Nibe kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nibe kirke
OmrådeAalborg kommune
PlasseringNibe, Aalborg kommune
BispedømmeAalborg stift
ProstiStøvring Provsti
ByggeårFørste halvdel 1400-tallet
Arkitektur
TeknikkMur
ByggematerialeTeglstein
TårnI vest
PortalBevart portal på nordsiden
KorTresidet koravslutning
SkipEnskipet med pulpiturer i nord
Kirkerommet
PrekestolBarokk fra 1706
DøpefontSenromansk av stein
AlterAltertavle fra 1700-tallet
DiverseKirken har en rekke kalkmalerier
Beliggenhet
Kart
Nibe kirke
56°58′59″N 9°38′16″Ø
Nibe kirke på Commons

Nibe kirke er en steinbygd kirke i Nibe i Nordjylland, ved Limfjorden et par mil vest for Ålborg. Den ble ifølge kirkeprotokoller grunnlagt av prosten Lokke som Skt Jost Kapel i første halvdel av 1400-tallet. Kirken gjennomgikk en omfattende restaurering på 1990-tallet. Den ligger i Nibe Sogn i tidligere Nibe kommune – nå Aalborg kommune. Kirken hører til Støvring Provsti og Aalborg Stift.

Nibe kirke var en viktig dansk valfartskirke i senmiddelalderen. Byen Nibe blomstret under sildefisket, og lokal rikdom ga rom for rik dekorering gjennom senmiddelalderen og etter reformasjonen. På nordveggen sees kvinnedøren, en egen inngang for kvinner slik det var vanlig i middelalderen. Kvinnedøren i Nibe kirke ble murt igjen i 1672.

Kalkmalerier[rediger | rediger kilde]

Frans av Assisi.
Takmalerier med bueskytende villsvin til venstre. Under ham sees St. Kristoffer med Jesusbarnet på skuldrene.
St Georg (Skt Jørgen) i kamp med dragen.
St. Georgs matyrium 1-6.
St. Georgs matyrium 7-12.
Ursula, en spesiell fremstilling som minner om Mariafremstillinger der hun holder kappen sin beskyttende over noen av jomfruene i følget sitt.
Døpefonten fra ca. 1300.

I Nibe kirke finnes en av de fremste gruppene av kalkmalerier i Nord-Europa, med blant annet det eldste nordeuropeiske maleriet av Frans av Assisi, en billedserie med motiver fra St. Georgs liv, og en rekke helgener. St. Georg (Skt Jørgen) er fremstilt i to billedrekker. I det største bildet på sørveggen er han i kamp med dragen, en elegant ridder som frelser prinsessen, men like over bildet sitter en mann og rekker tunge. Nibe kirke er det eneste sted i verden hvor man har en samlet fremstilling av St Georgs martyrdød.

En inskripsjon knyttet til maleriene viser årstallet 1507. Bildene er nå svært nedslitte.

Et av kalkmaleriene fremstiller også et bueskytende villsvin, et vanlig bilde på djevelen i middelalderen. Villsvinet har tresko, og i kalkmaleriene brukes dette bare som et provoserende motfenomen eller på negative personer og djevler. Over villsvinet står inskripsjonene Bruta og Merdosa, som betyr "fæl" og "full av lort".

Villsvinet er sannsynligvis malt av Christoffer Maler, som også har malt villsvin i to andre kirker: i Vestrø hvor den er svært lik denne, og i Vrå hvor svinet går rundt og spiller på en lutt midt inne i en skildring av Jesu lidelseshistorie. Svinene kan oppfattes som verdslige kommentarer til religiøse scener.

Billedmotiver[rediger | rediger kilde]

I sørkapellet på østveggen: Dommedag, på hvelvets østre kappe, to engler med lidelsesredskaper; på sørkappen Paulus med sverd, Johannes med giftbeger, muligens Peter; på vestkappen Filip med Filipkorset; Bartholomeus med kniv, på nordkappen, Matheus med lanse, Andreas med Andreaskorset. På sørveggen Jakob den yngre med stokk, Judas Taddeus med kølle; på nordveggen Mattias med øks.

På sørkapellets arkadepillar inn til skipet, villsvin i tresko med armbrøst, på østveggen mot syd, Johannes med giftbeger, muligens Birgitta av Vadstena, Antonius med Antoniuskorset. Til venstre for døren Frans av Assisi og broder Leo, mellom døren og sørveggen muligens Dorthea. På neste arkadepillar skt Kristoffer med Jesusbarnet.

I sørkapellet på sørveggen Ursula med ni kronede jomfruer under sin kappe. Under vinduene to jomfruhelgener, med to billedserier fra St. Georgs liv.

Birgitta av Vadstena og St Antonius med antonittenes griser.

Inventar[rediger | rediger kilde]

Døpefonten er senromansk fra omkring 1300. Det er mulig at den er flyttet hit fra et annet sted. Den er blant de få døpefonter som fortsatt er bemalt, noe som var vanlig i middelalderen – ofte i sterke farger.

Dåpsfatet er av messing og gitt i 1700 av fisker og sildesalter Anders Lavridsøn og Karen Sofrensdatter. I midten av fatet finnes inskripsjonen: IHS (Jesus Hominum Salvator = Jesus menneskenes frelser).

Kristusfiguren Vor Herre Troner er antakelig et nordtysk treskjærerarbeid fra 1475, idag anbrakt over orgelet, men i middelalderen del av en figurgruppe på et katolsk alter.

Kirkens epitafium fra 1682 viser portrettet av giverne, kjøpmann Povl Christensen og hustru Johanne Sørensdatter.

Orgelpulpituret med orgel nevnes 1688, men orgelet ble byttet ut med et 9-stemmers Gregersen orgel i 1861 og i 1996 med dagens 25-stemmers orgel.

Kirkeskipet er noe så uvanlig som en sildekogge, datert 1703 og gitt av fisker og sildesalter Jens Jensen Hurtigkarl (JJHK). Det var en hyllest til sildefisket som på denne tiden hadde vært høyt oppe i nesten 25 år, og som ga Nibe bystatus.

Altertavlen er barokk fra 1704. Under maleriet ses våpenskjoldene til godsinspektør Jørgen Hansen Tancke og hustru Sophia Amalia Tycko som eide Nibe Kirke på tidlig 1700-tall. Øverst på alterbildet står våpenskjoldet til grev Christian Gyldenløve av Lindenborg.

Prekestolen er akantusbarokk fra 1706, opprinnelig satt opp ved midtpillaren, men flyttet til sin nåværende plass ved restaurering i 1922-23. Forgylte akantusblader skyter opp fra foten og "bærer" prekestolen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bolvig, Axel; Danmarks kalkmalerier, København 2002, ISBN 87-567-6516-9
  • Nielsen, Kurt og Skovfo, Søren; Nibe Kirke, Nibe 1995.
  • Nordjyllands Amt; Arkæologiens Nordjylland, Aalborg 2003.
  • Djernes, Jens-Anders et Al; Nibe kirke, hefte utgitt av Nibe Menighedsråd, 2004.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]