Norges Bank

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

(Omdirigert fra Norges bank)
Gå til: navigasjon, søk
Norges Banks tidligere bygning i mai 2007. Bygningen brukes nå som museum

Norges Bank er sentralbanken i Norge. Den ble opprettet av Stortinget 14. juni 1816. Hovedoppgaven er å sikre økonomisk stabilitet i Norge ved hjelp av pengepolitiske virkemidler.

Innhold

[rediger] Bankens historie

Før 1814 var Norges sentralbankvirksomhet ledet i København. En særskilt sølvskatt ble utskrevet for å finansiere opprettelsen av en egen norsk sentralbank. Banken skulle organiseres som en oktroi, noe som omtrent tilsvarer en privateid bank, men underlagt særlover. For å unngå uønsket sammenblanding av bankvirksomhet og politikk, ble banken først lagt til Trondheim.

En berømt hendelse i bankens historie er da Ole Høiland i 1836 røvet Norges Bank for 64.000 specidaler. Tyveriet førte til at han ble dømt til slaveriAkershus festning.

Siden 1950 har staten eid alle aksjene, og siden 1985 har banken vært et forvaltningsorgan.

[rediger] Oppgaver

Norges Banks oppgaver er

[rediger] Organisasjon

Norges Bank har hovedkontor i Oslo. Det er 540 ansatte i banken (pr. 31. desember 2007).

[rediger] Ledelse

Norges Bank ledes av Hovedstyret, som består av syv medlemmer, som oppnevnes av Kongen i statsråd. Representantskapet fører tilsyn med at reglene for bankens virksomhet blir fulgt, vedtar bankens budsjett og godkjenner dens regnskaper. Det består av femten medlemmer, som velges av Stortinget. Den daglige virksomheten ledes av sentralbanksjef Svein Gjedrem og visesentralbanksjef Jan Qvigstad. Disse to fungerer også som henholdvis leder og nestleder av hovedstyret.

[rediger] Sikkerhet

Sikkerhetsavdelingen i Norges Bank er den eneste vaktstyrken i Norge som er permanent bevæpnet. Avdelingen har ansvar for sikring av områder i og rundt banken, samt de transporttjenestene som utføres av banken.I bankens hovedbygning i Oslo har Sikkerhetsavdelingen egen innendørs skytebane, som ofte lånes av politiet til skytetrening.

[rediger] Regjeringens instruksjonsmyndighet

Sentralbankloven §2 gir Kongen i statsråd, det vil si regjeringen, rett til å instruere sentralbanken, også i enkeltsaker. Denne kompetansen har imidlertid aldri vært brukt i enkeltsaker, og bare unnntaksvis til å gi generelle instrukser.


Sitat Kongen i statsråd kan treffe vedtak om bankens virksomhet. Disse vedtak kan være generelle regler eller pålegg i enkeltsaker. Banken skal ha anledning til å uttale seg før det treffes slikt vedtak. Sitat
– Sentralbankloven §2

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Se også

Personlige verktøy
Opprett en bok