Nissan Leaf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nissan Leaf
Nissan Leaf 001.JPG
Produsent Nissan
Produsert 2010–
Karosserityper 5-dørs Kombicoupé
Tekniske data
Lengde 4445 mm
Bredde 1770 mm
Høyde 1550 mm
Motor 80 kW Synkronmotor
Antall gir Ettgirs direktedrift
Vekt 1 521 kg

Nissan Leaf er en fem-dørs kombikupé elektrisk bil i kompaktplassen produsert av Nissan og introdusert i Japan og USA i desember 2010. Nissan oppgir en rekkevidde på 160 kilometer, dog varierer anslagene for beregnet rekkevidde fra 117 kilometer (Enviromnent protection Agency, USA) opp til 180 kilometer (Federal Trade Commission, USA). Tester utført av produsenten under forskjellige forhold ga rekkevidder på fra 76 kilometer til 222 kilometer.

Leveranser til individuelle kunder begynte i USA og Japan i desember 2010, i Irland i februar 2011 og i Storbritannia i mars 2011. Leveranser til bedriftskunder startet i Portugal i desember 2010 og salg til enkeltpersoner er forventet å starte i begynnelsen av 2011. Salget startet i Nederland sommeren 2011 og globalt salg i 2012. Leveranser til det nordiske markedet (Norge inkludert) startet 2. halvår 2011.

Den norske utsalgsprisen ved lansering var på ca. 260.000 kroner. Til sammenligning var utsalgsprisen i Japan på ¥ 3.760.000 og i USA 32.780 USD. Prisen i Storbritannia var 28.350 GBP og rundt € 35.000 i de tre andre europeiske land hvor bilen blir lansert først. Prisene inkluderer prisen på batteripakken. Mange land gir skatteincentiver eller subsidier som reduserer den effektive kostnaden for innkjøp.

Ved inngangen til 2013 senket Nissan prisen på Leaf i hele det europeiske markedet med €3.000 og i det norske markedet havnet den nominelle prisen da på ca. 230.000. Etter modelljusteringen senere på året (se under) ble prisene mer differensiert, og den mest påkostede Tekna-modellen havnet på bortimot 280.000 kroner. I mars 2014 ble det innført nye kraftige priskutt, den rimeligste Visia-modellen havnet da under 200.000 kroner i nominell pris mens Tekna-modellen ble priset til 239.000[1].

Nissan Leaf vant i 2010 Green Car Vision Award-prisen og i 2011 European Car of the Year og World Car of the Year.[2]

Amerikanske IIHS (Insurance Institute for Highway Safety) utførte i april 2011 en krasjtest av Leaf og bilen fikk den høyeste utmerkelsen, «Top Safety Pick».[3] I mai 2011 fikk bilen også høyeste karakter, 5 stjerner, i en krasjtest hos Euro NCAP.[4]

Nissan Leaf ble raskt en populær bil i Norge og i 2013 ble bilen den 3. mest solgte modellen på det norske markedet. Dette bidro også til at markedsandelen for elbiler nesten ble fordoblet: I hele 2013 ble det registrert 7882 nye personbiler med elmotor, en økning på 99,5 % i forhold til 2012 da det ble registrert 3950 nye personbiler med elmotor. Totalt ble det i 2013 solgt 4604 Leaf-biler. [5]

I 2013 ble Leaf oppgradert. Modellen ble da splittet i tre utstyrsnivåer: Visia, Acenta og Tekna (der sistnevnte er den mest påkostede). Utseendet ble noe endret i fronten ved en mer aerodynamisk grill. Det ble også gjort tekniske endringer: Ny motor og drivlinje samt en lettere batteripakke. Den norske modellen ble også utstyrt med varmepumpe til klimaanlegget. Forbedringer i den innmonterte laderen gjort det mulig å mate bilen med inntil 6,6kW og dermed mulig å fullade bilen på ca. 4 timer. Nissan innførte dessuten en batterigaranti (se under).

Design[rediger | rediger kilde]

Leafs front karakteriseres av et skarp V-formet design med store skråstilte LED-frontlykter som skaper et karakteristisk mønster av blå interne reflekser. Frontlyktene er designet for å dirigere luftstrømmen bort fra sidespeilene, noe som reduserer støy og luftmotstand. Frontlyktene bruker 50% mindre strøm enn halogenlamper. Bilens underside har paneler for å redusere luftmotstanden og gi en optimal aerodynamikk.

Motor og batteri[rediger | rediger kilde]

Nissan opplyser at bilen har en toppfart på over 150 km/t. Motorens ytelse er oppgitt til 80 kW (110 hk) og 280 newtonmeter. Uoffisielt er akselerasjonen målt til 9,9 s på 0 til 60 mph (0-97 km/t). Leaf har en front-montert elektrisk motor som driver forhjulene. Litium-ion batteripakken er på 86 megajoules (24 kWh), og er i stand til å levere opp til 90 kW (120 hk) effekt. Pakken består av luftkjølte battericeller. Elektrisk batteri og kontrollmodul veier tilsammen 300 kilo med et vekt-ytelsesforhold på 140 Wh/kg. I en test utført av det amerikanske EPA (Environmental Protection Agency) ble energiforbruket målt til 765 kJ/km, noe som motsvarer et bensinbilforbruk på omlag 2,4l/100km.

Batteripakken er ventet å beholde 70 % til 80 % av opprinnelig kapasitet etter 10 års bruk, men faktisk levetid avhenger av hvor ofte hurtiglading (440-volt) brukes, og også av miljøfaktorer. Nissan innførte garanti på batteriene i 2013 som garanterte at batteriets kapasitet fortsatt skal være "minst ni av tolv streker etter en periode på fem år eller ved kjørte 100.000 km" (9 av 12 tilsvarer 75%). Batteripakken består av 48 moduler, hver bestående av fire celler. Pakken er produsert av Automotive Energy Supply Corporation (AESC) – et joint venture-selskap mellom Nissan, NEC og NEC Energy Devices. Det er anslått at den nominelle kostnaden for selve batteripakken ligger på omlag 95 000 NOK (mai 2010).

Siden batteriet er den tyngste delen av bilen, er det plassert under baksetet for å holde tyngdepunktet så lavt som mulig. Dette gir også en økt strukturell stivhet i forhold til en konvensjonell femdørs kombikupé.

Lading[rediger | rediger kilde]

Bilen har ladetilkoblinger under et deksel i fronten av bilen. Under dekselet er det to ladekontakter; en vekselstrømstilkobling (AC) for normal lading og en hurtigladekontakt for likestrømstilkobling (DC). Hurtigladekontakten er av CHAdeMO-type og gjør det mulig å lade batteriet fra 20% til 80% på 15-20 minutter. En rekke norske hurtigladestasjoner er bygget ut med slike kontakter (ca 50 stk i april 2014). Kontakten for normal (langsom) lading er en fem-pols plugg (ofte betegnet som "Yazaki-plugg") og er av samme type som den som benyttes i Mitsubishi i-MiEV, Peugeot iOn og Citroën C-Zero.

Referanser[rediger | rediger kilde]