Nicholas Bodington

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nicholas Bodington
FødtNicolas Redner Bodington
6. juni 1904[1]Rediger på Wikidata
16. arrondissement[1]
Død3. juli 1974Rediger på Wikidata (70 år)
Plymouth
BeskjeftigelseSpion, SOE agent Rediger på Wikidata
Utdannet vedLincoln College
Cheltenham College
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
UtmerkelserOffiser av Den britiske imperieordenen

Nicholas Bodington (født 6. juni 1904, død 3. juli 1974 i Plymouth) ble under den andre verdenskrig en leder for deler av den hemmelige etterretningsenheten Special Operations Executive.[2]

Han deltok i fire militære oppdrag til Frankrike for å hjelpe den franske motstandsbevegelsen i kampen mot tyskerne. Han var sønn av Oliver Bodington, og han studerte ved Cheltenham College og for et år ved Lincoln College ved Universitet i Oxford. Etter studietiden ble han journalist i 1930 og fremover for avisen Daily Express. Har blitt tildelt den franske medaljen Médaille de la Resistance. Han ble tildelt Order of the British Empire.

Før den andre verdenskrigen var han utenlandskorrespondent for Reuters og han var stasjonert i Paris. Det var her han møtte Karl Bömelburg, framtidig leder av Gestapo i Frankrike og Henri Déricourt, framtidig trippelagent. Bodington har også jobbet for den britiske etterretningstjenesten for en stund.

I 1940 begynte han i F-seksjonen som generalstabsoffiser II,[3] og hjalp Leslie Humphreys, deretter, fra desember, H.R. Marriott. I begynnelsen av 1941 rekrutterte han Virginia Hall og på begynnelsen av sommeren samme år ble Maurice Buckmaster seksjon Fs leder.

Hans forskjellige dekselidentiteter og kodenavn var «Nick», «Andre Edouard», «Jean Paul», «Pierrot» og «Pedlar».[4] Natten til 29. og 30. juli 1942 ble han sendt til det okkuperte Frankrike som hemmelig agent. I 1943 ble han på nytt sendt til Frankrike. I 1944 hoppet han på nytt i fallskjerm over Frankrike for å støtte den franske motstandsbevegelsen til tross for at tyskerne hadde et fotografi av ham og en pris på hans hode.

Han skrev to bøker om sin karriere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b fødselsattest, side(r) 26, archives.paris.fr, besøkt 4. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Bodington, Nicholas Redner», Traces of War
  3. ^ Foot (1966), s. 49
  4. ^ National Archives, London. Document HS 9/171/1 – SOE file Nicholas Redner Bodington

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Nicolas Bodington (1938): Solo. Gollancz. ASIN B000WGZ5YI.
  • Nicolas Bodington (1961): The Awakening Sahara. Andre Deutsch. ASIN B0000CL147.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]