Nogen unge mennesker
| Nogen unge mennesker | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Ronald Fangen | ||
| Sjanger | Roman | ||
| Utgitt | 1929[1] | ||
| Originalutgave | 1929 | ||
| Forlag | Gyldendal | ||
| Sider | 347 | ||
Nogen unge mennesker er en roman av Ronald Fangen, utgitt på Gyldendal forlag i 1929. Fangen utga en fortsettelse av romanen i Erik fra 1931.
Ronald Fangen hadde allerede under første verdenskrig, da han var i begynnelsen av 20-årene, utgitt tre romaner. Disse romanene ønsket han imidlertid ikke å ta med i sine Samlede verker. På 1920-tallet skrev han skuespill, før han på 1930-tallet igjen vendte seg til romangenren. Den første av disse romanene var Nogen unge mennesker fra 1929.
Handling[rediger | rediger kilde]
Hovedpersonene i Nogen unge mennesker er tre mennesker i 20-årsalderen som bor i Kristiania. Handlingen foregår antakelig i årene like før første verdenskrig. Nils Bang studerer jus ved universitetet og bor hjemme hos sin mor. Han har kunstneriske interesser og omgås bohemen, men klarer ikke å utrette noe, trist og livsudyktig som han er. Hans venn og studiekamerat Erik Hamre er derimot hans diametrale motsetning, en livsglad og sterk gutt fra landet. Erik ønsker å hjelpe Nils tilbake til sunnheten og livet. Astrid Storm er datter av en kunstner. Hun ønsker også å hjelpe Nils, fordi hun er forelsket i ham, og tror at hun kan frelse ham. Kjærligheten gjengjeldes imidlertid ikke av Nils, mens Erik derimot lider av kjærliget til Astrid. Ingen av dem klarer å redde ham; det ender med at han begår selvmord.
Fangen utga en fortsettelse av Nogen unge mennesker i Erik fra 1931. Her er Erik blitt en suksessfull sakfører i jobbetiden. Astrid og andre personer fra Nogen unge mennesker dukker også opp i boken.
Diskusjonsroman[rediger | rediger kilde]
Nogen unge mennesker er preget av lange dialoger. I et kapittel forekommer det for eksempel en lang diskusjon mellom Erik og en teologisk student om kristendommen. Med denne boken innførte Fangen diskusjonsromanen i norsk litteratur. Han sto særlig under innflytelse av Aldous Huxley, men han har også blitt påvirket av Thomas Manns refleksjonsroman Trolldomsfjellet[2] Enkelte av Nils Bangs trekk er lånt fra Fangens tidlige romaner, hvor man også kan finne selvmordsmotivet. Selvmordet dukker dessuten opp i romanen Duel fra 1934. Fangen hadde som ung opplevd at hans egen bror begikk selvmord.[3]
Boken finner sted cirka 1912, og fortsettelsen Erik, foregår "i krigens sidste år og i tiden umiddelbart efter". Boken legger heller ikke meget vekt på beskrivelsen av den ytre rammen omkring handlingen. Det er imidlertid klart at handlingen foregår i Kristiania. Det finnes også referanser til steder omkring i byen, slik som universitetet, Studentersamfundet, Karl Johans gate, Culmbacher Hof og Engebret. Man får vite at Erik bor ved Bondejordet (Lille Frogner). Kunstermiljøet Nils tilhører ligner senbohêmen, som Fangen selv var blitt kjent med før han fylte 20. Det er bare få henvisninger til virkelige personer, som Georg Brandes og Søren Kierkegaard.
Det siste kapitlet, som skildrer tiden etter Nils’ død, har som motto et sitat fra et dikt av Olaf Bull («Seireren»):
A, men mit hjerte i vé skriker
når nogen blandt Eder bøier sit hode
tynget av selsomme sorger, — og viker.
Nogen unge mennesker var den første av Ronald Fangens romaner som ble tatt med i Fangens Samlede verker (1948), men er ikke siden blitt gjenutgitt.
Oversettelser[rediger | rediger kilde]
Noen unge mennesker ble oversatt til svensk av Sven Stolpe og utgitt som Några unga människor av Bonniers förlag i 1930.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://snl.no/Ronald_Fangen; Store norske leksikon.
- ^ Houm (1965), s. 139.
- ^ Houm (1965), s. 131.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Philip Houm: Norsk litteraturhistorie, sjette bind. Oslo: Aschehoug, 1965.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Engelstad, Carl Frederik: Ronald Fangen. Oslo: Gyldendal, 1946.
- Groth, Helge: Hovedlinjer i mellomkrigstidens norske litteratur. John Griegs boktrykkeri, 1947.