Nettverksklasse
En nettverksklasse er en gammel form for inndeling av IPv4 nettverk. Denne formen for inndeling har blitt erstattet med CIDR.
Det finnes fem forskjellige adresseformater i IPv4. Disse benyttes for 5 klasser av nettverk, klasse A, B, C, D og E.
IP-adressen er bygget opp av en del som angir nettverksnummeret og en del som angir nodenummeret. Hvilken del som er nettverksnummer og hvilken som er nodenummer avgjøres av nettverksmasken.
Eksempel:
- IP-adresse: 10.1.5.48
- Nettverksmaske: 255.255.255.0
Nettverksmasken viser at enheten med adressen 10.1.5.48 tilhører nettverket 10.1.5.0 og har nummer 48. Hvis masken endres til 255.255.0.0, vil enheten med adressen 10.1.5.48 tilhøre nettverket 10.1.0.0 og ha nummer 5.48.
Dette er et forenklet eksempel med desimale tall. I dataverdenen brukes to-tall-systemet og man angir adressene med binære tall.
Konvertert til binære tall vil adressene ovenfor bli som følger:
- IP-Adresse: 00001010000000010000010100110000
- Nettmaske : 11111111111111111111111100000000
I nettmasken angir 0-ene hva som er nodenummeret og 1-erne hva som er nettverksnummeret i IP-adressen.
IP-adresser kan tildeles av en DHCP-server (dynamisk tildeling). DHCP-serveren sørger for at alle maskiner i nettverket får unike adresser.
IP-adresse kan også settes manuelt av en administrator (statisk tildeling). Det er vanlig å sette IP-adressen manuelt på servere og andre enheter hvor det ikke er ønskelig at adressen endrer seg.
Klasser innen IP-adresser:
Private IP-adresser (RFC-1918)
10.0.0.0 --- 10.255.255.255 (10/8 prefix) 172.16.0.0 --- 172.31.255.255 (172.16/12 prefix) 192.168.0.0 --- 192.168.255.255 (192.168/16 prefix) Prefiks er antall bit som er satt til enere i subnett-masken. Prefiksen forteller oss hvordan nettverksmasken er. Prefiksen 8 blir da 255.0.0.0 ( 11111111.00000000.00000000.00000000) Mens prefiksen 16 blir 255.255.0.0 (11111111.11111111.00000000.00000000)
Klasse A[rediger | rediger kilde]
Mellom (og inkludert) 0 og 127. 0.0.0.0/255.0.0.0 er første A nett. 1.0.0.0/255.0.0.0 er ett A-nett. 127.0.0.0/255.0.0.0 er siste A-nettet. Det første og siste A nettet er reserverte adresser til lokalt bruk. 10.0.0.0/255.0.0.0 er også reservert (RFC-1918) A-nett har 255.0.0.0 som standard nettverksmaske.
Klasse B[rediger | rediger kilde]
Klasse B-nett er nett hvor første oktett er mellom (og inkludert) 128 og 191. Innen B-nettet er det også reserverte IP-er. 172.16.0.0 til 172.31.255.255 er reservert. Klasse B har 255.255.0.0 som standard nettverksmaske.
Klasse C[rediger | rediger kilde]
Et klasse C-nett er ett nett hvor første oktetten er mellom (og inkludert) 192 og 223. Innenfor C-nettet har vi RFC-1918 supernettet 192.168.0.0/16 Supernettet er satt sammen av 256 C-nett. Et C-nett inneholder 254 IP-er og har standard netmaske er 255.255.255.0
Klasse D[rediger | rediger kilde]
Et klasse D-nett har 224 til og med 239 som første oktett. Hele klasse D-nett er definert som 224.0.0.0/240.0.0.0 ( 224.0.0.0/4 ). Adresser i klasse D-nett skal normalt ikke forekomme på internett. Brukes blant annet til «multicast»-trafikk.
Klasse E[rediger | rediger kilde]
Et klasse E-nett er fra 240 til og med 255 som første oktett. E-nettet er definert som 240.0.0.0/4. E-nettet brukes normalt til global «broadcasting».