New Public Management

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

New Public Management (NPM) er et svært vidt begrep som har vært benyttet for å beskrive en rekke reformer innenfor offentlig sektor siden 1980-tallet. På grunnlag av innsikter fra public choice og bedriftsledelse forsøker New Public Management å øke effektiviteten innenfor offentlig sektor og kontrollen myndighetene har over offentlig sektor. En sentral hypotese innenfor New Public Management er at mer markedsorientering innenfor offentlig sektor vil lede til et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige goder uten at dette vil ha negative bieffekter i forhold til andre mål og vurderinger. Blant virkemidlene som har blitt benyttet for å sikre større samsvar mellom behov og ressursbruk i offentlig sektor er konkurranseutsetting, privatisering, internprissetting, stykkprisfinansiering.

Kritikk av NPM

Kritikk: Det har blitt foreslått at informasjonen i denne artikkelens «kritikk»- eller «kontroverser»-avsnitt blir flettet inn andre avsnitt slik at man får en mer objektiv fremstilling av temaet. (Diskuter)

Kritikk av New Public Management kommer dels fra faglig, dels fra ideologisk hold:

Faglig kritikk kommer særlig fra statsvitere og jurister. Statsvitere vil ofte hevde at økonomiske organisasjonsmodeller kan fungere vel og bra i det private næringsliv, der organisasjonens mål er enkle (tjene mest mulig penger). Men i offentlige organisasjoner derimot, er målene langt mer flertydige og kan ikke tallfestes. (f.eks "skape læring", "sørge for omsorg" etc). NPM vil derfor føre til målkonflikter og kontrollbyråkrati, hevdes det (f.eks. at et sykehus behandler de pasienter de får best betalt for å behandle, ikke de som legene mener trenger behandling mest).

Jurister vil ofte argumentere med at deres arbeidsmetode, regelstyring, er grunnleggende forskjellig fra økonomenes målstyringsmodell. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet er uanvendelig på saksbehandling der rettssikkerhet og likebehandling er overordnede prinsipp, vil det gjerne hevdes fra juridisk hold.

Fra ideologisk hold argumenteres det mot NPM at offentlig sektor ikke har effektivitet som overordnet mål, men er ment å være et fellesskap der økonomiske interesser i minst mulig grad bør spille en rolle i vurderingene. Fra fagforeningshold hevdes det at offentlig ansatte, ikke mottakerne av offentlige tjenester («markedet»), bør stå for beslutningene.

Teoretisk fundament bak New Public Management

• Principal-agent teori. I stedet for at en representant er en nøytral videreformidler av interessene som skal representeres, er det en grunnleggende interessekonflikt mellom representant og den som representeres.
• Public choice er anvendelse av sosialøkonomiske modeller på politiske emner.
• Transaksjonskostnadsteori. Kostnader eller risiko ved å innhente informasjon, priser, anbud eksternt (i markedet) kan overstige effektivitetsgevinsten ved å sette produksjonen ut, slik at organisasjoner velger å produsere en vare eller tjeneste internt.

NPM er et bredt og komplekst begrep brukt til å beskrive bølgen av reformer i offentlig sektor som har preget store deler av verden siden 80-tallet. I teorien prøver NPM å effektivisere offentlig sektor og statens kontroll over denne. Hovedhypotesen i NPM-reformbølgen er at mer marked og profesjonell ledelse i offentlig sektor vil føre til mer kostnadseffektivitet for staten, uten negative bieffekter.

Eksterne lenker

• The New Public Management and its legacy - World Bank summary of the NPM track record (1990)
• Klassekampen om New Public Management - Opptrykk av New public management-artikler i Klassekampen i 2009.

Litteratur

• Tom Christensen et al: Organisasjonsteori for offentlig sektor : instrument, kultur, myte Nyere oppsummering i statsvitenskaplig/organisasjonsteoretisk perspektiv av forskere som er kritiske til bedriftsøkonomiske modellers anvendelighet i offentlig sektor. ISBN 82-15-00404-0
• Kjell Arne Røvik: Moderne organisasjoner - trender i organisasjonstenkningen ved tusenårsskiftet. Om hvordan organisasjonsmodeller brer seg som "moter" fra privat til offentlig sektor. 1998 ISBN 82-7674-315-3
• Agnar Sandmo og Kåre P. Hagen (red.) Offentlig politikk og private incitamenter Fremstående økonomer begrunner hvorfor bedriftsøkonomisk logikk vil øke offentlig sektors effektivitet 1992 ISBN 82-518-3036-2

Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .