Norges Statsbaner (1996–)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For NSBs historie før 1996, se Norges statsbaner (1883–1996)
Norges Statsbaner AS
Norges Statsbaner AS
NSBs logo på Bergen stasjon
Organisasjonsform Aksjeselskap[1]
Nøkkelopplysninger 984661177
Etablert 1. juli 2002[2]
Datterselskap(er) NSB Gjøvikbanen, Svenska Tågkompaniet, Nettbuss, Rom Eiendom, CargoNet, Arrive, Mantena
Hovedkontor Prinsens gate 7–9, Oslo
Bransje Jernbane
Styreleder Ingeborg Moen Borgerud[3]
Adm. dir. Geir Isaksen[4]
Nettside nsbkonsernet.no
NSB type 73 i ekspresstog 41 ved Krogstadsanden rett nord for Støren, 30. august 2008

Norges Statsbaner AS[5] (NSB) er den største aktøren innen passasjertransport på jernbanen i Norge. NSB er eid av staten ved Samferdselsdepartementet.

NSB ble omdannet i 1996 da den daværende virksomheten ble delt opp i NSB BA (begrenset ansvar) og Jernbaneverket. Jernbaneverket overtok da ansvaret for infrastrukturen (skinner, signaler, sporveksler osv.), mens NSB fortsatte å drive passasjertransport. Godstrafikkdelen i gamle NSB ble skilt ut under navnet NSB Gods AS.

2002 var i likhet med 1996 et lite vendepunkt for NSB da det 1. juli ble et aksjeselskap. Samme år ble teknisk vedlikehold skilt ut til et eget aksjeselskap, det samme med ekspressgodsdelen. NSB Gods ble eget aksjeselskap under navnet CargoNet.

Omdømme på 2000-tallet[rediger | rediger kilde]

NSB opplevde mye motgang i løpet av de første årene i det nye millenniet. Åsta-ulykken, mangel på lokomotivførere, hyppige forsinkelser og leverandørenes problemer med det nye togmateriellet ga selskapet et dårlig omdømme. På Handelshøyskolen BIs årlige rangering av kundenes tilfredshet med norske virksomheter, Norsk kundebarometer, har NSB oppnådd følgende plasseringer:

År Plassering
2002 97
2003 124
2004 135
2005 132
2006 97
2007 133
2008 177
2009 164
2010 179
2011 191
2012 178
2013 166

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Statsbanene (med stor S) er en eldre og litt uoffisiell betegnelse på Norges Statsbaner (NSB) og dens forløper(e).

Betegnelsen brukes om de norske jernbanene som staten hadde aksjemajoriteten i eller som var såkalte rene statsbaner. Den første statsbanene var således Hamar-Grundsetbanen, Kongsvingerbanen og Trondhjem–Størenbanen som alle ble vedtatt 3. september 1857 og åpnet mellom 1861 og 1864. Disse første statsbanene var administrative atskilte enheter på papiret og regnskapsmessig, men ble likevel driftet som større sammenslåtte enheter ut fra geografisk beliggenhet. Først fra 1. mars 1883 blir De norske statsbaner iverksatt som en egen organisasjon med sentraldireksjon i Kristiania og Lorentz Henrik Müller Segelcke som første generaldirektør frem til 1899. Navnet Norges Statsbaner kan spores tilbake til 1885 og etterhvert dukker forkortelsen «N.S.B.» opp.

Fram til 1890 ble alle statsbanene bygget som aksjebaner med både private og offentlige aksjeholdere og det ble utbetalt utbytte dersom driften gav overskudd. Staten hadde imidlertid full kontroll over disse og de hadde også aksjemajoriteten. Det var et krav om så så stor andel av private og lokale aksjonærer for at staten skulle gå inn i et baneprosjekt. Fra 1890 ble dette systemet avviklet og staten forlangte i stedet visse distriktsbidrag til et jernbaneanlegg. Samtidig startet man en avvikling av de gamle aksjebanene ved at staten gradvis innløste de ikke-statlige aksjene. Denne prosessen var fullført i 1921. Fra 1921 til 1996 var Norges offentlige jernbanenett (bortsett fra noen få privatbaner) et rent statlig foretak forvaltet gjennom statsbedriften Norges Statsbaner (NSB). I 1996 ble Norges Statsbaner delt i en infrastrukturdel kalt Jernbaneverket (JBV) og et selskap for drift av tog, Norges Statsbaner BA. Om norsk jernbanevesen etter 1996 er betegnelse Statsbanene definitivt foreldet.

Organisering[rediger | rediger kilde]

Hoveddel[rediger | rediger kilde]

NSB Persontog:

Heleide datterselskaper[rediger | rediger kilde]

Deleide datterselskaper[rediger | rediger kilde]

  • CargoNet: Ble opprettet i 2002 med basis av selskapet NSB Gods. 55 % eid av NSB, resten er eid av svenske Green Cargo
  • NSB Trafikkservice: 55 % eid av NSB. Ansvarlig for renhold av NSBs togsett

Annet[rediger | rediger kilde]

Trafikk[rediger | rediger kilde]

Det gjøres cirka 52 millioner reiser med NSB hvert år (opplysning fra januar 2012).[6] NSB og Samferdselsdepartementet inngikk 4. januar 2012 avtale om statens kjøp av persontransporttjenester fra NSB for årene 2012-2017, der strekninger, rutefrekvens og mange andre forhold er regulert.[7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]