Nils Klims reise til den underjordiske verden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Niels Klims reise til den underjordiske verden
Nicolai Klimii iter subterraneum
Niels Klims reise til den underjordiske verden
Forfatter/e Ludvig Holberg
Sjanger Science fiction
Utgitt 1741
ISBN 82-495-0287-6
«Nils Klims fall til den underjordiske verden» av Jens Juel, 1789.

Nils Klims reise til den underjordiske verden (latin Nicolai Klimii iter subterraneum) er en roman av den norsk-danske forfatteren, historikeren og filosofen Ludvig Holberg og er hans eneste roman. Romanen ble skrevet på latin og ble utgitt i Leipzig i 1741. Dermed ble romanen spredd over hele Europa, noe som antakelig ikke ville ha skjedd hvis den hadde vært skrevet på dansk. Romanen er sannsynligvis inspirert av Jonathan Swifts satiriske roman Gullivers reiser fra 1726.[1]

Romanen, som er Holbergs eneste, regnes av mange som den første science fictionromanen skrevet i Norden.

Handling[rediger | rediger kilde]

Nils Klim er nylig uteksaminert fra Universitetet i København, og vender tilbake til sin fødeby Bergen i 1664. Her begynner han å etablere seg på det feltet han har studert, nemlig naturvitenskap. En dag tar han oppdraget med å studere en huleFløyen, delvis for å imponere de eldre naturvitenskapsmennene, slik at han senere kan bli forfremmet. Ved et uhell snubler han og faller ned i den underjordiske verden og planeten Nazar. Her møter han merkelige vesener og samfunn som på mange måter ligner på mennesker i trærs skikkelse, og samfunn i vår verden. Senere blir Nils Klim forvist til Firmamentet, etter å foreslått at kvinner ikke bør delta i samfunnslivet. Der møter han dyr og planter i menneskeform som skiller seg fra de samfunnene han så på Nazar. Men disse samfunnene står i motsetning til hverandre og til de samfunn han kjenner fra sin verden.

Planeten Nazar består av mange samfunn, der Nils Klim beskriver 27 av dem. Felles for alle samfunnene på planeten er at befolkningen er trær. I tillegg besøker han Potu – idealstaten på planeten, en utopi for alle samfunn på under- og overjorden. Planeten Potu er en åpenbar allusjon til Thomas Mores samfunnskritiske roman Utopia, om en verden med samme navn, som også handler om en idealstat.

Opplevelsene hans ble skrevet ned og kan leses i Nils Klims etterlatte papirer. Her beskriver han i detalj samfunnenes forhold til makt og religion. Han forteller også om sin karriere som løpergutt i Potu, parykkmaker og adelsmann i Martinia, galeislavehavet i Firmamentet, som keiser over Quama og til slutt over hele Firmamentet.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Dom over den døde indbygger fra Potu.
Illustrasjon den danske utgaven fra 1789. Illustrasjon av Nicolai Abildgaard stukket av Johan Frederik Clemens.
Innbygger i Martinia med parykk.
Illustrasjon fra førsteutgaven 1741

I fabelens form skildrer Holberg gode og dårlige statsformer. Slik sett står han i en direkte tradisjon fra Thomas More, Jonathan Swift og andre diskréte samfunnskritikere i samtid og nær fortid. Ved å bruke fabelformen lyktes det ham å «sette problemer under debatt» på den eneste måte som var mulige under enevoldstidens sensur. I Holbergs allusjon skiller han mellom samfunn som utgjøres av ulike sorter trær eller dyr, og andre samfunn som kun befolkes av én sort trær eller dyreart.

Holberg setter spørsmålstegn også ved andre maktfaktorer i de européiske samfunnene, spesielt religionen.

Skrevet på latin[rediger | rediger kilde]

Ludvig Holberg valgte bevisst å skrive sin eneste roman på latin av to grunner. For det første ville han ta et oppgjør med pietismen som rådet i Norden, spesielt i Danmark-Norge. Under pietismen hadde geistligheten stor makt, også gjennom sensur av bøker. Ludvig Holberg mente at man i land som Tyskland, Frankrike og England kunne gi ut bøker om hva som helst uten å bli sensurert. Han hadde lite til overs for sensur, og valgte derfor å skrive på latin og gi ut romanen i Leipzig i Tyskland.

For det andre ønsket han å nå ut til hele Europa. Siden mange europeere kunne lese latin, visste han også at mange ville finne de latinske sitatene og allusjonene fra bl.a. Ovid og Vergil underholdende. Dermed kunne han nå ut til flere, noe som viste seg å stemme. Romanen ble en suksess og ikke lenge etterpå oversatt til blant annet svensk, dansk, engelsk, tysk, fransk og nederlandsk.

Holberg tar opp mange av datidens samfunnsproblemer, slik som religion og religionsutøvelse, likeverd mellom kjønnene og makthierarkiet. Til og med hygiene og parykkforfengeligheten blir tatt opp. I romanen finnes det mange partier der Holberg kritiserer land som England, Frankrike, Spania og Vatikanstaten. Av den grunn ble han kjent i hele Europa og oppnådde dermed sin plass i vestlig litteratur, noe som ikke ville ha skjedd hvis han hadde skrevet på dansk. Nils Klims reise til den underjordiske verden ble mer kjent enn hans skuespill, epistler og andre vitenskapelige tekster.

Holbergs kilder til Nils Klims reise til den underjordiske verden[rediger | rediger kilde]

Hovedkilder:

Andre idéer hentet fra bl.a.:

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ble romanen første gang utgitt i 1978Eide forlag i Kjell Heggelunds oversettelse under tittelen Niels Klims reise til den underjordiske verden. Den er også utgitt på Aschehoug forlag i 1984 og Oktober forlag i 2004 under tittelen Nils Klims reise til den underjordiske verden.

Siden 2004 har Nils Klim-prisen til fremragende yngre forskere vært utdelt av samtidig som Holbergprisen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]