Nattfly

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Noctuidae»)
Nattfly
Hagebåndfly, Noctua pronuba
Foto: Luis Miguel Bugallo Sánchez
Nomenklatur
Noctuidae
Latreille, 1809
Populærnavn
Nattfly
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
GruppeStorsommerfugler
Økologi
Antall arter: ca. 35 000 i verden
328 i Norge
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i

Nattfly (Noctuidae) er en familie av nattaktive sommerfugler. Nattfly utgjør den største gruppen av sommerfuglene, med 35 000 beskrevne arter. De er stort sett middelsstore til store, gjerne brunlige sommerfugler med kraftig kropp og tynne antenner. De fleste av de "møllene" som kommer til utelys i sommernettene er gjerne nattfly.

Ny klassifikasjon[rediger | rediger kilde]

Lafontaine og Fibiger (2006) publiserte en ny, fylogenetisk klassifikasjon av gruppen Noctuoidea, basert både på morfologiske og fylogenetiske undersøkelser. Deres resultater tyder på at gruppene bjørnespinnere (Arctiidae), børstespinnere (Lymantriidae) og båtspinnere (Nolidae) alle bør føres som undergrupper av Noctuidae. I denne artikkelen er likevel en mer tradisjonell inndeling fulgt, og det gjenstår å se om Lafontaine og Fibiger's klassifikasjon vil bli allment akseptert.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til store (vingespenn 1–30 cm), vanligvis kraftig bygde sommerfugler med hårete kropp. De fleste er grå eller brune på farge, men det finnes også en del mer fargerike arter. Kroppen er spoleformet, hodet er forholdsvis lite med store, fremtredende fasettøyne. Sugesnabelen er velutviklet, ofte ganske lang, labialpalpene er vanligvis ganske korte og ikke synlige ovenfra (unntatt blant andre neslenebbfly (Hypena proboscidalis)). Antennene er middels lange, vanligvis smalt fjærformede, enkelte ganger bredere. Brystet (thorax) er tett hårete, ofte med påfallende, oppstående hårtufser. Framvingene er gjerne ganske smale, avrundet trekantede, de kan variere en del i formen. De har ofte kamuflasjefarger, mange har for familien karakteristiske vingetegninger. Ved roten er det gjerne en kort, mørk lengdestrek, rotstreken. To tverrlinjer, kalt indre og ytre mellomlinje, avgrenser vingens midtfelt. De er oftest nærmere hverandre ved bakkanten enn ved framkanten. I midtfeltet nær framkanten sitter ringmerket og nyremerket, som ofte er lett synlige. Bak ringmerket er det ofte en tykk lengdestrek, tappmerket. Langs ytterkanten går det gjerne en smal, bølgete, vanligvis lys linje, bølgelinjen. Bakvingene er normalt kortere enn framvingene, avrundede. De er vanligvis annerledes farget enn forvingene, gjerne bleke, perlemorsaktige, eller gule eller røde med svart ytterkant. Bakkroppen er kjegleformet, tett kledt med nedliggende hår, ofte med en påfallende hårtufs ytterst. Beina er forholdsvis korte og kraftige. Larvene er avlange og sylindriske, som oftest nakne bortsett fra enkelte korte børster, selv om det også finnes arter med langhårete larver. De har en kraftig, markert hodekapsel, korte bein og markerte vorteføtter på noen av bakkroppsleddene. Mange er kamuflasjefarget i brunt eller grønt, men det finnes også mer fargerike arter, for eksempel den svarte og gulstripete larven til rødt hagefly (Ceramica pisi). Puppen er kort og kompakt, som oftest mørkt brunrød på farge, og finnes vanligvis fritt i et kammer i jorden, ikke i en kokong.

Verdens største vingespenn[rediger | rediger kilde]

Den uvanlige, søramerikanske arten amerikansk kjempefly (Thysania aggrippina) har det største vingespennet hos noe nålevende insekt, opptil 30 centimeter. Den finnes fra det sørlige Brasil til Mellom-Amerika, larvene går på planter i erteblomstfamilien.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nattfly har en rask og stødig flukt. De tiltrekkes gjerne av sterke lyskilder som utelamper, av søte og gjærende væsker, som sevjen fra sårede trær eller honningdugg fra bladlus. Det har derfor vært vanlig å samle dem ved hjelp av lysfeller eller sukkeråte, og de artene som ikke blir tiltrukket til disse blir gjerne oversett.

Dette hodekålet er kraftig angrepet av kålflyet Mamestra brassicae.

Både larver og de voksne er normalt nattaktive, men enkelte arter flyr også om dagen, for eksempel gammafly (Autographa gamma), gressfly (Cerapteryx graminis), brunt slåttefly (Euclidia glyphica) og grått slåttefly (Callistege mi).

Nattfly tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Flere av artene er skadedyr i skog- og landbruket, fordi larvene til flere arter lever på røtter eller blader på grønnsaker, urter og gress. Larven til gammafly (Autographa gamma) kan spise de fleste slags planter, og kan gjøre en del skade når arten forekommer tallrikt, blant annet på tomater. Hagebåndfly (Noctua pronuba), jordfly (slekten Agrotis) og mange andre har larver som lever i jorden. Disse kommer gjerne opp til overflaten om natten og kan gjøre stor skade ved å gnage av rothalsene til unge planter. De kalles "cutworms" på engelsk. Den vandrende arten Helicoverpa armigera er et alvorlig skadedyr på mais, mens kålfly (Mamestra brassicae) kan gjøre betydelig skade på kål.

Blodsugere[rediger | rediger kilde]

En del arter av nattfly lever av fruktsafter som de suger i seg. Disse har utviklet en spiss sugesnabel som de bruker til å stikke gjennom fruktskallet. I alle fall en art, vampyrfly (Calyptra eustrigata), har tatt dette et steg videre. Den bruker den spisse sugesnablen sin til å stikke gjennom huden hos forskjellige pattedyr, og suger blod. Atferden har muligens utviklet seg fra å suge svette eller tårevæske, noe mange tropiske sommerfugler gjør. Vampyrflyet finnes i India, Sri Lanka og østover til Malaysia.

Vandrere[rediger | rediger kilde]

Nattflyene er raske flyvere og noen arter kan gjennomføre lange, invasjonsaktige vandringer. Særlig kjent er gammafly (Autographa gamma), som enkelte år flyr inn til Norge i svært store mengder. Den grønne larven kan leve på en lang rekke forskjellige planter og utvikler seg ganske fort, så gammaflyet kan gå gjennom flere generasjonar på ganske kort tid.

Systematisk inndeling / europeiske slekter[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Aarvik m.fl. (2000).

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nattfly&oldid=24321471»