Norges tekniske høgskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Norges Tekniske Høgskole)
Gå til: navigasjon, søk
Flyfoto ca 1933 over Gløshaugen og NTH

Koordinater: 63°25′10″N 10°24′9″Ø Norges tekniske høgskole (NTH) (opprinnelig «Den Tekniske Høiskole[1], så Norges Tekniske Høiskole) ble opprettet i 1910 i Trondheim. Høyskolen utdannet sivilingeniører og sivilarkitekter.

I 1968 ble NTH, Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH) og Vitenskapsmuseet slått sammen til Universitetet i Trondheim (UNIT). Stortingets hensikt om en integrering av disse institusjonene ble imidlertid i liten grad fulgt opp og NTH og AVH beholdt en stor grad av selvstyre.

I 1996 ble Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) dannet gjennom en sammenslåing av NTH, Den allmennvitenskapelige høgskole, Vitenskapsmuseet, Det medisinske fakultet, Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim til ett universitet.

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

Den høyere tekniske utdannelsen i Norge har røtter tilbake til opprettelsen av BergseminaretKongsberg i 1757. Etter opprettelsen av Universitetet i Oslo ble denne virksomheten flyttet til hovedstaden. I 1833 la offiser og stortingsmann Herman Foss frem forslaget om en «Technisk Skole» i Norge, men vedtaket om en opprettelse kom først i 1900.

NTH ble vedtatt i Stortinget 31. mai 1900. Da gledesbudskapet pr iltelegram nådde Trondheim, ble det et ad-hoc «17. mai-tog» der Brigademusikken spilte og flaggene gikk til topps. Som tomt for den nye høgskolen stod det mellom Ladehammeren og Gløshaugen. Det ble Gløshaugen og Trondheim kommune stilte en tomt på 30 000 m² til rådighet.

NTHs historie[rediger | rediger kilde]

Frem til andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Steinen som ble innmurt på Haakon VIIs kroningsdag

Planene for det nye høgskoleområdet forelå i 1903 med hovedbygning, kjemisk laboratorium, fysisk-elektroteknisk laboratorium og maskinlaboratorium til en antatt byggesum på 2 757 000 kroner (1903). En antok først et studenttall på 100 nye studenter per år, noe som senere ble nedjustert til 50 per år. Byggearbeidene kom i gang i 1905 og ved Haakon VIIs kroning 22. juni 1906 ble det murt inn en minnesten i hovedbygget som viser fremdriften. Denne finnes i underkant av vinduene i andre etasje ved det østre hjørnet.

De første professorene ble utnevnt i siste halvdel av 1909 og en ble klar over at byggearbeidene tillot oppstart av undervisningen fra høsten 1910 med professor Sem Sæland som NTHs første rektor.

Den 15. september 1910 foretok Kong Haakon VII den offisielle åpningen av Norges Tekniske Høgskole under stor festivitas, blant annet holdt Richard Birkeland en forelesning. I spissen for en tallrik forsamling som også omfattet det meste av regjeringen og Stortingets presidentskap, var han kommet for å feire at "en landssak av største betydning" endelig var realisert. Kongen understreket ved åpningen de mange års forberedelser som lå bak, og en takk til «de slekter og menn der har virket og talt for Høiskolens sak som var gått bort uten at oppleve den tekniske Høiskoles virkeliggjørelse». Allerede nå viste det seg at antagelsen om 50 studenter var for lav, 103 ble tatt opp det første året. Ved åpningen i 1910 var også «Gamle Kjemi» og «Gamle Elektro» som også ga plass til Fysisk institutt, reist. I 1912 tilkom Varmekraftlaboratoriet og i 1917 Vannkraftlaboratoriet. I 1925 fikk Fysisk institutt eget bygg. Med dette stoppet videre bygging på Gløshaugen opp til frem mot slutten av 1950-tallet. Imidlertid hadde en allerede i 1913 begynt å diskutere en skipsmodelltank. Denne kom på Tyholt først i 1937.

Helt fra starten var undervisningen inndelt i 7 fagavdelinger:

  • Arkitektavdeling
  • Bergavdeling
  • Bygningsingneniøravdeling
  • Elektroteknisk avdeling
  • Kjemiavdeling
  • Maskinavdeling (herunder skipsbygning)
  • Avdeling for almene fag (fysikk, matematikk og mekanikk)

Etter hvert som teknologien utviklet seg kom det flere linjer til.

NTH under krigen[rediger | rediger kilde]

NTHs rektorer[rediger | rediger kilde]

Arkiver[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brandt, Thomas og Ola Nordal (2010) Turbulens og tankekraft : historien om NTNU. Oslo, Pax. ISBN 978-82-530-3348-8
  • Devik, Olaf (1960) N.T.H. femti år, Norges tekniske høgskoles virksomhet 1910–1960. Oslo, Teknisk Ukeblad.
  • Hanisch, Tore J. og Even Lange (1985) Vitenskap for industrien : NTH - en høyskole i utvikling gjennom 75 år. Oslo, Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07507-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]