Norsk Forurensningskontroll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Norsk Forurensningskontroll AS (forkortet NFK), var et spesialisert, norsk luftfartsselskap med egen driftstillatelse og en flåte på fire de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter flyindivider. Selskapet ble etablert med hovedkontor i Bodø i 1983, under ledelse av flykaptein Harald Olsen.

Hovedkontor[rediger | rediger kilde]

Selskapet hadde under hele driftsperioden hovedkontor i Bodø og hovedbase ved Bodø lufthavn, Bodø. Man samarbeidet nært med Widerøes Flyveselskap AS som også har hovedkontor i Bodø. Samarbeidet dreide seg i hovedsak om tekniske tjenester samt om mannskaper.

Påføring av dispergeringsmiddeloljeutslipp til havs[rediger | rediger kilde]

Innledningsvis planla man å operere flyene i rollen for påføring av dispergeringsmiddel på oljeutslipp til havs og miljøovervåking i denne forbindelse, som et ledd i den nasjonale miljøberedsskap. Tiltaket ble prinsipielt ønsket velkommen av myndigheter og oljeselskaper, særlig i forhold til muligheten for å åpne for oljeutvinning nord for 62° Nord. Dispergeringsmiddel bidrar til å senke overflatespenningen mellom olje og vann.

Tre baser[rediger | rediger kilde]

De opprinnelige planer for beredskapstjenesten var å ha tre flyindivider stasjonert på tre baser (Hammerfest, Bodø og Kristiansund). Flyene skulle ha en utrykningstid på 30 minutter i dagtimene og 60 minutter i nattetimene. Tester viste at fly kunne brukes for behandling av oljeutslipp opp til 5000 tonn, avhengig av oljetype. Dispergeringsmidlene skal ideelt påføres ikke mer enn to timer etter utslippet.

Eksisterende teknologi[rediger | rediger kilde]

Påføring av dispergeringsmiddel på oljesøl til havs fra fly er i dag en del av oljevernberedskapen i en rekke land. I utgangspunktet hentes teknologien fra "Agricultural Aviation" eller landbruksflyging på norsk. Daglig leder i NFK hadde flere års erfaring fra denne type virksomhet, i hovedsak i England men også i Afrika og Norge. Denne kunnskapen var utgangspunktet for etableringen og utviklingen av teknologien tilpasset norske forhold.

Politisering[rediger | rediger kilde]

Imidlertid, grunnet oljeselskapenes, Statens Forurensningstilsyn (SFT), og regjeringens tiltagende politisering av spørsmålet om miljøberedskap og finansieringen av denne, samt boring nord for 62° nord, oppnådde ikke selskapet den kontrakten for beredskapssystemet som man satset på.

Teknologiutvikling[rediger | rediger kilde]

I samarbeid med Widerøes Flyveselskap AS og den kanadiske flyfabrikken de Havilland of Canada Ltd., utviklet selskapet en unik og patentomsøkt teknologi for påføring av dispergeringsmiddel fra flytypen DHC-6/300 Twin Otter. Systemet ble utviklet ved hjelp av et innleid fly av typen fra Widerøes Flyveselskap (LN-BNS), og kalibrert og testet av det offentlige forskningslaboratoriet Warren Spring i Storbritannia, under såkalte «field trials» både ved Bodø lufthavn, Bodø og ved laboratoriet i Storbritannia.

Påføringssystemet[rediger | rediger kilde]

Påføringssystemet som NFK utviklet i samarbeid med Widerøes Flyveselskap AS og De Havilland of Canada Ltd., for flytypen De Havilland of Canada DHC-6/300 Twin Otter besto av to 1.550 liter aluminiums tanker, hver med fem separate kammer. Tankene ble trykksatt ved hjelp av overskuddsluft (bleed air). fra en av flyets to Pratt & Whitney gassturbinmotorer. Den flyoperative fordelen med selskapets unike system var at man oppnådde operasjoner uten endring av flyets tyngdepunkt. Selve påføringen av dispergeringsmiddel ble kontrollert fra flyets cockpit og styrt ved hjelp av en dataenhet hvor man kunne forhåndsinnstille påføringsrate.

Statens Forurensningstilsyn (SFT)[rediger | rediger kilde]

Statens Forurensningstilsyn (SFT) planla og gjennomførte en bredt anlagt øvelse i området rundt olje- og gassinstallasjonen «Frigg» i Nordsjøen, som et resultat av det omfattende politiske og faglige arbeidet NFK introduserte i miljøet. Øvelsen hadde som formål å teste effektiviteten av dispergeringsmiddel påført fra fly, på et faktisk oljeutslipp. Til forsøket ble SFT tilbudt bruk av NFK's fly og mannskap til en favorabel pris, men avslo. Som svar på dette reviderte NFK sitt tilbud, men også dette ble avvist av SFT. NFK valgte derfor å tilby gratis bruk av selskapets nyutviklede og godkjente utstyr, men også dette tilbudet ble avvist. I stedet gikk SFT til innleie av et mindre, britisk fly fra selskapet Harvest Air Ltd., som NFK for øvrig hadde et nært samarbeid med.

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

NFK gjorde også fremstøt på det internasjonale marked, og i samarbeid med Widerøes Flyveselskap AS og flyfabrikken De Havilland Canada. Blant annet deltok selskapet i statisk utstilling ved den internasjonale flyutstillingen Farnborough 1984 og oppnådde der en kontrakt med Esso UK, for aktiv deltagelse ved en internasjonal oljevernøvelse i det sydlige Storbritannia (Southampton).

Tilbyr transportkapasitet i det generelle marked[rediger | rediger kilde]

Når kontrakten for oljevernberedskap og overvåking uteble i Norge, valgte selskapet å tilby transportkapasitet i det generelle marked, noe som førte til investeringer i flere fly. Blant annet leiet man fly ut til det nasjonale flyselskapet i Portugal (TAP), og som i hovedsak utførte transportoppdrag på øya Madeira. Videre oppnådde man en kontrakt for understøttelse av en fransk, semi-vitenskapelig ekspedisjon med den målsetting å gå på ski fra nordspissen av Svalbard (Phippsøya i øygruppa Sjuøyane). Ekspedisjonen besto av 10 franske og kanadiske vitenskapskvinner, som undervegs skulle foreta målinger og analyse av isforholdene. Videre oppnådde man en kontrakt for elektronisk kartlegging av grunnforholdene under isbreene på Svalbard med British Petroleum, hvor utførende organ var Scott Polar Research Institute (SPRI), ved University of Cambridge i Storbritannia, samt transportmessig understøttelse av SPRI's arbeide på isdomen på Nordaustlandet. Videre gjennomførte man diverse transportoppdrag for blant annet for Norsk Hydro og Statoil. NFK forberedte også en spesifikk understøttelse av Statoils geologiske undersøkelser på Svalbard, hvor ett fly skulle stilles til disposisjon for utelandinger i forbindelse med undersøkelsene. Kontrakten ble dog kansellert kvelden før fly og mannskap skulle overføres til Svalbard for påbegynnelse av arbeidet. I tillegg finansierte NFK ett fly som gikk inn i en drylease-kontrakt med Widerøes Flyveselskap AS. Videre påtok selskapet seg oppdrag for sivile fallskjermorganisasjoner samt for universiteter i forbindelse med miljøregistreringer.

Konkurs[rediger | rediger kilde]

Selskapet ble av eierne levert til skifteretten for konkursbehandling i oktober 1986. På det tidspunkt hadde selskapet en gjeld på NOK 29 millioner, samtidig som salgbare verdier i selskapet ble estimert til NOK 21 millioner. Største kreditorer i selskapet var Sparebanken Nord med NOK 13 millioner og pant i ett flyindivid samt Kredittkassen / Fiskernes Bank med NOK 1,9 millioner. De to bankene beregnet sitt tap til ca. NOK 8 millioner.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. «Banker taper to konkurs i Bodø-selskap». NTB. 21. oktober 1986.
  2. «Fly som oljevern». Verdens Gang. 18. mai 1984. s. 11.
  3. «Fly skal tas i bruk mot oljesøl Bodø». Aftenposten. NTB. 30. november 1983. s. 16.
  4. Wego, Nina (25. mai 1984). «Kjemisk stoff mot oljeutslipp». Aftenposten s. 9.
  5. Guhnfeldt, Cato (7. september 1984). «Oljevernfly fra Norge kan bli eksportvare». Aftenposten. s. 24.
  6. Larstuvold, Ulf (2000). «Farvel, Twin Otter». Flynytt (Norsk Aero Klubb) (3).
  7. Guhnfeldt, Cato (21. januar 1986). «Norsk fly med forsyninger til polekspedisjon». Aftenposten s. 13.