Norsk veps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norsk veps
mangler bilde
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dolichovespula norwegica
(Fabricius, 1781)
Norsk(e) navn: norsk veps
Hører til: stikkvepser,
broddvepser,
årevinger
Habitat: på land
Utbredelse: Europa
?

Norsk veps (Dolichovespula norwegica) er en art i familien stikkeveps.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Norsk veps er utbredt i Europa. I Norge finnes den over hele landet, og er en av de vanligste norske stikkevepsene.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Norsk veps varierer i størrelsen og dronningen er mellom 15-19 millimeter lang. Arbeidere er 12-15 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. De fine hårene på brystets sider er svartfarget. Bakkroppen kan ha antydning til rødfarge, særlig på de første leddene. Vingene er svakt brunlige.

Norsk veps hører til i slekten av langkinnet stikkveps (Dolichovespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne. Norsk veps kan være vanskelig å skille fra engveps. Men avstanden fra de bakreste punktøyne til hodets bakkant er mindre enn avstanden mellom de to bakerste punktøynene.

Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan kan få allergiske reaksjoner.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Norsk veps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.

Norsk veps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger kulerunde, lysegrå bol, som ligner på bolet til engveps. Bolet henger ned og bygges i trær, men også i fuglekasser, under takutstikk og hulrom i hus. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parrer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.

Litteratur[rediger | rediger kilde]