Norges Fredslag
Norges Fredslag er Norges eldste fredsorganisasjon, grunnlagt i 1885 av stortingsmannen Wollert Konow. Det opprinnelige navnet var Norges Fredsforening av 1885. Blant tidlige medlemmer var Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Halvdan Koht. Fredslaget hadde en sentral rolle[1] under oppløsningen av den svensk-norske unionen i 1905, sammen med den svenske søsterorganisasjonen Svenska Freds- och Skiljedomsförningen.
Fredslaget er en partipolitisk og livssynsmessig uavhengig organisasjon som ønsker å skape fred ved å utvikle fredskultur, begrense voldsmakt og arbeide med ikkevoldelig håndtering av konflikter lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
I dag arbeider Norges Fredslag blant annet med å øke oppmerksomheten rundt Norges rolle i eksport av militært materiell, International Campaign to Stop Killer Robots, fredsundervisning, fredskultur og allmen nedrustning.[2]
Styreleder er Irene Elise Hamborg, organisasjonssekretær er Kari Anne Næss. Norges Fredslag har hovedkontor i Oslo og lokallag i Kongsberg og Vestfold.
Fredsviljen[rediger | rediger kilde]
Fredsviljen (ISSN 0800-5036 eller ISSN 1890-4173) har vært medlemsblad for Norges Fredslag siden 1922, og utkommer en gang i året. Frem til 1982 het bladet Verden venter. Bladet inneholder artikler om nasjonale og internasjonale fredspolitiske nyheter, og om Norges Fredslags arbeid og prosjekter.
Redaktører av medlemsbladet[rediger | rediger kilde]
- Tommy Vad Funderud (2020–)[3]
- Kari Anne Næss (2017–2019)
- Marte Kirkevold Flatejord
- Elisabeth Didriksen
- Anders Wengen
- Michael Herzberg
- Hanne Husaas[4]
- Sigurd Lydersen (2002–2004)
- Øivind Holter (1985–)
Saker og kampanjer[rediger | rediger kilde]
Siden 2019 har Fredslaget vært engasjert i kampen mot robotvåpen, eller autonome våpensystemer, bl.a. ved å samarbeide med den internasjonale kampanjen Campaign to Stop Killer Robots, sammen med Norsk Folkehjelp og Amnesty Norge.[5][6] Robotvåpen brukes som en fellesbetegnelse på ny teknologi som åpner for at droner og missiler kan velge ut og angripe mennesker på egen hånd, ved hjelp av for eksempel kunstig intelligens.[7] Fredslaget jobber for at den norske stat skal innføre et "preventivt forbud mot utvikling og bruk av denne typen våpen"[8], sammen med de 22 andre statene som allerede har innført et slikt forbud.[9]
Tidligere ledere[rediger | rediger kilde]
- Irene Elise Hamborg (2019–) [5]
- Ragnhild Olaussen
- Marte K. Berg-Eriksen
- Hanne Husaas
- Hedda Langemyr
- Alexander Harang
- Grethe Andreassen
- Trond K. Botnen (des. 2003)
- Sigurd Lydersen (mai–des. 2003)
- Eva Nordland (1986–mai. 2003)
- Knut Sønderaal Kraft
- Olav Sætre
- O F Olden
- Carl Emil Christian Bonnevie
- Conrad Clausen
- Viggo Ullmann
- Halvdan Koht (1900–1902)
- Dikka Møller (1898–1900)[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Mats Rønning (2005). «Fredsfaar i gjentatt stri- historien om den folkelige fredsbevegelse i Norge før 1914» (PDF). Universitetet i Oslo. Besøkt 06.10.2017.
- ^ «Norges Fredslags nettsider på egne saker, besøkt 3. mars 2014.». Arkivert fra originalen 3. mars 2014. Besøkt 3. mars 2014.
- ^ «Styret». Norges Fredslag (norsk). Besøkt 28. oktober 2022.
- ^ «(PDF) Les Fredsviljen nr 2». dokumen.tips (norsk). s. 20. Besøkt 28. oktober 2022.
- ^ a b Fransson, Line (14. november 2019). «Vil ha forbud mot robotvåpen». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 5. februar 2020.
- ^ organisasjoner, Ledere i ni freds-og humanitære (22. mai 2019). «Stans norsk våpeneksport». NRK. Besøkt 5. februar 2020.
- ^ ««Det norske lovverket som regulerer Norges krigføring i utlandet trenger en innstramming»». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 5. februar 2020.
- ^ «Vi trenger et forbud mot drapsroboter». www.bt.no. Besøkt 5. februar 2020.
- ^ Grimstad, Lene (5. november 2018). «Når kommer Norge på banen?». NY TID. Besøkt 5. februar 2020.
- ^ Dikka Møller fra Norsk biografisk leksikon
