Nikita Ivanovitsj Panin
| Nikita Ivanovitsj Panin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. sep. 1718[1][2][3] Gdańsk[1][2][3] | ||
| Død | 31. mars 1783[1][4][3] (64 år) St. Petersburg | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Far | Ivan Vasiljevitsj Panin | ||
| Søsken | Pjotr Panin | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Aleksandr Nevskij lavra-bebudelseskirken | ||
| Utmerkelser | Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen 1. klasse av Sankt Vladimirs orden Andreasordenen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Nikita Ivanovitsj Panin (russisk: Ники́та Ива́нович Па́нин, født 29. september 1718 i Danzig, død 11. april 1783 i St. Petersburg) var en russisk greve (1767), politiker og diplomat, bror til Peter Panin.
Han var sendebud i Stockholm 1748-59 og utenriksminister 1762-81. Hans ideal var et samarbeide mellom nordlige stater for å skape en motvekt mot de sydlige landene.[trenger referanse] Panins tanke om «den nordiske akkord» forestilte seg Preussen og England som viktigste allierte, og dessuten Sachsen, Polen og de skandinaviske kongedømmer.[trenger referanse] Sammen skulle dette være motvekt mot Østerrike, Frankrike og Spania.[trenger referanse] Dermed svingte den russiske utenrikspolitikk under Panin fra den tidlige binding til Østerrike. Men verken Preussen under Fredrik den store eller England ville innlate seg på så tette bånd til Russland som Panin hadde forestilt seg.[trenger referanse]
Hans sterke uenighet til Polens deling førte til at han ble avsatt og erstattet av den mer medgjørlige prins Bezborodko (skjønt formelt av Ivan Osterman).[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nikita Ivanovich Panin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Panin Nikita Ivanovitsj Russiske biografiske håndbok
- Biografi i Nordisk familjebok (2. utgave, 1914)