Neue Synagoge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Neue Synagoge
Synagogen innvendig (før 1943)

Neue Synagoge (den nye synagogen) var en stor synagoge i Oranienburger Straße i bydelen Mitte i Berlin. Den ble bygget mellom 1859 og 1866 som hovedsynagoge for jødene i Berlin, og innviet i 1866 under nærvær av den prøyssiske statsministeren og senere rikskansler Otto von Bismarck. En del av bygningen er restaurert og er på grunn av sin praktfulle orientalsk-mauriske stil, med inspirasjoner fra Alhambra, et viktig arkitektonisk verk fra midten av 1800-tallet i Berlin. Bygningen brukes ikke lenger som synagoge.

Utkastet til bygningen ble utarbeidet av Eduard Knoblauch, men Friedrich August Stüler overtok utførelsen av bygningen på grunn av Knoblauchs sykdom, og utførte de indre rommene.

Bygning[rediger | rediger kilde]

Fasaden mot Oranierburg Straße er rikt arrangert med formstener og terrakotta, aksentuert ved farvede glasurstener. Ved inngangsportalen trekker den seg lett tilbake. Blikkfang er kuppelen, flankert av to små pavillionlignende kuppeltårn på sidefløyene. Bak fasaden var vestibylen og hovedsalen med plass til 3000 mennesker. Bygningen er også et viktig minnesmerke fra den tidlige jernbygningsperioden, det nye byggstoffet jern er tydelig synlig i form av jernsøyler, og brukes også i kuppelkonstruksjonen og i den tapte gulvstrukturen i hovedsalen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Under rikskrystallnatten i 1938 ble synagogen stukket i brann, men brannen ble slukket. Bygningen var fredet og unnslapp på dette tidspunktet videre ødeleggelser. Etter 1940 ble bygningen imidlertid beslaglagt av Wehrmacht og brukt som lagerhall for uniformer. I et luftangrep natt til 23. november 1943 ble synagogen sterkt skadet av bomber og brant ut. I 1958 ble hovedhallen revet. Kuppelbygningen som ble gjenreist i 1990-årene og omdannet til Centrum Judaicum, brukes ikke lenger som synagoge, men som museum og lærested.