Nikolaj Kondratjev
| Nikolaj Kondratjev | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. mars 1892[1] Galujevskaja (Kineshemsky Uyezd, Guvernementet Kostroma, Det russiske keiserdømmet) | ||
| Død | 17. sep. 1938[1] (46 år) Kommunarka rettersted | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | 1. Kostroma Gymnasium juridisk fakultet, Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
| Doktorgrads- veileder | Mikhail Tugan-Baranovsky | ||
| Barn | Elena Kondratieva | ||
| Parti | Det sosialistrevolusjonære partiet (–1919) | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Den russiske republikk Sovjet-Russland Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Kommunarka rettersted | ||
| Medlem av | Econometric Society (1933–) (Fellow of the Econometric Society)[2] | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Econometric Society (1933)[2] | ||
Nikolaj Dmitrijevitsj Kondratjev (russisk Николай Дмитриевич Кондратьев, født 4. marsjul./ 16. mars 1892greg. i Galujevskaja ved Vitsjuga, henrettet 17. september 1938 i Kommunarka) var en russisk økonom og statistiker som i 1920-årene var med på å utarbeide den første sovjetiske femårsplanen. Han analyserte i den forbindelse hvilke faktorer som kunne stimulere til økonomisk vekst over tid.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Kondratjev ble født i det sentrale europeiske Russland. Etter grunnskoletiden maktet ikke foreldrene å yte de nødvendige finansielle midler til å gi ham en høyere utdannelse.[trenger referanse] Den unge Kondratjev klarte å tilegne seg undervisningsstoffet på egen hånd og besto artium i 1911 som autodidakt.
Høyere studier, politisk engasjement[rediger | rediger kilde]
Han begynte samtidig å engasjere seg for demokrati og sosialisme i Russland. Dette førte til at han ble satt i fengsel flere ganger mellom 1905 og 1911. Han studerte jus ved Universitetet i St. Petersburg frem til 1915. Samtidig virket han som lærer for arbeidere.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Etter studiene fikk han arbeid i forvaltningen i distriktet Petersburg. Tidlig i 1917 deltok han i februarrevolusjonen og ble så innvalgt i den forfatningsgivende nasjonalforsamling. Frem til bolsjevikenes oktoberrevolusjon høsten 1917 var han vise-ernæringsminister i Aleksandr Kerenskijs overgangsregjering.
I 1920 grunnla Kondratjev Konjunkturinstituttet i Moskva. Han var dermed med på det sovjetiske jordbrukets første femårsplan. Han gikk inn for markedsøkonomiske strukturer og ville ikke kollektivisere landbruket før det var blitt økonomisk mulig å anskaffe tilstrekkelig med storskala maskiner for jordbruksarbeidet.[trenger referanse]
Kondratjev er særlig kjent for sine teorier om 50-års bølger, også senere kalt Kondratjev-bølger. Blant annet den kjente økonomen Joseph Schumpeter skulle vise til hans teorier.
I 1926 forsøkte han empirisk å vise eksistensen av lange sykliske bølger i økonomien med periodelengder på 45-60 år. I bølgenes oppgangsfase er det sterk økonomisk vekst, og faser med høykonjunktur avbrytes bare av kortvarige, svake lavkonjunkturer. Nedgangsfasene kjennetegnes derimot av lav økonomisk vekst. Lavkonjunktur dominerer. De lange og dype lavkonjunkturene avbrytes kun av korte, svake høykonjunkturer, ifølge denne teorien.
Kondratjev kritiserte Josef Stalins plan for landbrukets kollektivisering. Det gjorde at han i 1928 fikk avskjed fra sin stilling som direktør for Instituttet for studier av handelsvirksomheter.
I 1930 ble han arrestert og dømt til fengselsopphold. Dommen hans ble gjennomgått på nytt i 1938 og omgjort til dødsstraff. Den ble eksekvert samme år, senere på dagen den dato han ble dødsdømt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.econometricsociety.org, besøkt 6. april 2023[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Leo Nefiodow: Der sechste Kondratieff. Wege zur Vollbeschäftigung im Zeitalter der Information. Rhein-Sieg Verlag, Sankt Augustin 2006, ISBN 978-3-9805144-5-3; 1996.
- Leo Nefiodow: Kondratieffs Zyklen der Wirtschaft: an der Schwelle neuer Vollbeschäftigung? (Beiträge zur Theorie der Langen Wellen und ihrer praktischen Anwendung – ein interdisziplinärer Dialog); Busse Seewald, Herford 1998, ISBN 3-512-03177-3
- Erik Händeler: Die Geschichte der Zukunft. Sozialverhalten heute und der Wohlstand von morgen (Kondratieffs Globalsicht). Brendow, Moers 2003, ISBN 3-87067-963-8; 2007, ISBN 978-3-87067-963-7.
- samme: Kondratieffs Welt. Wohlstand nach der Industriegesellschaft. Brendow, Moers 2005, ISBN 3-86506-065-X.
- samme: Die Wellen der Weltwirtschaft. I: G/Geschichte. September 2008, s. 6 ff.
- samme: Gesundheit wird zum Wachstumsmotor. Die Ressourcen für Krankheitsreparatur werden immer knapper und der Innovationsdruck löst einen neuen Kondratieff-Strukturzyklus aus i Wachstumsmotor Gesundheit. Die Zukunft unseres Gesundheitssystems (herausgegeben von Friedrich Merz). Carl Hanser Verlag, München 2008, ISBN 3-446-41456-8.
- Ulrich Hedtke: Stalin oder Kondratieff – Endspiel oder Innovation? Berlin 1990.