Ninja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ninja

Ninja eller Shinobi (忍者 Den som er skjult eller Den som utholder) var leiesoldater, som var opplært i den japanske krigskunst ninjitsu (kunsten å holde seg skjult). Ninjaene hadde slik som samuraiene et fastlagt atferdskodeks, ninpo. Visse nåtidige ninjutsu-kyndige hevder, at ninjaens spesiale var spionasje, og ikke snikmord som mange har trodd tidligere. Noen historiske kilder ser ut til å underbygge denne påstand. Skrifttegnet nin fra ordet ninja betyr dolk og hjerte.

Noen mener at ninjaene var bønder som under Japans føydale struktur ikke hadde tillatelse til å studere samuraienes sverdteknikker. Det er likevel sannsynlig at ninjaene stammet fra ulike sosiale kaster. Man tror likevel at de fleste kom fra den laveste kasten, men det er ikke stor sannsynlighet for at populærkulturens ninjaer skulle ha eksistert i føydaltidens Japan.

Ninjaer skulle ha brukt våpen som lett kunne skjules eller kamufleres som verktøy.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ninjaene har etterlatt få spor, og deres historie bygger derfor i en viss utstrekning på legender.

En av de tidligere ninja-skoler, Togakure Ryū, skal ha oppstått i den sene Heian-periode. Iga og Kōga er de to mest berømte ninja-stilarter, og i fiksjonen settes de ofte opp mot hverandre.

Det finnes kun få overlevende kilder fra Kamakura-perioden. Kusunoki Masashige brukte taktikker mot sine motstandere, som hadde en viss likhet med ninja-taktikker. Fra Muromachi-perioden er det enda færre kilder. Begge perioder var fredelige, og mange slag var organisert som turneringer, som utelukket overraskelsesangrep. Det var i denne perioden at bushido opptrådte som en ærefull stilart, som en samurai måtte følge.

Det var i Sengoku-perioden (1467), også kjent som de krigende staters periode, at ninjaene skal ha vært utbredt. Moderne ninja-skoler mener at nesten alle berømte daimyō har hatt ninjaer eller ninja-lignende grupper under seg, og at noen daimyō selv skal ha vært ninja. Sanada-klanen, hvis mest berømte medlem var Sanada Yukimara, skal ha vært en ninja-klan. Denne formodning bygger på et suksessfullt forsvar av deres slott, hvor omkring 3 000 soldater holdt stand mot en hær på 50 000 angripere anført av Tokugawa Hidetada.

Tokugawa Yeyasu skal også ha vært en ninja, og kontrollerte både Iga og Kōga, da han forente Japan og ble hevet til rangen som Shogun. I en dramatisk flukt gjennom Naras berg etter Odas snikmord, skal Iga-lederen, ninjaen Hattori Hansō ha hjulpet ham og vunnet hans støtte. Den siste kamp, som involverte ninjaer, skulle være beleiringen av Shimabara under Tokugawa-shogunatet. Da shogunatet var blitt stabilisert, ble ninjaene arbeidsløse. I følge overleveringene ble noen Oniwabanshū, en halv-hemmelig gruppe av livvakter og etterretningsoffiserer, som arbeidet i Edo-slottet, hvor de holdt øye med den sittende daimyō.

I Edo-perioden (1603–1868) ble ninjaene gjort til populære figurer i bøker og skuespill. Mange mytiske beskrivelser av ninjaene, slik som evnen til å bli usynlige, eller bruke trolldom ble oppfunnet i disse fiktive beskrivelsene. Ninjaene rettet ikke disse misforståelsene, og kan kanskje selv ha skrevet historier for å bekrefte dem, hvis deres arbeid igjen skulle bli etterspurt.

Noen mener at ninjaene var snikmordere fra en sosial kaste som lå under samuraiene. Andre mener at ninja var en eliteenhet av samuraier som var trent i snikmord og spionasje. Den siste versjonen er sannsynligvis korrekt, fordi der finnes kilder om samuraier som kjente ninjutsu (ninjaenes kampform). Kampformen strider på visse punkter mot samuraienes æresbegrep; slike samuraier var sannsynligvis ronin eller herreløse samuraier som ikke var i stand til at oppnå sin tidligere status.

Kultur[rediger | rediger kilde]

En ninja-organisasjon sies å være ledet av en jōnin (上忍), som oversettes til "øverste ninja". Under jōnin fantes adskillige chūnin (中忍, "mellom ninja"). Under disse chūnin var det igjen adskillige genin (下忍, "lavere ninja"). Når en daimyō valgte et oppdrag, ville jōnin benytte chūnin til å utvelge det nødvendige mannskap blant genin.

Selv om ninja ofte fremstilles som menn, og selv om nesten alle militære profesjoner var forbeholdt menn, kunne ninja også være kvinner. En kvinnelig ninja ble kaldt en kunoichi, som kommer av kanji for kvinne. De fremstilles noen ganger som prostituerte, som lurte hemmeligheter ut av fienden gjennom forførelse. Det er likevel sannsynlig at de jobbet som tjenestefolk, som var i stand til å høre informasjon som kunne være interessant. Populærlitteraturens fremstilling av kvinnelige ninja-snikmordere er ikke underbygget.

Ninpō henviser til ninjaenes ferdigheter. Ninja sies å ha oppfordret til overtro om sine evner for å vekke frykt hos potensielle fiender.

Ninjaene sies å ha hatt mange regler, hvorav den viktigste var å holde seg selv såvel som deres forbindelse til deres daimyō hemmelig.

Første Norske ninjaskole ble etablert på Nesodden på midten av 1980- tallet.Nesodden Ninjasenter.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Ninja – bilder, video eller lyd