Nguyen Van Thieu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nguyễn Văn Thiệu
Nguyễn Văn Thiệu foran verdenskartet i 19. september 1968
En del sentrale aktører under Vietnamkrigen: fra v.: Lyndon B. Johnson, William Westmoreland, Nguyen Van Thieu og Nguyen Cao Ky

Nguyễn Văn Thiệu (Hán nôm: 阮文紹), født 5. april 1923, død 29. september 2001) var president i Sør-Vietnam fra 1967 og fram til Vietnamkrigen sluttet i 1975.

I sin ungdom deltok han i Ho Chi Minhs motstandbevegelse Viet Minhs kamp mot det franske kolonistyret. Han forlot Viet Minh da bevegelsen sto fram som kommunistisk og sovjet-vennlig. Han fikk senere militær utdannelse i Huế.

Han avanserte innen de militære styrkene og ble utnevnt til general etter kuppet mot president Ngo Dinh Diem 1. november 1963. I 1965 ble han leder for militærjuntaen, og 3. september 1967 vant han valget med 38 % av stemmene og ble president i en sivil regjering. Den tidligere sterke statsministeren Nguyễn Cao Kỳ ble hans vise-president, men samarbeidet mellom de to tidligere politiske rivalene var preget av fortsatt rivaliseringer og maktkamp.

Da presidentperioden gikk ut i 1971, ønsket både Ky og Dương Văn Minh å stille som motkandidater, men begge trakk seg fra valget da det ble klart at det ville ble utstrakt valgfusk. Også den amerikanske utenriksministeren Henry Kissinger mistet tilliten til regimet da Van Thieu ble gjenvalgt uten motkandidat.

Rett før de nordvietnamesiske styrkene rykket inn i Saigon 30. april 1975 og slik avsluttet Vietnamkrigen, flyktet han til Taiwan, deretter England, for til slutt å slå seg ned utenfor Boston, Massachusetts i USA hvor han bodde til sin død.