Nilkrokodille

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nilkrokodille
Nilkrokodille
Vitenskapelig(e)
navn
:
Crocodylus niloticus
Josephus Nicolaus Laurenti, 1768
Norsk(e) navn: nilkrokodille
Hører til: ekte krokodiller,
egentlige krokodiller,
krokodiller
Habitat: innsjøer, elver, sumper
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for nilkrokodille

Nilkrokodillen (Crocodylus niloticus) er en av tre arter av krokodiller som lever i Afrika. Det er den nest største krokodillearten i verden. Hannen kan bli opptil 5,5 meter lang, men 3,5-5 meter er mer typisk.

Nilkrokodillen har en olivenfarget til grå kropp med mørkere tverrstriper. Den foretrekker elver, innsjøer og sumper, men lever også i elveutløp. På varme dager kan den trekke opp på land for å sole seg. Den spiser fisker, antiloper, sebraer og til og med bøfler. Når nilkrokodillen jakter ligger den og venter når dyrene står og drikker ved bredden, så bykser den frem og drar dyret under vann og drukner det. Selv om de lever alene, kan flere nilkrokodiller samles for å drive fisk inn på grunt vann.

Hunnen legger 16-80 egg i en grop hun graver på bredden, og bruker samme reirstedet hele livet. Krokodillemødre er av de beste mødrene i dyreveden, hun vokter eggene gjennom hele rugetiden. Like før eggene klekker, kvitrer ungene. Moren graver ungene opp, tar dem forsiktig i kjeften og bærer dem ned til vannet. Ungene holder seg sammen med moren i 6-8 uker og vandrer deretter av gårde. De første 4-5 årene lever ungene i opptil tre meter lange jordganger.


Commons Commons: Crocodylus niloticus – bilder, video eller lyd