Nils Dacke
Nils Dacke (født ca. 1510, død 1543) var bonde og opprørsleder fra Torsås i Småland.
Nils Dacke ledet opprøret 1542–43, den såkalte Dackefeiden, mot Gustav Vasa. Bøndene i Småland var forbitret mot kongens strammere økonomiske politikk med økte skattebyrder og misnøye mot forbudet om utførsel av okser. Småland hadde grense mot Danmark på den tiden og ble hardt rammet av Gustav Vasas forbud mot grensehandel. Dessuten var måten kirken ble reformert på en kilde til misnøye.
Første gang Dacke er omtalt er i 1536 da han skal ha drept en fogd ved uroligheter i Småland. Han var da i 30-årene og hadde minst en sønn. Etter drapet er han på flukt i en lang periode, men overgir seg til tinget og blir dømt. Ifølge rettsdokumentet fikk han en bot på ti okser for å ha slått ihjel fogden.
Noen år senere leder Dackes noen bønder som gjør opprør mot den lokale fogden på grunn av dennes overgrep mot bøndene i området. De tar loven i egne hender og noen måneder senere befinner seg Dacke i en maktposisjon som leder for bøndene i Småland
Opprøret startet i juni 1542 med drap på flere fogder og skatteoppkrevere. Gustav Vasa undervurderte bøndenes militære evner og sendte sine tyske leiesoldater for å slå ned opprøret. Soldatene var uvane med kamper i det ulendte terrenget i skogene og led store tap. Dackes defensive taktikk og bruk av armbrøst av stål var effektiv. Fremgangen for Dacke medvirket til at opprøret sprede seg til Sveriges sørlige provinser. Situasjonen ble så alvorlig for kongen at han ble nødt til å innlede fredsforhandlinger og den 8. november ble en ettårig våpenhvileavtale undertegnet. Under våpenhvilen var Dacke de facto-leder av det sørlige Sverige og han ble tilbudt støtte fra utlandet, av tyske fyrster som var fiender ti kongen, men Dacke avslo tilbudet. Han gjeninnførte den katolske kirke og gjenåpnet grensehandelen i de områder som var under hans kontroll.
I januar 1543 brøt kongen våpenhvilen og sendte en ny og større hær inn i opprørenes område. Med propaganda til fordel for kongen prøvde de å få befolkningen over på deres side mot Nils Dacke. Dacke selv hadde blitt overmodig etter sine tidligere suksesser og møtte kongens hær i et avgjørende slag i mars måned. De utdannede soldatene som nå kjempet på sine betingelser knuste bondehæren og Dacke blev alvorlig såret. Etter nederlaget var opprøret i stort sett over og Dacke ble fredløs. Han klarte å holde seg gjemt i et par måneder. Han ble så skutt og drept i 1543 på grensen mellom Småland og Blekinge, den daværende grensen mellom Sverige og Danmark, under et forsøk på å unnslippe kongens leiesoldater. Dackes lik ble skåret i biter og fremvist offentlig på steder som hadde støttet ham under opprøret. Hans hode ble plassert på en påle på galgebakken i Kalmar. Gustav Vasa beordret utslettelse av hele Dackes familie.