Nesta Webster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nesta Webster

Nesta Helen Webster (født 24. august 1876 i Trent Park, London, død 16. mai 1960) var en engelsk historiker og forfatterinne som kanskje ble mest innflytelsesrik og kjent for sine konspirasjonsteorier om Illuminatus-ordenen. Hun hevdet at medlemmene av de hemmelige selskaper var okkultister som hadde planlagt et kommunistisk verdensherredømme, og trodde på et jødisk renkespill der frimurerne og jesuittordenen bare var et røykteppe for utspekulerte politiske særinteresser.

I 1920 var Nesta Webster en av de største bidragsytere til The Jewish Peril, en serie med artikler i London-avisen The Morning Post som var sentrert omkring Sions vises protokoller. Disse artiklene ble samme år samlet og utgitt i bokform under tittelen The Cause of World Unrest («årsaken til verdens sosiale brytninger»).

Nesta Webster anså mange historiske revolusjoner og omveltninger som iscenesatt av den okkulte Illuminatus-ordenen, deriblant den franske revolusjon, revolusjonene i 1848, første verdenskrig og oktoberrevolusjonen. I sin bok Secret societies and subversive movements, World Revolution, The plot against civilization («hemmelige selskaper og revolusjonære bevegelser, verdensrevolusjonen og sammensvergelsen mot sivilisasjonen») fra 1921 utdypet hun disse idéene og skapte dermed et fundament for mytologier i senere konspirasjonsteorier om illuminatusordenen.

Nesta var en gang medlem av British Union of Fascists. Hun var erklært motstander av sosialisme i enhver form og betraktet det engelske folks kultur og sivilisasjon som overlegen i verden. Hun trodde også at hennes egen versjon av kristendommen var den eneste sanne form for sivilisasjon.

Tidlige leveår[rediger | rediger kilde]

Nesta ble født som overklassekvinnen Nesta Helen Bevan i det statlige hjemmet Trent Park i London. Hun var den yngste datteren til Robert Cooper Lee Bevan, en nær venn av den katolske kardinalen Henry Edward Manning. Hennes mor var datter av Philip Nicholas Shuttleworth, anglikansk biskop av Chichester.

Hun tok sin utdannelse ved Westfield College, idag del av Queen Mary, University of London. Senere reiste hun omkring i verden og besøkte India, Burma, Singapore og Japan. I India giftet hun seg med kaptein Arthur Webster, som var politimester for det engelske politiet.

Under oppholdet i India ble hun fascinert av Østens religioner, og av hinduismens syn på alle religioners likeverd. Der ble hun også interessert i paganisme såvel som okkultisme.[1]

Interesse for den franske revolusjon[rediger | rediger kilde]

Da hun kom tilbake til England, påbegynte hun sine historiske studier og litterære karriere med en kritisk gjennomgang av den franske revolusjon. Hun ble spesielt opptatt av teorier om at det franske monarkiet var blitt styrtet av en konspiratorisk sammensvergelse mellom jødedommen og frimureriet.

I mer enn tre år fordypet hun seg i sin historiske forskning, hovedsakelig i arkivene til British Museum i London og Bibliothèque nationale de France i Paris.

Under disse studiene skal hun ha fått en stadig sterkere følelse av at hun hadde levd tidligere i Frankrike under den franske revolusjon, som en fransk adelsdame. Hennes første seriøse bok om emnet var The Chevalier de Boufflers, som fikk en lengre omtale i ukemagasinet The Spectator.

Inspirert av Augustin Barruels og John Robisons konspirasjonsteorier, ble hun overbevist om at Illuminatus-ordenen var drivkraften bak revolusjonen.

Konspirasjonsteorier[rediger | rediger kilde]

Etter første verdenskrig holdt Nesta Webster et foredrag om «verdensrevolusjonens opprinnelse og utvikling» for en gruppe offiserer fra Royal Artillery i Woolwich i London. På oppfordring gjentok hun foredraget overfor offiserer fra Brigade of Guards i Whitehall, hvoretter hun ble bedt om å gjenta det enda en gang overfor offiserer fra den britiske etterretningsorganisasjonen Secret Intelligence Service.

På oppfordring fra britisk etterretning publiserte hun i 1921 sine foredrag under tittelen «Hemmelige selskaper og revolusjonære bevegelser, verdensrevolusjonen og sammensvergelsen mot sivilisasjonen». Gjennomgangstonen er at den okkulte Illuminatus-ordenen er politiske renkesmeder som prøver å ødeleggelse den kristne sivilisasjon gjennom kriger og revolusjoner. Både kommunismen og den økonomiske laissez-faire-liberalismen var ifølge Webster midler til dette.

Hennes karisma hjalp henne til å overbevise ledende forfattere, politikere og høytstående militære. Herbert Kitchener i India beskrev henne som «den fremste motstander av politiske opptøyer».

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nesta H. Webster: Spacious days. An autobiography, Hutchinson, London, 1950, side 103 og 172-175

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Nesta Webster – bilder, video eller lyd
personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)