Niels Griis
| Niels Griis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. juni 1672[1] | ||
| Død | 26. nov. 1746[1] (74 år) Haag | ||
| Beskjeftigelse | Teolog | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | Lutherse kerk[2] | ||
Niels Griis (født 4. juni 1672 i Sigdal, død 26. november 1746 i Haag, Nederland) var en norsk diplomat i Nederland.[3]
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Sigdalpresten Niels Nielsen Griis (død 1704) og Boel (Bodil) Hansdatter (død senest 1686). Etter morens død gikk han på skole ved Københavns Universitet fra 1688 for å lære teologi sammen med storebroren Thomas Griis (1671–1722) som senere ble prest i Sigdal han også.[4] Niels var ugift.
Diplomat[rediger | rediger kilde]
Fra omkring 1701 var han sekretær ved den dansk-norske legasjonen i Haag som var ledet av etatsråd Hans Henrik von Stöcken (1666–1709). Dette var i Den spanske arvefølgekrigen (1701–1714) og Griis fikk mye slit med å få erstatning for de dansk-norske skip som kongen hadde leid ut.
Etter krigen var over, mistet han jobben og reiste derfor litt rundt omkring. Fra hans møte i Paris med Ludvig Holberg i 1716 har vi i dag fortellingen Greve Griis og Holberg i antologien Vett og uvett, året før han ble utnevnt til justisråd i Haag. Griis var fra 1731 envoyé extraordinaire, altså en overordnet sendemann.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Foruten til Holberg skrev han mye brev til historikeren Hans Gram (1685–1748) og den danske genealogen Terkel Klevenfeldt (1710–77). Niels ble ridder av Dannebrogordenen i 1642 og døde i 1746, hvorpå hans 6 000 bind store boksamling ble donert til Sorø Akademi og pengene på bok brukt til et studiestipend for studenter i København.
I 1886 utga historiker Ludvig Daae en biografi om ham.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Niels_Griis[Hentet fra Wikidata]
- ^ urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Terje Bratberg, Niels Griis i Store norske leksikon.
- ^ Niels Griis Arkivert 9. mai 2016 hos Wayback Machine. fra det danske Soranerarkivet.
- ^ Ludvig Daae (1886). Nils Griis. Christiania.