N.P.C. Holsøe
| N.P.C. Holsøe Niels Peder Christian Holsøe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. nov. 1826[1][2] Øster Egesborg | ||
| Død | 1. jan. 1895[1][2] (68 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannelse | Kunstakademiet | ||
| Barn | Carl Holsøe Niels Holsøe | ||
| Nasjonalitet | Dansk | ||
| Gravlagt | Frederiksberg Ældre Kirkegård | ||
Niels Peder Christian Holsøe (født 27. november 1826 i Øster Egesborg, død 1. januar 1895 i København) var en dansk arkitekt. Han var faren til malerne Carl og Niels Holsøe og onkel til arkitekten Poul Holsøe.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av sogneprest Lauritz Christian Holsøe (1789-1862) og Vilhelmine Euphrosyne Margrethe, født Feddersen (1797-1871).
Holsøe arbeidet først som murer og ble murersvenn i 1846. Han tegnet privat hos G.F. Hetsch og gikk deretter på Kunstakademiet i København i årene 1842-49 og 1851-52 (avbrutt av hans deltakelse i første slesvigske krig 1849-50). Han vant den lille sølvmedalje i 1847 og avsluttede i 1853 studiene på Kunstakademiet med den store sølvmedalje. Han arbeidet deretter sammen med Bernhard Seidelin, blant annet med Helsingør rådhus (1853-55). Han konkurrerte for å få gullmedalje, men ute å lykkes. Hans møte med Johan Daniel Herholdt og Herholdts inspirasjon fra italiensk renessanse satte også varige spor Holsøes arkitektur. I 1848 og 1853 deltok han i Charlottenborg Forårsudstilling, og i 1859 foretok han en studiereise til utlandet.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Han drev egen arkitektvirksomhet fra 1855, og 1860-61 sto han for han Marienlyst Badehotel, 1875-76 Ugerløse kirke og i årenes løp en rekke villaer og private hus i og ved ulike danske byer, samt posthusene i Årup, Odense, Fåborg, Assens, Thisted, Skælskør og Helsingør.
Hans hovedvirksomhet var som jernbanearkitekt. I årene fra 1861 til 1892 var han ansatt ved Indenrigsministeriets kontroll med statsbanene og sto for oppføringen av alle stasjonsbygningene på de jysk-fynske baneanlegg (bortsett fra strekningen Aarhus-Randers og en rekke jernbanegårder tegnet av Thomas Arboe) og senere portalene ved Masnedsundbroen, samt de nye stasjonsbygningene i Lyngby og Helsingør (begge sammen med Heinrich Wenck) samt bygningene på strekningerne Slagelse-Næstved og Dalmose-Skælskør. Ved de fleste av disse bygningene tok Holsøe utgangspunkt i med Herholdts københavnske banegård (Københavns andre banegård 1863-64) og anvendte murstein som hovedmateriale.
1869 ble han utnevnt til ridder av Dannebrog og 1892 ble han tildelt Dannebrogordenens hederstegn. En øyesykdom tvang ham i 1892 til slutte som arkitekt.
Holsøe giftet seg 15. mai 1862 på Frederiksberg med Emilie Charlotte Klentz (født 3. august 1833 i København, død 1. november 1905 i Lyngby), datter av bakermester Gotfred Christian Vilhelm Klentz og Ane Cathrine Drastrup.
Holsøe er begravet på Frederiksberg Ældre Kirkegård.
Arbeider[rediger | rediger kilde]
I privat regi[rediger | rediger kilde]
- Marienlyst Badehotel, Helsingør (1860-61, senere ombygget)
- Villa for brygger Carl Wiibroe, Helsingør (1861, nedrevet 1986)
- Wiibroes Bryggeri, Helsingør (1861, nedrevet 1986, brygg- og malthus fra 1879-80 bevart)
- Jernbanehotellet, Helsingør
- Bygning for havne- og losvesenet, Helsingør
- Ugerløse kirke (1875-76)
- Restaurering av Aarhus hospital (1878-79)
- Aarhus klosterhospital
- Aldersro i Aarhus
- Kurhuset på Sct. Hans Hospital ved Roskilde
- Villa Teglstrup, sommerbolig for nasjonalbankdirektør Rasmus Strøm, Vedbæk Strandvej 460, Vedbæk (1890)[3]
Jernbanestasjoner og -anlegg[rediger | rediger kilde]
- Stasjonene på Langå-Struer-banen: Bjerringbro stasjon (1863), Skive stasjon I (1864, revet 1888) m.fl.
- Odense stasjon I med posthus (1865, utvidet og ombygget 1885 av W.A. Thulstrup og Thomas Arboe, revet 1914)[4]
- Nyborg stasjon I (1865, revet)
- Aarup stasjon I med posthus (1865, revet)
- Holstebro stasjon I (1866, revet)
- Lunderskov stasjon I (1866, fredet 1992)
- Strib stasjon (1866, nå i endret form og i privateie)
- Stasjonene på Haderslevbanen (Nordschleswigsche Eisenbahn): Vojens stasjon m.fl. (1866)
- Aabenraa stasjon (1867)
- Horsens stasjon I (1868, revet 1929)
- Fredericia stasjon I (1869-70, nå Post Danmark)
- Aalborg stasjon I (1869, revet 1902)
- Stasjonene på Vendsysselbanen: Brønderslev stasjon (revet 1966), Vrå stasjon, Hjørring stasjon, Sindal stasjon, Tolne stasjon og Frederikshavn stasjon og posthus (revet 1979, posthuset består)
- Brørup stasjon (1870)
- Silkeborg stasjon (1871)
- Ry stasjon I (1871, senere utvidet av Heinrich Wenck, fredet)
- Varde stasjon (1874, fredet 1992)
- Holsted stasjon (1874)
- Bramminge stasjon (1874)
- Vejen stasjon (1874, revet i 1917)
- Vanntårnet ved Skjern stasjon (1874, fredet 1992)
- Ribe stasjon og pakkhus (1874-75, fredet 1992)
- Ringkøbing stasjon (1875, fredet 1992)
- Svendborg stasjon (1876, senere utvidet av Heinrich Wenck)
- Stasjonene på Østjyske Jernbane: Aarhus Østbanegård (nå butikk, plattform mv.), Grenaa stasjon m.fl. (1876-77)
- Kvissel stasjon (1877)
- Stasjonene på Silkeborg-Herning jernbane (1877): Engesvang stasjon, Bording stasjon, Ikast stasjon, Hammerum stasjon og Herning stasjon I (revet)
- Ombygning af Skørping stasjon (1878 og 1898, fredet 1992)
- Stasjonene på Ringe-Faaborg-banen (1880-83): Højrup stasjon, Korinth stasjon, Espe stasjon
- Faaborg stasjon med posthus (1882)
- Thisted stasjon med posthus (1882)
- Stasjonene på Nordfyenske Jernbane: Bogense stasjon m.fl. (1882)
- Portalene til Masnedsundbroen (1883, revet)
- Assens stasjon med posthus (1883-84, fredet 1992)
- Viborg stasjon II og remisen i Viborg (1889, remisen fredet 1992)
- Helsingør stasjon II (1889-91, sammen med Heinrich Wenck, fredet 1992)
- Vanntårnet ved Helsingør stasjon, Søndre Strandvej 23 (1890)
- Ilgodspakkhuset, Helsingør (1890, fredet 1990)
- Helsingør Posthus (1890-91, fredet 1992)
- Lyngby stasjon II (1891, sammen med Heinrich Wenck, revet 1956)
- Lilleø Vanntårn, Korsør (1891)
- Slagelse stasjon II (1891-92, fredet 1992)
- Stasjonene på Slagelse-Næstved banen og Skælskørbanen (1891-92, sammen med Heinrich Wenck): Dalmose stasjon, Sandved stasjon, Skælskør stasjon med posthus m.fl.
- Vanntårnet ved Skørping stasjon (1898, oppført etter Holsøes tegning, fredet)
Tilskrivninger[rediger | rediger kilde]
- En rekke mindre stasjonsbygninger på statsbanestrekninger, bl.a. Skanderborg-Silkeborg.
- Randbøldal Klædefabrik, Dalekildevej 1, Rodalvej (1873-74, revet 1984)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Raabymagle, Hanne og Poul Vitus Nielsen: Fredningsværdier i dansk jernbanearkitektur, Fabrik og Bolig, 2 (1991).
- Østerby, Mads: Danske jernbaners byggeri. Et rids af et forløb (1844-1984), Odense Universitetsforlag 1984 ISBN 87-7492-443-5
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Répertoire des artistes, oppført som Niels Peter Christian Holsoe, Musée d'Orsay kunstner-ID 103481, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Union List of Artist Names, oppført som Niels Peter Christian Holsøe, ULAN 500023826, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bolette Bramsen & Claus M. Smidt, Strandvejen her og nu. Bind 2, København: Politikens Forlag 2009, s. 144-145. ISBN 978-87-567-8818-2
- ^ Odenses første banegårde – Historiens Hus Arkivert 7. mars 2012 hos Wayback Machine.
Kilder[rediger | rediger kilde]