Nikolaikirken i Bergen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Scholeusstikket viser Nikolaikirken midt mellom Mariakirken (C) og den forsvunne Martinskirken (G) ved dagens Christi Krybbe skoler. Rett nedenfor i en åpning i rekken av bryggehus står (H)«Ingangk der Stat von der Teutschen brugk.»
Utsnitt av Scholeusstikket viser Nikolaikirken med delvis ødelagt tårn.

Nikolaikirken var en middelalderkirke i Bergen. Allerede i 1580 sto den som ruin og omkring 1860 avdekket utgraving deler av skipet. Stein fra kirken ble gjenbrukt og finnes trolig i kjellermurene i nabolaget, rester av grunnmuren ble avdekket ved utgraving i 1895.[1] Kirken lå skråningen ovenfor det som i dag kalles Bryggen, øverst på den tids Breidalmenning, mellom dagens Nikolaikirkeallmenningen og Lindebergsmuget, like nedenfor Forstandersmuget.[2][3] Bygget var orientert parallelt med Øvregaten med kortveggen mot Nikolaikirkeallmenningen. Det var en typisk romansk steinbygning.[4] Kirken hadde et stort vesttårn der byklokken hang. I tårnet var det også brannvakt (etter byloven av 1276), kirken lå så høyt at man fra tårnet hadde utsikt over hele byen. Det forfalne bygget er synlig på Scholeusstikket fra 1580, der det ifølge Helle feilaktig er angitt som Halvardskirken.[5]

Kirken skal ha blitt grunnlagt av kong Øystein Magnusson som også skal ha grunnlagt Munkeliv kloster tvers over Vågen. Kirken nevnes første gang i Heimskringla (Snorres kongesagaer) omkring 1160.[3] I Håkon Herdebreis saga (del 12) omtales «Nikolaskirken» i forbindelse med stridigheter mellom Erling Skakke og Gregorius.[6] Kirken kan ha blitt reist i tiden 1120-1130. Bygget ble skadet brannen i 1198, 1248 og 1413.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Hartvedt, Gunnar Hagen (1999): Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.
  2. ^ Ekroll, Øystein (1997): Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget.
  3. ^ a b Bergenskartet lest 4. mai 2013.
  4. ^ Helle, Knut: Bergen bys historie. Bind 1. Alma Mater 1995.
  5. ^ Helle, Knut: Bergen bys historie. Bind 1. Alma Mater 1995.
  6. ^ Snorres kongesagaer, bind 2, redigert av F. Hødnebø og H. Magerøy. Oslo, Gyldendal, s.320.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]