringen er godkjent. Hvis et skilt blir stjålet, blir det ikke utstedt et nytt før det er gjennomført en politietterforskning.

Alle skilt, med unntak av type H, ble produsert i aluminium frem til 1. januar 2009. Vegvesenet byttet da til en svensk produsent av plastskilt til en femtedel av prisen. Fra og med 2012 gjeninnføres aluminiumsskiltene siden plastskiltene kan sprekke under kalde forhold eller hvis de treffer noe. Dimensjonene og skriften forblir uforandret.

Bokstavkoder

Kjennemerkene, bortsett fra type D og E, starter med en bokstavkombinasjon med to tegn. Bokstavkombinasjonen på vanlige kjennemerker forteller vanligvis hvor i landet kjøretøyet ble registrert første gang, og kan senere ikke endres (ved tap/tyveri kan en ny bokstav og talkombinasjon tildeles). Nytt fra 2007 er at man kan velge hvilket sted man ønsker bokstavkombinasjon fra ved førstegangsregistrering, uten noen form for begrunnelse. Man får da den bokstavkombinasjonen som for øyeblikket er i bruk på det valgte stedet.

Spesielle bokstavkoder er:

• CD: Corps Diplomatique
• EL: Kjøretøy som går på elektrisitet
• GA: Kjøretøy som går på gass, vanligvis LPG (Liquified Petroleum Gas)
• HY: Kjøretøy som går på hydrogen

Geografiske assosiasjoner gjør at det er knyttet til en viss prestisje til en del bokstavkombinasjoner. Dette gjelder spesielt kodene for Bærum (BL-BS), og flere luksusbiler solgt til personer i Oslo og Drammen har blitt registrert med bærumskodene.

Den følgende tabellen gir en oversikt over de geografiske bokstavkombinasjonene :

Sted	Fylke	Bokstavkoder
Halden	Østfold	AA AB AC
Fredrikstad	Østfold	AF AH AR AS AT AU AV AW
Sarpsborg	Østfold	AD AE
Mysen	Østfold	AJ AK AL AN AP
Moss	Østfold	AX AY AZ BA BB FN
Drøbak	Akershus	BC BD BE BF BH BJ BK
Asker og Bærum	Akershus	BL BN BP BR BS BT BU BV BX BY BZ CA CB
Romerike	Akershus	CC CE CF CH CJ CK CL CN CP CR CS CT CU
Jessheim	Akershus	CV CX CY CZ
Oslo	Oslo	DA DB DC DD DE DF DH DJ DK DL DN DP DR DS DT DU DV DX DY DZ EA EB EC ED EE EF EH EJ EK EN EP ER ES ET EU EV EX EY EZ FA FB FC FD FE
Hamar	Hedmark	FS FT FU FV FX FY FZ HA
Elverum	Hedmark	HB HC HD HE
Tynset	Hedmark	HF HH
Kongsvinger	Hedmark	HJ HK HL HN HP HR
Lillehammer	Oppland	HS HT HU HV HX
Otta	Oppland	HZ JA JB
Gjøvik	Oppland	JC JD JE JF JH JJ JK JL JN JP
Fagernes	Oppland	JR JS JT
Ringerike	Buskerud	JU JV JX JY JZ KA
Hallingdal	Buskerud	KB KC KD
Drammen	Buskerud	KE KF KH KJ KK KL KN KP KR KS
Kongsberg	Buskerud	KT KU KV KX KY
Horten	Vestfold	KZ LA LB LC LD
Tønsberg	Vestfold	LH LJ LK LL LN LP LR
Larvik	Vestfold	LS LT LU LV LX NA NB NC
Sandefjord	Vestfold	LY LZ
Skien	Telemark	ND NE NF NH NJ NK NL NN NP NR NT NU
Notodden	Telemark	NV NX NY NZ
Rjukan	Telemark	PA PB
Arendal	Aust-Agder	PC PD PE PF PH PJ PK
Setesdal	Aust-Agder	PL LF
Kristiansand	Vest-Agder	PN PP PR PS PT PU PV
Mandal	Vest-Agder	PX PY PZ RC RD
Flekkefjord	Vest-Agder	RA RB
Stavanger	Rogaland	RE RF RH RJ RK RL RN RP RR RS RT RU RV RX RY
Egersund	Rogaland	RZ SA SB
Haugesund	Rogaland	SC SD SE SF SH SJ SK SL
Bergen	Hordaland	SN SP SR SS* ST SU SV SX SY SZ TA TB TC TD TE
Voss	Hordaland	TF TH TJ TK
Stord	Hordaland	TL TN TP TR
Odda	Hordaland	TS TT TU
Førde	Sogn og Fjordane	TV TX TY TZ
Nordfjordeid	Sogn og Fjordane	UA UB
Sogndal	Sogn og Fjordane	UC UD
Ålesund	Møre og Romsdal	UE UF UH UJ UK UL UG
Ørsta	Møre og Romsdal	UN UP
Molde	Møre og Romsdal	UR US UT UU UV
Kristiansund	Møre og Romsdal	UX UY UZ VA
Sunndalsøra	Møre og Romsdal	VB VC
Trondheim	Sør-Trøndelag	FP VD VE VF VH VJ VK VL VN VP VR
Støren	Sør-Trøndelag	VS VT VU VV
Orkdal	Sør-Trøndelag	VX VY VZ
Brekstad	Sør-Trøndelag	XA XB XC
Steinkjer	Nord-Trøndelag	XD XE XF XH XJ
Levanger	Nord-Trøndelag	XK XL
Stjørdal	Nord-Trøndelag	XN XP
Namsos	Nord-Trøndelag	XR XS XT XU
Mosjøen	Nordland	XV XX XY XZ
Mo i Rana	Nordland	YA YB YC YD
Bodø	Nordland	YE YF YH YJ
Fauske	Nordland	YK YL
Narvik	Nordland	YN YP YR YS
Svolvær	Nordland	YT YY
Sortland	Nordland	YU YV YX
Storslett	Troms	FK
Harstad	Troms	YZ ZA ZB
Tromsø	Troms	ZC ZE ZH ZK ZL
Svalbard	Troms	ZN
Finnsnes	Troms	ZD ZF ZJ
Vadsø	Finnmark	FR LE ZP ZR
Kirkenes	Finnmark	ZS
Alta	Finnmark	ZT ZU ZV ZW ZY
Hammerfest	Finnmark	ZX
Lakselv	Finnmark	ZZ

* SS ble ikke tatt i bruk på 5-sifrede registreringsnummer, hovedsakelig for å unngå å skape assosiasjoner med SS (Schutzstaffel) fra 1930- og 1940-årenes Nazi-Tyskland. SS er derimot i bruk for 4-sifrede registreringsnummer, dvs for motorsykler, traktorere, tilhengere osv.

NS blir heller ikke tatt i bruk, da disse bokstavene forbindes med det norske, nasjonalsosialistiske partiet Nasjonal Samling.

Bokstavene G, I, M, O, Q, W, Æ, Ø og Å brukes ikke på grunn av likheten med andre bokstaver eller sifre. Unntakene er i kombinasjonene GA, AW, UG, ZW, RW.

Corps Diplomatique

Oversikt over hvilke land ulike ambasadeskilt tilhører. De to første sifrene etter CD angir landet.

Irak

Tallkode	Land
10	USA (avviklet i 2001, kjører nå med vanlige oslo-skilt)
11	Argentina
12	Afghanistan
14	Belgia
15	Brasil
16	Storbritannia (avviklet i 2002, kjører nå med vanlige oslo-skilt)
17	Bulgaria
20	Canada
21	Chile
22	Columbia
23	Cuba
24	Costa Rica
26	Danmark
28	EU delegasjon
29	Egypt
30	Ecuador (Ikke i bruk)
31	Estland
33	Finland
34	Frankrike
35	United Nations Development Programme
37	Hellas
40	India
41	Indonesia
42	Iran
43	Island
44	Israel (avviklet i 2002, kjører nå med vanlige oslo-skilt)
45	Italia
48	Japan
49	Serbia (tidligere Jugoslavia,Serbia og Montenegro)
51	Kasakhstan
52	Kina
53	Sør-Korea
54	Nord-Korea (ikke lenger i bruk)
55	Kroatia
56	Marokko
57	Mexico (ikke i bruk siden juli 2002)
60	Nederland
62	Pakistan
63	Panama (ikke lenger i bruk)
64	Polen
65	Portugal
66	Palestina (delegasjon)
68	Romania
71	Russland (også konsulatet i Kirkenes)
72	Spania
73	Sveits
74	Sverige
75	Sør-Afrika
76	Thailand
77	Tsjekkia
78	Tyrkia
79	Den tyske demokratiske republikk (ikke lenger i bruk)
80	Tyskland
81	Tunisia
82	Ukraina
83	Ungarn
86	Venezuela
89	Østerrike
90	Slovakia
91	Litauen
92	Guatemala
93	Bosnia-Hercegovina (konsulat)
94	Latvia
95	Sudan
96	Sri Lanka (konsulat)
97	Irland

Historie

De første kjennemerker uten bokstaver (1. april 1900 - 31. mars 1913)

De første bestemmelser om bruk av motorvogner og kjennemerker i Norge kom ved kongelig resolusjoner 24. juli og 2. september 1899 og trådte i kraft fra 1. april 1900.

Resolusjonene innførte et enkelt nummersystem. For Kristiania og Trondhjem ble bestemmelsene tatt inn i politivedtektene. Kun ett skilt bak var påkrevd. Skiltene hadde 20 cm høye sifre i hvit farve på sort bunn. For amtene var kravet bare et skilt på venstre side av automobilen som viste eiers navn og adresse. Dette var ikke lesbart i fart, men problemet var ikke stort i 1899; landets eneste bil i bruk var i Stavanger. I 1904-1906 kom nye regler for amtene. Automobiler skulle nå ha et skilt bak med sifre på 12 cm og eiers hjemsted med bokstaver på 6 cm. Hvert amt førte sine egne registre med hver sine nummerserier. Eieren kunne selv lage skiltet eller få det laget av skiltmaler. Ved registrering ble skiltet påsatt en blyplombe av politikammeret.

Schous Bryggeri ble 23. mai 1900 tildelt kjennetegnet «1» i Kristiania amt på sin «ølvogn», en tosylindret Daimler som veide 2 152 kg og kunne transportere 1 445 kg bryggeriprodukter. Den ble den første bil i Norge med kjennemerke, men den var ikke den første bil i Norge. De 2 første biler som kom til Norge var allerede ute av bruk og ble derfor ikke ført inn i registeret.

Motorsykler var ikke registreringspliktige på samme måte som automobiler. Derimot var det registreringsplikt for sykler i flere amter, og endel motorsykler er ført i disse registre.. Praksis var svært forskjellig mellom amtene.

De aller fleste bilene som kom til landet ble solgt nye i Kristiania og registrert her, selv om eier bodde annet sted i landet. Ved eiers flytting beholdt de også ofte sitt kjennetegn. Ved eierskifte eller opphugging ble numrene meldt ledige og brukt om igjen.

Kjennemerker med enkel bokstav (1. april 1913 - 31. mars 1971)

En ny lov om veitrafikk og et nytt registeringssystem ble innført fra 1. april 1913 (kgl res av 18. mars 1912). Registrering ble overført fra amtmannen til politiet. Det ble opprettet et sentralt, landsomfattende understellsregister. Kjennetegnene fikk én bokstav for amtet (senere fylket) hvor kjøretøyet var registrert, etterfulgt av inntil 3 sifre. Amtmannen hadde ansvaret for å fordele nummerseriene (0-999) mellom politimestrene i amtet.

Biler skulle ha to skilt; ett foran og ett bak. Skiltene hadde sorte tegn på hvit bunn, og bindestrek mellom bokstav og sifre på frontskiltet. Skiltet foran skulle være 11,5 cm høyt med 7,5 cm høye tegn, og skiltet bak skulle ha en minstehøyde på 30 cm med 12 cm høye tegn. På bakskiltet skulle amtsbokstaven stå over tallene. Utover bestemmelsene om dimensjoner, var det fritt frem for bileiere, bilselgere og skiltmakere å lage det til best mulig. For å verifisere alle de forskjellige skiltene, ble blyplomber påsatt av politimyndigheten.

Motorsykler ble nå registreringspliktige. De skulle ha kun ett skilt, plassert på tvers foran. Skiltet skulle være 13 cm høyt, og tegnene skulle være 6,0 cm høye og 1,0 cm brede.

Bokstavfordelingen fra 1913

• Kristiania amt / Oslo: A
• Smaalenenes amt / Østfold: B
• Akershus amt / Akershus: C
• Hedemarkens amt / Hedmark: D
• Kristians amt / Oppland: E
• Buskeruds amt / Buskerud: F
• Jarlsberg og Larviks amt / Vestfold: G
• Bratsberg amt / Telemark: H
• Nedenes amt / Aust-Agder: I
• Lister og Mandals amt / Vest-Agder: K
• Stavanger amt / Rogaland: L
• Bergen amt / Bergen: O
• Søndre Bergenhus amt / Hordaland: R
• Nordre Bergenhus amt / Sogn og Fjordane: S
• Romsdals amt / Møre og Romsdal: T
• Søndre Trondhjems amt / Sør-Trøndelag: U
• Nordre Trondhjems amt / Nord-Trøndelag: V
• Nordlands amt / Nordland: W
• Tromsø amt / Troms: X
• Finmarken amt / Finnmark: Y

Fordeling av nummerserier

I alle amter/fylker ble nummerserier fordelt mellom politidistriktene av amtsmannen, og mellom grupper av kjøretøy av politimestrene. Kongehuset fikk allerede på dette tidspunkt tildelt nummerserien A-1 til A-9. Øvrige faste tildelinger i Kristiania:

• A-10 – A-20: Kristiania kommune (denne serien ble overført til Kongehuset mellom 1923 og 1925).
• A-20 – A-29: Diplomater
• A-30 – A-199: Motorsykler
• A-200 – A-399: Drosjer
• A-400 – osv: Private biler

Som eksempel ble seriene i Lister og Mandals amt fordelt slik mellom politikammerne:

• Christianssand politikammer: K-1 – K-199
• Mandal politikammer: K-200 – K-299
• Flekkefjord politikammer: K-300 – K-399

I Nordre Trondhjems amt ble seriene fordelt annerledes:

• Namsos politikammer: Partall (V-2, V-4, V-6 osv)
• Inntrøndelag politikammer: Oddetall (V-1, V-3, V-5 osv)

Endringer 1913 - 1942

Nummerfordelingen, både i hovedstaden og øvrige distrikter, ble endret flere ganger mellom 1913 og 1940. En sterk økning i antall biler etter 1. verdenskrig førte til at nummerseriene måtte utvides til 5 sifre.

Biler som tilhørte brannvesenene ble ikke tatt inn i det ordinære registeret, men ført i egne protokoller med egne nummerserier. Eksempler på skilter er K-BV-1 i Kristiansand, I-AB-1 i Arendal og D-B-1 i Drammen.

Biler tilhørende diplomatiet ble registrert på ordinære skilter i egen nummerserie. Bilene hadde i tillegg et ovalt skilt med teksten CD eller CC i sort på hvit bakgrunn.

Ny lov om motorvogner ble vedtatt 20. februar 1926. Loven med nye forskrifter trådte i kraft fra 1. januar 1927. Motorsykler skulle nå ha to skiltplater. Den fremre skulle plasseres på langs av skjermen, den bakre på tvers. Enkelte biler brukt i næring fikk undertekst på skiltet. Blant undertekstene kan «rutevogn», «turvogn», «leievogn» og «drosche/drosje» nevnes, alle betegnelsene skrevet med versaler.

I 1929 ble det innført støpte skilt. Det var flere produsenter, så standardiseringen ble ikke gjennomført helt og fullt. Man så både skilt med tegn støpt i ett med bakplaten og andre skilt med tegn naglet til standard bakplater. Bakplatene varierte fra helt glatt til kuplet og smårutete.

Vestfold fylke tok i bruk bokstaven Z fra 20. april 1929. Frem til nyttårsskiftet 1930/1931 ble alle skilt byttet ut slik at bokstaven G var ugyldig fra 1. januar 1931. Det hadde vist seg at bokstavene C og G var lette å forveksle i trafikken.

Endringer 1942 - 1971

Nye forskrifter om motorvogner ble innført fra 1. juli 1942. Bokstaven Q (§ 53) ble innført og benyttet ved midlertidig registrering av ufortollede biler.

Militære kjøretøy fikk fra juni 1945 egne kjennemerker med sorte tegn på gul bunn. De første norske styrkene som kom over grensen fra Sverige hadde kjøretøy registrert på svenske militære kjennemerker med sort skrift på gul bunn. Disse ble forbilde for de norske militære kjennemerkene. Bak sifrene hadde kjennemerkene et bokstav som anga hvilken våpengren som disponerte kjøretøyet;

• H = hæren (0000-H)
• S = sjøforsvaret (0000-S)
• L = luftforsvaret (0000-L)

Bruk av bokstaver opphørte før 1960.

I 1947 ble systemet modernisert noe og skiltplatene standardisert. Bilsakkyndige kjøpte nå selv inn skiltene og utleverte dem ved registrering. Bruk av kontroll-plombe opphørte. Skiltplatene ble nå laget i aluminiumsplater med pregede tegn, men innføringen av disse over hele landet tok tid, sannsynligvis varte overgangsperioden til langt ut i 1950-årene.

I 1958 hadde Oslo kommet opp i så mange registrerte biler at det ble vurdert å innføre sekssifrede kjennemerker. Man fant at dette var lite lesbart og valgte i stedet et system med nummer uten bokstav. Tallene ble gruppert to og to, såkalte «telefonnumre», 00-00-00. Systemet sprakk noen få år senere da man fikk samme problem i Akershus. Nå var muligheten med «telefonnumre» oppbrukt, og de vanskelig lesbare, seks-sifrede nummerne var i bruk i noen fylker frem til nytt system kom i 1971(C-000000).

I 1962 fikk Svalbard bokstaven P.

Skiltplatene fantes i disse fargekombinasjoner:

• Hvit bunn, sorte tegn: kjøretøy godkjent for offentlig vei
• Sort bunn, gule tegn: kjøretøy ikke godkjent for offentlig vei
• Gul bunn, sorte tegn: militære kjøretøy
• Gul bunn, røde tegn: militære prøveskilt
• Grønn bunn, hvite tegn: landbruksmaskiner og traktorer
• Rød bunn, hvite tegn; prøveskilt
• Lys blå bunn, sorte tegn: utlåns-skilt ved registrering. Brukt i påvente av at nye skiltplater skulle leveres fra fabrikken.

Ordinær bruk av fylkesbokstaver opphørte 31. mars 1971.

Fylkesbokstavene ble igjen tatt i bruk i begrenset grad fra juni 1991. Biler som tidligere har vært registrert på kjennemerker med fylkesbokstaver eller importerte biler av årsmodell 1970 eller eldre kan etter eiers ønske registreres på kjennemerker med fylkesbokstav. Alle tidligere brukte bokstaver, unntatt P og Q, kan benyttes sammen med 3-6 sifre i alle mulige kombinasjoner. Også "telefonnummerskilter" (00-00-00) kan velges. Skiltene følger bilen ved eierskifte.

Kjennemerker med doble bokstaver (fra 1. april 1971)

Dagens skiltsystem ble innført fra 1. april 1971. Tildelt nummer følger nå kjøretøyet ut dets levetid, og resirkuleres ikke. Numrene fordeles fortløpende ved registreringen. Unntak er gjort for kongehuset, som fortsatt kan benytte serien A-1 til A-9 ved nyregistrering.

Siden innføringen er det gjort noen endringer i fordelingen av bokstavkombinasjoner mellom politidistriktene.

I 1994 ble det innført kontroll-oblat

1. januar 2002 ble nye skrifttyper innført, de såkalte "digitalskiltene" med sort kant ("sørgerand"). Avstanden mellom bokstaver og sifre var øket noe for å gi plass til kontrolloblat. Alle tegn var like brede og tilpasset elektronisk avlesning. Skrifttypenes lesevennlighet var ikke helt vellykket, bl.a.var A og R for like og kunne forveksles.

1. november 2006 ble skrifttypene endret igjen, og nasjonalitetsmerke (frivillig) ble innført på skiltene.

Fra 1. januar 2009 lages skiltene i plast med litt endrede skrift-typer.

Fra 1. januar 2012 lages skiltene igjen av aluminium.

Se også

• Liste over nasjonale kjennetegn på kjøretøy

Eksterne lenker

• Bilder av norske skilt og mer historisk data