NorWave
NorWave ble lansert som begrep i forbindelse med filmfestivalen i Cannes i 1997, der Norge deltok med to filmer i sideprogrammet, for første gang på flere år. Filmene var Budbringeren av Pål Sletaune og Insomnia av Erik Skjoldbjærg, begge debutanter. Budbringeren vant Mercedes Benz-prisen. NorWave er en sammensetning av ordene Norway og Wave, der bølge i filmsammenheng ofte henviser til fremveksten av en ny generasjon filmskapere som gjør seg gjeldende med til dels et nytt filmspråk, og med internasjonal appell (jfr. den nye franske bølgen). NorWave ble aktivt brukt som begrep av markedsføringen av norsk film av Norsk filminstitutt, og ble også anvendt av enkelte internasjonale filmkritikere i forbindelse med anmeldelser og omtaler av norske filmer. Begrepet ble imidlertid kortvarig. De kommende årene var svake for norsk film, og begrepet forsvant. Det dukket opp igjen i 2006, som var et uvanlig godt år for norsk film, med deltakelse med tre filmer i sideprogrammet i Cannes: Uro av Mathias Faldbakken, Den brysomme mannen av Jens Lien og Slipp Jimmy fri av Christopher Nielsen. I tillegg vant Bobbie Peers pris for beste kortfilm med Sniffer.