Nils Poppe
| Nils Poppe | |||
|---|---|---|---|
Nils Poppe sammen med Annalisa Ericson i 1942.
|
|||
| Født | 31. mars 1908 Helsingborg, Skåne län, Sverige |
||
| Død | 28. mai 2000 (92 år) | ||
| Ektefelle | Gunilla Poppe, to barn | ||
| Yrke | Regissør, Skuespiller | ||
Nils Poppe (født 31. mars 1908, død 28. mai 2000) var en av Sveriges mest profilerte og aktive komikere gjennom nesten 70 år. Han døde i 2000 av infeksjoner og hjerteslag. I løpet av sin karriere spilte han i over 50 filmer og enda flere teaterforestillinger.
Nils Poppe startet sin karriere på teateret Hippodromen i 1930. Der fikk han sitt kallenavn «Poppe» av direktøren Oscar Winge, som ikke likte fødselsnavnet «Jönsson». Senere tok han navnet «Poppe» også privat. Under sine teaterdager utviklet han sitt talent for komedie, og fra 1930 til 1934 spilte han i en rekke populære komedier på Hippodromen, eksempelvis Äktenskap instiftas i himlen eller Blomman från Hawaii. Gjennombruddet kom først med Blåjackor på Oscarsteateret i 1942. Dette var en komisk musikal der Poppe både fikk vist sin komikk og akrobatikk.
Hans debut som skuespiller på film kom i 1937 med komedien Adolf Armstarke. Etter dette fikk han flere roller i komedier og komedie-musikaler som for eksempel Tre glada tokar eller Tappa inte sugen. På 40-tallet fikk Poppe sjansen til å regissere film selv. Hans første regi var på Ballongen fra 1946, deretter kom hans mest kritikerroste og internasjonalt kjente film, Pengar. Denne filmen handler om en fattig og stakkarslig mann som vil begå selvmord, men som reddes og senere får tak i masse penger. Pengene skaper problemer for ham og han mister dem til slutt. Filmen vant gullprisen i Venedig og ble en internasjonalt anerkjent kunstnerisk suksess. En økonomisk suksess ble den derimot ikke. Filmen oppsummerer på mange måter Poppes karriere og stil, i og med at figuren han fremstiller er en tragikomisk stakkar likt Charlie Chaplin. Mesteparten av Poppes roller baserte seg på humor og sympati rundt det stakkarslige og litt triste. Av andre kunstneriske, mer seriøse filmer spilte Poppe også i to av Bergmans filmer: Det Sjunde inseglet fra 1957 og Djävulens öga fra 1960. I begge filmer var han typecastet.
Størst økonomisk suksess hadde Poppe som skuespiller, og hans karakter «Fabian Bom» og filmene med ham (Soldat Bom, Pappa Bom, Tull-Bom osv.) ble store publikumssuksesser i Sverige.
Filmografi [rediger]
Som regissør
Som skuespiller (utvalgte titler)
- 1967 – Lorden från gränden
- 1960 – Djävulens öga
- 1957 – Det Sjunde inseglet
- 1953 – Dum-Bom
- 1946 – Pengar - en tragikomisk saga
- 1946 – Ballongen
- 1943 – Det spökar - det spökar ...
- 1942 – Tre glada tokar
