Norodom Sihanouk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norodom Sihanouk i 1983

Norodom Sihanouk (khmer: នរោត្ដម សីហនុ; født 31. oktober 1922 i Phnom Penh, død 15. oktober 2012 i Beijing)[1] var sønn av Norodom Suramarit og Sisowath Kossamak, og etterfulgte sin morfar Sisowath Monivong som konge av Kambodsja 25. april 1941, men abdiserte til fordel for sin far i 1955. Han ble gjeninnsatt som Kambodsjas konge i 1993, og satt på tronen til hans sønn, Norodom Sihamoni overtok i 2004. Ved hans død var hans tittel «Konge-fader» (Khmer: Preahmâhaviraksat).

Han var ifølge Guinness rekordbok den person i verden som har hatt flest ulike titler,[trenger referanse] men disse har ikke alltid medført at han hadde den reelle makten. Den 9. november 1953, da Kambodsja ble selvstendig, til den 18. mars 1970, da han ble avsatt i et kupp av Lon Nol og generalforsamlingen, var perioden da han de facto var landets leder. Det oppsto rykter om at CIA var innblandet i kuppet i 1970, men dette har blitt benektet av USA. Av det historiske materialet som finnes bevart er det lite som peker på en aktiv involvering fra amerikansk side.

Sihanouk flyktet etter kuppet til Peking og begynte å gi sin støtte til Røde Khmer i deres kamp for å styrte Lon Nols regjering i Phnom Penh. I april 1975 falt den såkalte Khmerrepublikken og Røde Khmer tok makten med Pol Pot i spissen og Sihanouk som symbolsk statsoverhode, men uten makt. Etter ett år, den 4. april 1976, forlot han sin post. En del historikere mener han ble tvunget bort av Røde khmer. Men da Vietnam invaderte Kambodsja og avsatte Røde Khmer i 1978-1979 samarbeidet han på nytt med geriljagruppen i kampen mot vietnameserne og var fra 1982 president i Demokratisk Kampucheas koalisjonsregjering (CGDK). CGDK var en koalisjonsregjering i eksil bestående av Sihanouks Funcinpec-parti, Røde Khmer og Khmer People's National Liberation Front (KPNLF). I perioden 1979–1982 innehadde Demokratisk Kampuchea Kambodsjas plass i FN og fra 1982 til 1993 hadde CGDK plassen. Vietnam trakk seg tilbake i 1989 og fredsforhandlinger pågikk deretter mellom den vietnaminnsatte regjeringen og CGDK frem til 1991 da en overenskomst kunne underskrives i Paris. Sihanouk returnerte den 14. november 1991 etter 13 år i eksil. I 1993 ble han på nytt Kambodsjas konge.

Han meddelte den 7. oktober 2004 at han skulle abdisere og ga sin dårlige helse som grunn. Sihanouks sønn, prins Norodom Ranariddh, forsøkte å overtale sin far til å bli sittende, men dette gikk ikke. I stedet ble prins Norodom Sihamoni innsatt som ny konge i Kambodsja og han tiltrådte 29. oktober 2004.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kambodsjas gammelkonge død», VG Nett, 15. oktober 2012.


Forgjenger:
 Sisowath Monivong 
Konge av Kambodsja
Etterfølger:
 Norodom Suramarit 
Forgjenger:
 Ingen 
Statsminister i Kambodsja
(1945–)
Etterfølger:
 Son Ngoc Thanh 
Forgjenger:
 Yem Sambaur 
Statsminister i Kambodsja
(1950–)
Etterfølger:
 Krom Luong Sisowath Monipong 
Forgjenger:
 Huy Kanthoul 
Statsminister i Kambodsja
Etterfølger:
 Penn Nouth 
Forgjenger:
 Chan Nak 
Statsminister i Kambodsja
(1954–)
Etterfølger:
 Penn Nouth 
Forgjenger:
 Leng Ngeth 
Statsminister i Kambodsja
Etterfølger:
 Oum Chheang Sun 
Forgjenger:
 Oum Chheang Sun 
Statsminister i Kambodsja
(1956–)
Etterfølger:
 Khim Tit 
Forgjenger:
 Khim Tit 
Statsminister i Kambodsja
(1956–)
Etterfølger:
 San Yun 
Forgjenger:
 San Yun 
Statsminister i Kambodsja
(1957–)
Etterfølger:
 Sim Var 
Forgjenger:
 Sim Var 
Statsminister i Kambodsja
Etterfølger:
 Pho Proeung 
Forgjenger:
 Norodom Suramarit 
Statsoverhode i Kambodsja
Etterfølger:
 Cheng Heng 
Forgjenger:
 Penn Nouth 
Statsminister i Kambodsja
Etterfølger:
 Nhiek Tioulong 
Forgjenger:
 Lon Nol 
Statsoverhode i Kambodsja
Etterfølger:
 Khieu Samphan 
Forgjenger:
 Ingen 
Konge i Kambodsja
Etterfølger:
 Norodom Sihamoni