Nganasanere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Uralske folkegrupper

Nganasanere (/əŋˈɡænəsæn/ əng-GAN-ə-san; nganasansk: ӈәнә"са(нә") ŋənəhsa(nəh), ня(") ńæh), eller tavgisamojeder, er et samojedisk urfolk som holder til lengst nord i Russland, på Tajmyrhalvøya ved Nordishavet. Et område som inngår i Krasnojarsk kraj.

Nganasanerne er verdens nordligst levende folkegruppe. Før det 17. århundre levde dette folket lenger sør i Sibir. Folket deles inn i avamer (på vestsiden av Tajmyrhalvøya) og vadejever (som lever på østsiden av Tajmyrhalvøya og på tundraen). Nganasanerne snakker nganasansk, et språk som tilhører den uralske språkgruppen.

Ifølge folketellingen for 2002 var de 834 personer i alt. Tradisjonelt har dette folket vært nomadiske jegere og fiskere, men utover på 1900-tallet måtte også dette urfolket ta seg til reindrift for å overleve. Da ble de mer bofaste.

Kontakt med russerne[rediger | rediger kilde]

Nganasanerne kom i kontakt med russere en gang tidlig på 1600-tallet,[1] og etter en del motstand, begynte de å betale tributt til Tsaren i form av sabelpels under Yasak-systemet i 1618.[2] Hyllestsamlere etablerte seg på «Avam-vinterkvartalene», ved sammenløpet av elvene Avam og Dudypta, som er stedet for den moderne bosetningen Ust-Avam. Nganasanene prøvde ofte å unngå å betale yasak ved å endre navn slik at de fremstod som russere.[3] Relasjonene mellom russerne og nganasanene var ikke alltid fredfulle. I 1666 overfalt og drepte nganasanerne yasaksamlere, soldater, handelsmenn og deres tolker ved tre anledninger, og stjal sabelpelsene og eiendommene som tilhørte dem. I løpet av året ble totalt 35 menn drept.[4]

Nganasaerne hadde liten direkte kontakt med kjøpmenn og, i motsetning til andre urfolk i Sibir ble de aldri døpt[1] or contacted by missionaries.[5]. De byttet vanligvis sabelpels mot alkohol, tobakk, te, og forskjellige redskaper, produkter som raskt integrerte seg i Nganasan-kulturen.[6] I 1830-årene,[7] og igjen fra 1907 til 1908, forårsaket russisk kontalt større utbrudd av kopper blant ngansanerne.[8]

Sovjetunionen[rediger | rediger kilde]

Se også: Sibirske minoriteter i sovjetæraen

Nganasanerne kom i kontakt med Sovjetsystemet i 1930-årene, da regjeringen institusjonaliserte et program med kollektivisering av landbruket. Det ble fastslått at 11% av familiene eide 60 % av reinsdyrene, mens 66% eide bare 17 %.[9] Dette ble endret ved å kollektivisere reineiendom til kolkoser som nganasanerne deretter bosatte seg rundt.[10] Nganasanerne, som primært hadde vært reinsdyr-jegere, ble tvunget til å utvide sin lille bestand av tamrein som tidligere ble brukt til transport eller spist i perioder med hungersnød.[11] I tillegg begynte sovjeterne å fatte større interesse i nganasanerne som folk, og i 1930-årene begynte etnografer å studere deres skikker.

På tross av kollektiviseringen, var nganasanerne istand til å opprettholde en semi-nomadisk livsstil med tamreinflokker frem til begynnelsen av 1970-tallet, da staten bosatte nganasanere, dolganere og enetsere i de tre landsbyene Ust-Avam, Volochanka, og Novaja.[12] Nganasanernes kolkhoz ble kombinert for å skape landsbyer, og nganasanere begynte å jobbe for gospromkhoz Taymirsky, regjeringens jaktbedrift, som leverte kjøtt til det spirende industrisenteret Norilsk i sørvest. I 1978 hadde all tamreindrift opphørt, og med nytt sovjetisk utstyr nådde utbyttet av villrein 50 000 på 1980-tallet. De fleste menn ble ansatt som jegere, og kvinnene arbeidet som lærere eller som syersker som dekorerte reinsdyrstøvler.[12] Barn begynte skolegang og ble lært russisk, og fulgte også videregående opplæring. Den sovjetiske planøkonomien gagnet nganasanerne ved å gi dem tilstrekkelige adekvate lønninger, maskiner, forbruksvarer og utdanning, slik at nganasanere kunne oppnå en relativt høy levestandard innen slutten av 1980-tallet.[13]

Religion[rediger | rediger kilde]

Nganasansk sjaman ved Krasnojarsk kraj museum
Foto: Ninara from Helsinki (20. juni 2016)

Den tradisjonelle religionen til Nganasanerne er animisme og sjamanisme. Den er et velbevart eksempel på sjamanisme i Sibir, og er relativt fri for utenlandsk innflytelse grunnet Nganasanenes geografiske isolasjon før moderne tid. Isolasjonen gjorde sjamanismen til et levende fenomen frem til begynnelsen av 1900-tallet.[14] På 1940-tallet bestemte Sovjetunionen å utrydde sjamanismen. Sjamaner ble fengslet og de hellige sjamanistiske symboler ble konfiskert. Den siste notable sjamanistiske seance ble opptatt på film av soialantropologer på 1970-tallet.[14]

Kontakt med russere har gjort at deler av befolkningen også tilhører den russisk-ortodokse kirke.

Språk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Nganasansk

Språket nganasansk er et truet samoyedisk språk. De fleste Nganasanere snakker nå russisk. I 2010 ble det estimert at bare 125 Nganasanere snakket språket i de sørvestlige og sentrale delene av Tajmyrhalvøya. Under folketellingen i 2020 ble dette tallet oppgitt å være 460.

Genetikk[rediger | rediger kilde]

Utvalgte eurasiske befolkninger. Den gule komponenten representerer «neo-sibirsk» opphav (representert av Nganasanerne).[15]

Den karakteristiske genetiske markøren til Nganasanerne og de fleste andre talere av uralske språk er haplogruppe N1c-Tat (Y-DNA). Andre samoyediske folk har mer N1b-P43 enn N1c, noe som tyder på en hendelse som har skapt en biologisk flaskehals.[16]

Haplogruppe N oppstod i den nordlige delen av Kina omkring 20,000–25,000 år f.Kr.[17] og utbredte seg derfra til det nordlige Eurasia, gjennom Sibir til nord-Europa. Undergruppen N1c1 er ofte sett i ikke-samoyediske folk, mens N1c2 forekommer i samoyediske folk. Haplogruppe Z hos samer, finner, karelere, vepsere, nenetsere, enetsere, selkupere, khantiere, mansiene og komier, er relatert til migrasjonen av folk som snakker uralske språk.

Haplogruppe Z finnes også hos flere sibirske folk (yukaghirene, evenkere, ketere, etc.). Nganasanere er knyttet til et «neo-sibirsk» opphav, som ekspanderte fra nordøstasia til Sibir for omkring ~11,000 siden.[18]

Et studium som ble publisert 20. mai 2019, og som var basert på genetikk, arkeologi og lingvistikk, fant at folk som snakker østersjøfinske språk ankom i den baltiske regionen fra Sibir, ved begynnelsen av jernalderen omkring 500 f.Kr. De ankom sammen med en Nganasan-relatert genetisk komponent. Dette er muligens knyttet til utbredelsen av uralske språk.[19]

Et annet genetisk studium, som ble publisert i Nature den 27. november 2018, fant at Nganasanerne representerer en mulig kilde for ururalske folk. Et Nganasan-lignende opphav finnes i en varierende grad i alle grupper av moderne talere av uralsk.[20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Popov, A. A. (1966). The Nganasan: The Material Culture of the Tavgi Samoyeds. Bloomington, IN: Indiana University Publications, side 11.
  2. ^ Dolgikh, B. O. (1962). "On the Origin of the Nganasans". Studies in Siberian Ethnogenesis. University of Toronto Press, side 244
  3. ^ Dolgikh, B. O. (1962). "On the Origin of the Nganasans". Studies in Siberian Ethnogenesis. University of Toronto Press, side 245
  4. ^ Dolgikh, B. O. (1962). "On the Origin of the Nganasans". Studies in Siberian Ethnogenesis. University of Toronto Press, side 247
  5. ^ Stern, Dieter (2005). "Taimyr Pidgin Russian (Govorka)". Russian Linguistics. 29 (3): 289–318. doi:10.1007/s11185-005-8376-3. S2CID 170580775, side 293 Noen nganasanere handlet direkte med russerne, mens andre handlet via dolganerne.Stern, Dieter (2005). "Taimyr Pidgin Russian (Govorka)". Russian Linguistics. 29 (3): 289–318. doi:10.1007/s11185-005-8376-3. S2CID 170580775, side 290
  6. ^ «The Red Book of the Peoples of the Russian Empire». Arkivert fra originalen 26. september 2011. Besøkt 19. januar 2012. 
  7. ^ Forsyth, James (1994). A History of the Peoples of Siberia: Russia's North Asian Colony 1581–1990. Cambridge University Press. ISBN 9780521477710, side 177–178}}
  8. ^ ref>Dolgikh, B. O. (1962). "On the Origin of the Nganasans". Studies in Siberian Ethnogenesis. University of Toronto Press, side 248
  9. ^ Chard, Chester S. (1963). "The Nganasan: wild reindeer hunters of the Taimyr Peninsula". Arctic Anthropology. 1 (2): 105–121. JSTOR 40315565., side 113
  10. ^ Ziker, John (2002). "Land use and economic change among the Dolgan and the Nganasan". People and the Land: Pathways to Reform in Post Soviet Siberia (PDF). Dietrich Reimer Verlag., side 208
  11. ^ Ziker, John (2002). "Land use and economic change among the Dolgan and the Nganasan". People and the Land: Pathways to Reform in Post Soviet Siberia (PDF). Dietrich Reimer Verlag. , side 118–119
  12. ^ a b Ziker, John (2002). "Land use and economic change among the Dolgan and the Nganasan". People and the Land: Pathways to Reform in Post Soviet Siberia (PDF). Dietrich Reimer Verlag., side 209
  13. ^ Ziker, John (1998). "Kinship and exchange among the Dolgan and Nganasan of Northern Siberia". In Barry L. Isaac (ed.). Research in Economic Anthropology. Vol. 19. Bingley, UK: Emerald Group. ISBN 978-0-7623-0446-2, side 195
  14. ^ a b Uráli népek : nyelvrokonaink kultúrája és hagyományai. Hajdú, Péter, 1923–2002. [Budapest]: Corvina. 1975. ISBN 978-963-13-0900-3. OCLC 3220067. 
  15. ^ Jeong, Choongwon; Balanovsky, Oleg; Lukianova, Elena; Kahbatkyzy, Nurzhibek; Flegontov, Pavel; Zaporozhchenko, Valery; Immel, Alexander; Wang, Chuan-Chao; Ixan, Olzhas; Khussainova, Elmira; Bekmanov, Bakhytzhan; Zaibert, Victor; Lavryashina, Maria; Pocheshkhova, Elvira; Yusupov, Yuldash (Juni 2019). «The genetic history of admixture across inner Eurasia». Nature Ecology & Evolution. 3 (6): 966–976. PMC 6542712 Åpent tilgjengelig. PMID 31036896. doi:10.1038/s41559-019-0878-2. 
  16. ^ Tambets, Kristiina; Rootsi, Siiri; Kivisild, Toomas; Help, Hela; Serk, Piia; Loogväli, Eva-Liis; Tolk, Helle-Viivi; m.fl. (2004). «The Western and Eastern Roots of the Saami—the Story of Genetic 'Outliers' Told by Mitochondrial DNA and Y Chromosomes». The American Journal of Human Genetics. 74 (4): 661–682. PMC 1181943 Åpent tilgjengelig. PMID 15024688. doi:10.1086/383203. 
  17. ^ «Genetic evidence of an East Asian origin and Paleolithic northward migration of Y-chromosome haplogroup N». PLOS ONE. 8 (6): e66102. 2013. Bibcode:2013PLoSO...866102S. PMC 3688714 Åpent tilgjengelig. PMID 23840409. doi:10.1371/journal.pone.0066102. 
  18. ^ Sikora, Martin; Pitulko, Vladimir V.; Sousa, Vitor C.; Allentoft, Morten E.; Vinner, Lasse; Rasmussen, Simon; Margaryan, Ashot; de Barros Damgaard, Peter; de la Fuente, Constanza; Renaud, Gabriel; Yang, Melinda A.; Fu, Qiaomei; Dupanloup, Isabelle; Giampoudakis, Konstantinos; Nogués-Bravo, David (Juni 2019). «The population history of northeastern Siberia since the Pleistocene». Nature. 570 (7760): 182–188. Bibcode:2019Natur.570..182S. PMID 31168093. doi:10.1038/s41586-019-1279-z. «...the Neosiberian turnover from the south, which largely replaced Ancient Paleosiberian ancestry, ... Therefore, this phase of the Neosiberian population turnover must initially have transmitted other languages or language families into Siberia, including possibly Uralic and Yukaghir.» 
  19. ^ Saag, Lehti; Laneman, Margot; Varul, Liivi; Lang, Valter; Metspal, Mait; Tambets, Kristiina (Mai 2019). «The Arrival of Siberian Ancestry Connecting the Eastern Baltic to Uralic Speakers further East». Current Biology. 29 (10): 1701–1711.e16. PMC 6544527 Åpent tilgjengelig. PMID 31080083. doi:10.1016/j.cub.2019.04.026. 
  20. ^ Lamnidis, Thiseas C.; Majander, Kerttu; Jeong, Choongwon; Salmela, Elina; Wessman, Anna; Moiseyev, Vyacheslav; Khartanovich, Valery; Balanovsky, Oleg; Ongyerth, Matthias; Weihmann, Antje; Sajantila, Antti (27. november 2018). «Ancient Fennoscandian genomes reveal origin and spread of Siberian ancestry in Europe». Nature Communications. 9 (1): 5018. Bibcode:2018NatCo...9.5018L. PMC 6258758 Åpent tilgjengelig. PMID 30479341. doi:10.1038/s41467-018-07483-5. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nganasanere&oldid=24381275»