Nikolaikirken på Gran
| Nikolaikirken Nikolaikirken på Granavollen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Gran | ||
| Bispedømme | Hamar bispedømme | ||
| Prosti | Hadeland og Land prosti | ||
| Fellesråd | Gran kirkelige fellesråd | ||
| Sogn | Gran/Tingelstad menighet | ||
| Byggeår | 1100-tallet[1] | ||
| Endringer | ombygd mot slutten av 1200-tallet,[1] skadet i brann 1799, modernisert i 1860-årene og 1950 | ||
| Viet til | Nikolai | ||
| Kirkegård | Ja, med leggplass. Gravmonument over Aasmund Olavsson Vinje | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Romansk og Gotikk | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Byggemateriale | Stein ribbehvelv over midtskipet, tønnehvelv i sideskipene | ||
| Mål | 35m, skip 21m, bredde 15 m, Kor 12 x 8,5m | ||
| Tårn | Midttårn | ||
| Støpul | Ved kirkegårdens inngang i sør | ||
| Portal | Enkle søyleportaler | ||
| Skip | Basilika, midtskip og sideskip | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | 1728 akantusdekor | ||
| Døpefont | 1728 | ||
| Alter | Alterbord (1990-93) | ||
| Diverse | Vindu i koret med glassmalerier av Frøydis Haavardsholm fra 1960 | ||
| Beliggenhet | |||
 Nikolaikirken 60°22′00″N 10°31′46″Ø | |||
| Nikolaikirken på Gran på Commons | |||
Nikolaikirken er den største av to steinkirker fra middelalderen på Granavollen i Gran kommune, Innlandet fylke. De to kirkene går under fellesnavnet Søsterkirkene på Granavollen. Det har vært vanlig å datere Mariakirken til rundt midten eller siste halvdel av 1100-tallet og Nikolaikirken til noe senere i det samme århundret (basert på opprettelsen av Hamar bispedømme i 1153), men noen har også ment at den større kirken først ble bygget i første halvdel av 1200-tallet. Ekroll m.fl. (2000) poengterer at Nikolaikirken har to middelalderske byggefaser.[1] Første fase plasseres stilmessig på 1100-tallet og ombyggingen (andre byggefase) til slutten av 1200-tallet eller omkring år 1300.[1]
Nicolaikirken har 250 plasser, og var trolig fylkeskirke og sognekirke. Kirken er en basilika, med midtskip og to sideskip der kraftige romanske søylerekker løfter taket over ytterveggene og gir luft i rommet. Den har firefaset ribbehvelv over midtskipet med to travéer og tønnehvelv i sideskipene. Veggene er hvitkalket, med koret innrammet av en steinbue.
Eksteriøret[rediger | rediger kilde]
Stilistisk er Nikolaikirken nært beslektet med den gamle domkirken på Hamar, Gamle Aker kirke i Oslo og Ringsaker kirke. Det felles forbildet var Hallvardskatedralen nordøst for Oslo torg (krysset Bispegata-Oslo gate) i Gamlebyen i Oslo. Hallvardskatedralen innledet en ny æra i kirkebyggerkunsten her til lands. Mens domkirkene i Trondheim, Bergen og Stavanger var inspirert av kirkebygg i vest, ble Hallvardskatedralen bygd etter inspirasjon fra nyere kirkebygg lenger sør og øst i Europa.[2]
Kirketårnet[rediger | rediger kilde]
Nikolaikirkens kraftige tårn mener fagfolk at kirken fikk allerede på slutten av 1200-tallet, denne utbyggingen endret kirkens kor fra apsidalt (halvsirkelformet) til rett, samme form som i Mariakirken, den andre av Søsterkirkene. Nikolaikirkens tårn har hatt et høyt spir, men dette ble ødelagt under brannen i 1799.
Interiøret[rediger | rediger kilde]
Mye av det opprinnelige interiøret gikk tapt i brannen i 1799, og den hardhendte moderniseringen i 1860-årene må ta mye av skylden for det tapte interiøret.[1]
Altertavlen fra 1625 ble reddet gjennom både brannen i 1799 og perioder hvor den ikke var i kirken. Den kan ha vært et alterskap med fløyer som kunne åpnes og lukkes. Midtfeltet viser korsfestelsen, flankert av syndefallet og kobberslangen.[1]
Prekestolen er fra 1728 og er utsmykket med akantusdekor. Den ble restaurert og fikk ny himling i 1960. Under denne restaureringen ble benkene i kirken erstattet med løse stoler.[1]
Døpefonten er fra samme tid som prekestolen, mens fatet er en del eldre. Tidligere hadde kirken en døpefont i stein som stod ved vestdøren. I koret står det dessuten ei lita almissetavle med et maleri av Søsterkirkene fra før de brant (Nikolaikirken i 1799 og Mariakirken i 1813).[1]
Maleriet som viser nattverden var tidligere alterbilde.
Kirken har glassmalerier og det i øst som er lagd av Frøydis Haavardsholm.
Pipeorgel fra Paul Ott, Tyskland, bygget i 1979.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Nikolaikirken på Gran». Kirkesøk. Den norske kirke.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||