Nevile Henderson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nevile Henderson
Nevile Henderson
Nevile Henderson
Født Nevile Henderson
10. juni 1882
Død 30. desember 1942 (60 år)
Foreldre Robert og Emma Henderson
Yrke Diplomat
Nasjonalitet Britisk

Sir Nevile Meyrick Henderson (født 10. juni 1882, død 30. desember 1942) var en britisk diplomat, mest kjent for sin støtte til appeasement overfor Adolf Hitler i tiden som britisk ambassadør i Tyskland før andre verdenskrig.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nevile Henderson det tredje barnet til Robert og Emma Henderson og ble født i Sedgwick Park nær Horsham, West Sussex.[1] Han ble utdannet ved Eton College og begynte i den britiske diplomatiske tjenesten i 1905. I 1928-1929 var han minister ved den britiske ambassaden i Paris. Fra 1929 og til 1935[2] var han minister ved Storbritannias ambassade til Jugoslavia i Beograd og hadde da nær kontakt med kong Aleksandar I og den inflytelsesrike prins Pavle. Fra 1935 var han Storbritannias ambassadør til Argentina med stasjonering i Buenos Aires.

Stasjonering i Tyskland[rediger | rediger kilde]

Nevile Henderson var Storbritannias ambassadør til Tyskland fra 1937 og frem til utbruddet av andre verdenskrig i september 1939. Henderson synes å ha vurdert det som mulig å unngå krig med Tyskland ved å behandle Hitler respektfult, i februar 1939 skrev han blant annet følgende i et telegram til det britiske utenriksdepartementet (Foreign Office) i London: «Dersom vi behandlar ham (Hilter) riktig, så er min oppfatning at han vil gradvis bli mindre krigers. Men om vi behandler han som en paria eller en gal hund vil vi endelig og ugjenkallelig forandre han til en.»[3]

Henderson var britisk ambassadør i Tyskland da Münchenavtalen ble forhandlet frem og rådet Storbritannias statsminister Neville Chamberlain til å undertegne den. Kort etter returnerte han til London for medisinsk behandling og kom tilbake til Berlin med stadig forverret helse i februar 1939 (han døde av kreft mindre enn fire år senere).[4]

I løpet av 1939 hadde Henderson flere konflikter med Alexander Cadogan, Permanent Undersecretary ved Storbritannias UD (Foreign Office). Henderson argumenterte for at Storbritannia burde ruste opp sine militære styrker i det skjulte, siden en åpen opprustning ville underbygge troen på at Storbritannia planla å gå til krig mot Tyskland. Alexander Cadogan og britisk UD var uenig i dette.

Ved krisen som endte med Tysklands invasjon av Polen hadde Henderson et ekstremt anspent møte med den tyske utenriksminister Joachim von Ribbentrop om kvelden den 30. august 1939. Ribbentrop presenterte Tysklands «endelige tilbud» ved midnatt og advarte Henderson at om han ikke mottok noe svar ved daggry ville tilbudet ansees som avslått.

«Da Ribbentrop nektet å gi en kopi av de tyske krav til den britiske ambassadøren ved midnatt 30.-31. august 1939, kom de to nesten i slåsskamp. Ambassadør Henderson, som lenge hadde rådet til ettergivenhet overfor Tyskland, forsto at det var et vel planlagt alibi den tyske regjeringen hadde planlangt for en krig de hadde bestemt seg for å starte. Ikke rart at Henderson var sint; von Ribbentrop kunne på sin side se krigen komme og gikk hjem fornøyd.»[5]

Samtidig som han foreslo en forhandlingsløsning for Tysklands territorielle krav i Polen, som han hadde gjort ved krisene med Tysklands annektering av Østerrike (Anschluss) og Tsjekkoslovakia, så var det Henderson som leverte det britiske ultimatum om morgenen den 3. september 1939 til Hitler. I ultimatumet krevde Storbritannia at tyske fiendtligheter mot Polen opphørte innen klokken 11 samme dag, hvis ikke ville Storbritannia gå til krig mot Tyskland. Tyskland svarte ikke og den britiske statsminister Neville Chamberlain erklærte Tyskland krig klokken 11.15.

Hjemkomst og død[rediger | rediger kilde]

Etter tilbakekomst til London skrev Henderson en bok, Failure of a Mission: Berlin 1937-1939, utgitt i 1940. I boken skrev han respektfult om noen medlemmer av den tyske ledelsen, blant de Hermann Göring. Han var samtidig negativ til utenriksminister Joachim von Ribbentrop.

Henderson hadde vennskapelig kontakt med medlemmer av familien Astors såkalte Clivedengruppe (Cliveden set), som også støttet ettergivenhet overfor Hitler, hvor prins Paul av Jugoslavia var en. Henderson skrev i sine memoarer hvor ivrig kong Aleksandar I var for å vise sine planer om å møte den italienske diktatoren Mussolinis antatte angrep på Dalmatia.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Appeasing Hitler: The Diplomacy of Sir Nevile Henderson, 1937-39, Peter Neville, Palgrave Macmillan, 1999, p.1.
  2. ^ The London Gazette: no. 33573. p. 494. 24. januar 1930.
  3. ^ Originalt sitat på engelsk: «If we handle him (Hitler) right, my belief is that he will become gradually more pacific. But if we treat him as a pariah or mad dog we shall turn him finally and irrevocably into one.»
  4. ^ Appeasing Hitler: The Diplomacy of Sir Nevile Henderson, 1937-39 | Canadian Journal of History | Find Articles at BNET at findarticles.com
  5. ^ Engelsk originaltekst: «When Ribbentrop refused to give a copy of the German demands to the British Ambassador at midnight of 30–31 August 1939, the two almost came to blows. Ambassador Henderson, who had long advocated concessions to Germany, recognized that here was a deliberately conceived alibi the German government had prepared for a war it was determined to start. No wonder Henderson was angry; von Ribbentrop on the other hand could see war ahead and went home beaming.», A World At Arms, Gerhard Weinberg, 43.
  6. ^ Jukic, Ilija, The Fall of Yugoslavia, New York and London, Harcourt Brace Jovanovich, 1974, p.14-15.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Peter Neville, Appeasing Hitler. The Diplomacy of Sir Nevile Henderson Palgrave 2000.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Nevile Henderson – bilder, video eller lyd