Night of the Living Dead

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Night of the Living Dead
orig. Night of the Living Dead
Generell informasjon
SjangerSkrekkfilm
Utgivelsesår1. oktober 1968
Prod.landUSA
Lengde96 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiGeorge A. Romero
ProdusentKarl Hardman
Russel Streiner
ManusforfatterGeorge A. Romero
John A. Russo
SjeffotografGeorge A. Romero
Foran kamera
MedvirkendeDuane Jones
Judith O'Dea
Annen informasjon
Filmformat1,37:1
Prod.selskapThe Walter Reade Organization
Eksterne lenker

Night of the Living Dead er en skrekkfilm regissert av George A. Romero, som fikk ideen fra romanen Det siste mennesket (I am Legend) av Richard Matheson. Filmen hadde et budsjett på 114 000 USD og ble spilt inn i svart/hvitt med en debutantregissør, allikevel regnes den som en klassiker innen sjangeren og var med på å revitalisere den.

Handling[rediger | rediger kilde]

Søskenparet «Johnny» og «Barbara» er på en kirkegård for å legge blomster på sin fars grav, da de blir angrepet en stabbende blek mann. «Barbara» kommer seg unna og gjemmer seg i et hus som virker forlatt. Til huset kommer også «Ben», og de finner en familie («Harry» og «Helen Cooper» med deres datter) og et par («Tom» og «Judy») som gjemmer seg for, som de lærer fra radio og TV, de gjennoppståtte døde som er ute etter menneskekjøtt. De kan bare stoppes ved å ødelegge hodene deres.

Barbra rømmer fra en zombie
Duane Jones som Ben
Night of the Living Dead

«Ben» kommer opp med en plan der alle kan rømme med bilen hans. Han går ut til bilen sammen med «Tom» og «Judy», men paret blir drept av en eksploderende bensinpumpe. «Ben» rømmer tilbake til huset, der de overlevende begynner å krangle. Datteren har blitt en av de levende døde etter å ha blitt bitt, og når «Ben» skyter «Tom» etter en krangel om hvem som skal være sjef faller han ned trappen til kjeller og blir nesten oppspist av sin datter. «Helen» går ned og finner sin mann og datter, og blir drept av sin datter med en hagespade.

Huset blir angrepet av zombier og «Barbara» blir dratt ut i den blodtørstige mobben av sin egen bror. De kommer seg inn, og «Ben» må gjemme seg i kjelleren der han må drepe «Cooper»-ekteparet som våkner opp som zombier. Filmen slutter med av «Ben», som ikke har sovet, spist eller drukket på et døgn, kommer opp fra kjelleren for så å bli skutt av zombiejegere som tror han er en av de levende døde.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Filmen blir av mange sett på som å være et angrep på rasismen i USA, ved at den eneste gjenlevende rollefiguren er farget, men blir skutt på slutten av filmen fordi han så farlig ut på avstand. Men George A. Romero har selv avvist dette, og hevder at Duane Jones kun fikk rollen fordi han hadde den beste auditionen.

Om noe, så gir filmen et inntrykk av at kvinner ikke klarer press og blir hysteriske. Både «Barbara», «Judy» og «Helen» blir handlingslammede og hysteriske under filmen, og det er dette som fører til deres død.

Opphavsrett[rediger | rediger kilde]

Da filmen ble lansert, måtte man ha en synlig erklæring på filmen for at man skulle beholde opphavsretten på den, hvis ikke ble den public domain. Denne erklæringen sto under tittelen på filmen mens den fortsatt hadde tittelen Night of the Flesh Eaters, men den ble glemt når filmen fikk en ny tittel. På grunn av dette ble den public domain og fritt bytte. Derfor har det florert med utgaver av filmen. Flere ganger har det kommet utgaver med farger, og i 1998 ble det sluppet en versjon med flere nyinnspilte scener og ny musikk som medforfatter John A. Russo sto bak.

Oppfølgere[rediger | rediger kilde]

Etter Night of the Living Dead, var Romero og Russo uenige om hva de skulle gjøre med oppfølgere. De kom frem til en avtale der de begge kunne lage oppfølgerfilmer, men de skulle kunne skilles fra hverandre ved at Russo skulle ha Living Dead i navnet, mens Romero bare Dead.

George A. Romero har laget tre Dead-oppfølgere til sin kultklassiker. Dawn of the Dead i 1978, Day of the Dead i 1985 og Land of the Dead i 2005. For hver film som går blir det fler og fler zombier og de tar over store deler av verden, samtidig som de blir smartere og smartere.

Det er også lagd tre nyinnspillinger av disse filmene. Night of the Living Dead i 1990, Dawn of the Dead i 2004 og Day of the Dead i 2008.

Av Living Dead-filmene har det kommet fem. The Return of the Living Dead fra 1985, Return of the Living Dead Part II fra 1988, Return of the Living Dead III fra 1993, Return of the Living Dead 4: Necropolis og Return of the Living Dead: Rave to the Grave (begge fra 2005). Russo jobbet bare med den første av de.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

  • Det blir aldri avslørt hva som får de døde til å stå opp, selv om det blir spekulert om det skyldes en styrtet satellitt på retur fra Venus på radioen.
  • Forskjellige arbeidtitler på filmen var The Night of the Anubis og The Night of the Flesh Eaters
  • Før de ble zombier, var monstrene aliens i manus
  • Når de bestemte seg for levende døde, fant de ut at de verste de levende døde kunne gjøre var kannibalisme
  • I et tidlig utkast av manus oppdaget Helen sin mann spise sin datter, og ikke omvendt. Dette ble regnet som for rått, og gjort om
  • Kjøttet de levende døde spiser er i virkeligheten skinke med sjokoladesaus. Romero har uttalt at sminkejobben på zombiene var bortkastet, siden de ble naturlig grønne av å spise dette.
  • Musikken i filmen er arkivmusikk fra Capitol/EMI Record. Samme musikk ble brukt i Teenagers from Outer Space og The Killer Shrews, begge fra 1959.
  • De slet med å få filmen finansiert. Colombia Pictures ville ikke betale for en svart/hvitt-film (de distribuerte remaken fra 1990) og AIP ville ha en lykkelig slutt og mer kjærlighet i filmen.
  • Opprinnelig skulle Barbara være en sterk skikkelse og være den enste overlevende.
  • Ordet zombie blir ikke brukt i filmen.

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]