Nihon-shiki (jap. 日本式, Nihon-shiki) er et transkripsjonsystem for japansk skrift. Det ble utviklet av naturvitenskapsmannen Tanakadate Aikitsu (田中館 愛橘) som en forenklet versjon av Hepburnsystemet i 1885. Dette skulle korrigere visse logiske svakheter, samt gjøre det mer grammatisk forståelig. Nihon-shiki tillegger delvis enkelte konsonanter som (s, t, d, h, z) lydverdier, som finnes i det japanske lydsystemet, som ellers ikke finnes noen steder på jorden. Nihon-shiki blir foretrekket offisielt i Japan, men i praksis blir Hepburn-systemet mye mer brukt.
Tabell for uttale av Nihon-shiki[rediger]
|
あ/ア a |
い/イ i |
う/ウ u |
え/エ e |
お/オ o |
(-ゃ/-ャ -ya) |
(-ゅ/-ュ -yu) |
(-ょ/-ョ -yo) |
|
| k |
か/カ ka |
き/キ ki |
く/ク ku |
け/ケ ke |
こ/コ ko |
きゃ/キャ kya |
きゅ/キュ kyu |
きょ/キョ kyo |
| s |
さ/サ sa |
し/シ si |
す/ス su |
せ/セ se |
そ/ソ so |
しゃ/シャ sya |
しゅ/シュ syu |
しょ/ショ syo |
| t |
た/タ ta |
ち/チ ti |
つ/ツ tu |
て/テ te |
と/ト to |
ちゃ/チャ tya |
ちゅ/チュ tyu |
ちょ/チョ tyo |
| n |
な/ナ na |
に/ニ ni |
ぬ/ヌ nu |
ね/ネ ne |
の/ノ no |
にゃ/ニャ nya |
にゅ/ニュ nyu |
にょ/ニョ nyo |
| h |
は/ハ ha |
ひ/ヒ hi |
ふ/フ hu |
へ/ヘ he |
ほ/ホ ho |
ひゃ/ヒャ hya |
ひゅ/ヒュ hyu |
ひょ/ヒョ hyo |
| m |
ま/マ ma |
み/ミ mi |
む/ム mu |
め/メ me |
も/モ mo |
みゃ/ミャ mya |
みゅ/ミュ myu |
みょ/ミョ myo |
| y |
や/ヤ ya |
|
ゆ/ユ yu |
|
よ/ヨ yo |
|
| r |
ら/ラ ra |
り/リ ri |
る/ル ru |
れ/レ re |
ろ/ロ ro |
りゃ/リャ rya |
りゅ/リュ ryu |
りょ/リョ ryo |
| w |
わ/ワ wa |
(ゐ/ヰ wi) |
|
(ゑ/ヱ we) |
を/ヲ wo |
|
| n |
|
ん/ン n |
|
|
|
| g |
が/ガ ga |
ぎ/ギ gi |
ぐ/グ gu |
げ/ゲ ge |
ご/ゴ go |
ぎゃ/ギャ gya |
ぎゅ/ギュ gyu |
ぎょ/ギョ gyo |
| z |
ざ/ザ za |
じ/ジ zi |
ず/ズ zu |
ぜ/ゼ ze |
ぞ/ゾ zo |
じゃ/ジャ zya |
じゅ/ジュ zyu |
じょ/ジョ zyo |
| d |
だ/ダ da |
ぢ/ヂ di |
づ/ヅ du |
で/デ de |
ど/ド do |
ぢゃ/ヂャ dya |
ぢゅ/ヂュ dyu |
ぢょ/ヂョ dyo |
| b |
ば/バ ba |
び/ビ bi |
ぶ/ブ bu |
べ/ベ be |
ぼ/ボ bo |
びゃ/ビャ bya |
びゅ/ビュ byu |
びょ/ビョ byo |
| p |
ぱ/パ pa |
ぴ/ピ pi |
ぷ/プ pu |
ぺ/ペ pe |
ぽ/ポ po |
ぴゃ/ピャ pya |
ぴゅ/ピュ pyu |
ぴょ/ピョ pyo |
Transkripsjonssystemer for japansk[rediger]
Rōmaji ローマ字
| System |
Eksempler (だ段) |
Bemerkelser |
| Hepburn |
だ da, ぢ ji, づ zu, で de, ど do |
- Basert på uttalelsen av enkelte stavelser presentert ved hjelp av engelsk ortografi.
|
| Nihon |
だ da, ぢ di, づ du, で de, ど do |
- Har den mest regelmessige strukturen.
|
| Kunrei-shiki |
だ da, ぢ zi, づ zu, で de, ど do |
- Forenklet versjon av Nihon-shiki.
- Kompromiss mellom regelmessighet og uttale.
|
