Nicolas Rétif de la Bretonne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nicolas Rétif de la Bretonne
Nicolas Rétif de la Bretonne
Nicolas Rétif de la Bretonne, 1785
Født 23. oktober 1734
Sacy
Død 2. februar 1806 (71 år)
Paris
Yrke Forfatter, boktrykker
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Språk Fransk
Sjanger Romaner, noveller, kampskrift

Nicolas Edme Rétif de la Bretonne (23. oktober 17342. februar 1806) var en fransk forfatter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Nicolas Rétif de la Bretonne ble født i Sacy i Yonne som sønn av en velstående bonde. Han kom i trykkerilære i Auxerre, og slo seg etter endt læretid ned som boktrykker i Paris.

Etter hvert gikk all hans tid med til å skrive og trykke egne bøker og skrifter. Hans samlede verker fyller bortimot 200 bind, og omhandler nesten ethvert tenkelig emne. De fleste av skriftene hans er hastverksarbeider og er lite stilistisk gjennomarbeid, men gir til sammen et bredt sammensatt bilde av det franske samfunnet på tida omkring den franske revolusjon.

Selv om det er vanskelig å se en konsekvent politisk linje i mangfoldet av skrifter, og selv om hans sosiale bakgrunn til tider ble brukt mot han, sto han stort sett på god fot med de republikanske myndighetene. I 1795 mottok han et gratiale på 2000 franc fra thermidorstyret, og på slutten av livet skaffa Napoléon Bonaparte ham en stilling i politidepartementet.

Etter sin død var Rétif de la Bretonne lenge en glemt skikkelse i fransk litteratur. På 1900-tallet ble noen av romanene hans gjenoppdaga, først av surrealistene på 1920-tallet og deretter av foregangsmennene for le roman nouveau på 1950-tallet. I romanene sine eksellerer Rétif de la Bretonne i sosialt opprør, politisk kaos, moralsk forfall, vold og erotikk.

Han settes ofte i samme kategori som den enda mer ytterliggående Marquis de Sade, selv om de to nærte en dyp avsky for hverandre. Selv om han og marki de Sade opprettholdt et gjensidig hat, ble han verdsatt av Benjamin Constant og Friedrich von Schiller og han kom seg fram ved bordet til Alexandre Balthazar Laurent Grimod de La Reynière, som han møtte i 1782. Jean François de La Harpe ga ham tilnavnet «kammerpikenes Voltaire». Han er også bemerket for å være en tidlig kommunist, faktisk fikk dette begrepet sin moderne opptreden i 1785 i hans bokomtale av Joseph-Alexandre-Victor Hupay de Fuveau hvor han beskrev seg selv som "kommunist" med hans Prosjekt for et filosofisk samfunn.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Le Pied de Fanchette – roman, (1769)
  • Le Pornographe – politisk pamflett, (1769)
  • Le Paysan perverti – roman, (1775)
  • La Vie de mon père (1779)
  • La Découverte Australe par un Homme Volant – framtidsfiksjon, (1781)
  • Les Contemporaines – novellesamlinger, (42 bind, 1780-1785)
  • Ingenue Saxancour – roman, (1785)
  • Les Nuits de Paris ou le Spectateur nocturne – reportasje, (8 bind, 1788-1794)
  • Anti Justine – kritikk av de Sades Justine, (1793)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barr, Philippe H. (2012): Rétif de la Bretonne Spectateur nocturne: une esthétique de la pauvreté, Rodopi, «Faux-Titre», ISBN 9042035390
  • Coward, David (1991): The philosophy of Restif de La Bretonne Voltaire Foundation at the Taylor Institution, Oxford. ISBN 0-7294-0410-2
  • Klein, Claude (1995): Restif de La Bretonne et ses doubles. Le double dans la genèse des romans épistolaires de Restif de La Bretonne (1775-1787). Presses Univ. de Strasbourg, Strasbourg. ISBN 2-86820-343-4
  • Poster, Mark (1971): The Utopian Thought of Restif de la Bretonne, New York University Press
  • Porter, Charles Allan (1967): Restif's Novels: Or, An Autobiography in Search of an Author, Yale University Press

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]