Nicholas Onuf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nicholas Greenwood Onuf er professor i internasjonale relasjoner i statsvitenskap ved Florida State University og har publisert en rekke artikler og bøker innen internasjonale relasjoner feltet av statsvitenskap. Han er kjent for publikasjonen «World of Our Making» i 1989. I denne boken utvikler han på en systematisk måte en teoretisk posisjon som kalles konstruktivisme Han regnes av mange som om ikke den første konstruktivist, så blant avantgarden i moderne konstruktivistisk tradisjon.

Onufs konstruktivisme[rediger | rediger kilde]

Onuf trekker veksler til filosofi, lingvistikk og sosiologi i sine arbeider. Kjernen i Onufs teori er regler og språk. Med vekt på språklig adferd, regler og sosial orden utviklet Onuf sin sosial konstruktivisme. Onuf har som mål å utvikle et nytt paradigme innen studiet av internasjonale relasjoner (IR). Det nye paradigmet har som mål å i større grad ta med i beregningene statsystemets (det internasjonale statssystemet) politiske karakter.

Onuf har som intensjon å gjøre studiet av internasjonal politikk (IP) til en deltagende part i sosialteori. Og dermed lokalisere IP innen et operativet paradigme av det politiske samfunnet. Den bakenforliggende ideen er at konstruktivisme appellerer til alle sosiale subfelt. Dermed mener Onuf at konstruktivismen har potensial til å bringe sammen fenomener som innen dagens IR paradigme synes urelaterte.

Teorien bygger på følgende ressonement: Mennesker snakker sammen i henhold til språkets regler. Språklig adferd kan derav utvikles til nye regler, som igjen kan generere regler for samfunnet i videre betydning enn det rent lingvistiske aspektet.


Regler blir derfor mediet hvis samfunnet og dets medlemmer kan restrukturere forholdene seg imellom via. Regler etablerer orden og generer ulike styringsformer. Onuf sin regel orienterte konstruktivisme har som mål å utvikle en forståelse hvis samfunnets medlemmer får mulighet til å revurdere språket og reglenes funksjon, og dermed utvikle nye retningslinjer for internasjonal politikk.

Onufs sentrale argument: menneskenes interessegrupper og sosiale strukturer konstituerer hverandre gjennom språklige handlinger som konstruerer sosiale regler. Alle interaksjoner kan defor bli analysert i henhold til reglene de ulike agentene maner frem eller utfordrer gjennom sine språklige handlinger.

Regler gir agenter handlingsmuligheter: reglene gir oss valg, de gir oss innsikt i hvem vi er og hvem andre er, videre forteller de oss hva som er aksepterte sosiale mål, og til slutt forteller de oss hvordan vi skal handle.

Praksis eller språklige handlinger, er resultatet av hvordan mennesker forholder seg til regler. F. eks. kan vi velge å etterfølge, bryte, endre eller eliminere regler.

Stabile regler og stabile praksiser skaper institusjoner, som igjen omdanner individer til agenter. Reglene og praksisen former slik omgivelsene hvor vi som agenter forfølger sosiale mål.

Stabile regelmønster, institusjoner og uintenderte konsekvenser konstituerer et sosialt arrangement. Internasjonale relasjoner er i henhold til Onufs perspektiv et sosialt arrangement med mange motstridende og konkurrerende institusjoner – som inkluderer sikkerhetsdilemmaer, sikkerhetsfellesskap og kollektive sikkerhetsspørsmål.