Nitahå-Jussi
| Nitahå-Jussi | |||
|---|---|---|---|
 Nitaho-Jussi, med kofte, barter og skyggelue intervjues av Pontus Nordling fra Finlands rundradio 1957 | |||
| Født | 16. mai 1874[1] | ||
| Død | 13. feb. 1965[1][2] (90 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skogsarbeider | ||
Nitahå-Jussi (født Johannes Johansson Oinonen 16. mai 1874 på Niitaho i Norra viggen, Värmland, død 13. februar 1965[3] i Torsby) var en skogsfinsk vandrer.
Han var sønn av Johannes Bertilsen (Bertils-Jussi fra Hof i Solør drevet av slekten som ryddet Rotberget.) Hans mor var Anna Olofsdotter av slekten Oinoinen gjennom foreldrene Olof Mickelsson og Karin Mattsdotter Oinoinen. På svensk side omtales han som Niittaho-Jussi. En tid arbeidet han i USA, hvorfra han returnerte for å drive gårdsbruket etter at faren døde. En over tyve år lang rettsprosess startet da, ettersom gården var ulovlig overtatt av andre.[trenger referanse]
Vel hjemme begynte han sine detaljerte dagbøker, og han var kjent for å beherske flere språk: Gammel-finsk, svensk, norsk og engelsk. Han er omtalt som «den siste vandreren på Finnskogen», og skal ha uttalt «Dette er mine skoger, men jeg eier dem ikke».[trenger referanse] Han ble portrettert i filmen Finnskog og trollskap (1956) med stoff fra boken av Dagfinn Grønoset (1957); samt gjest i det svenske TV-programmet Hylands Hörna. I ettertid er han minnet gjennom Niittaho-Jussis Förening i Helsingfors.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Nittaho-Jussis grav», besøkt 29. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som Johannes Johansson Oinoinen, digitaltmuseum.se, besøkt 29. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://digitaltmuseum.se/021017358852/nittaho-jussis-grav