Nesebăr
| Nesebăr | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Bulgaria | ||||
| Oblast | Burgas | ||||
| Postnummer | 8230 | ||||
| Retningsnummer | 0554 | ||||
| Areal | 31,85 km² | ||||
| Befolkning | 15 506[1] (2024) | ||||
| Bef.tetthet | 486,84 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 30 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
 Nesebăr 42°39′34″N 27°43′29″Ø | |||||
| Nesebăr | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 Nesebărs gamleby | |||
| Land | Bulgaria | ||
| Sted | Burgas oblast, Bulgaria | ||
| Innskrevet | 1983 | ||
| Kriterium | III OG IV | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
| Referanse | UNESCO nr. 217 | ||
Nesebăr (bulgarsk: Несебър) er en by og kommune i det østlige Bulgaria på en halvøy i Svartehavet. Byen er mer enn 3 000 år gammel og var opprinnelig en trakisk bosetning kalt Membria. På 500-tallet f.Kr. ble byen en gresk koloni under det nåværende navn. De synlige ruinene i dag stammer i all hovedsak fra antikk greske tid. Nesebăr ligger like sør for turistområdet Sunny Beach. Per 2009 hadde byen en befolkning på 11 626 fastboende.[2]
Nesebăr har ved flere anledninger vært på grensen av truet rike, og er av den grunn en by med rik historie. Oldtidsdelen av byen ligger på en halvøy (tidligere tider en øy) som er knyttet til fastlandet med en smal menneskeskapt landtange, og byen bærer spor av å ha vært okkupert av ulike sivilisasjoner i løpet av sin eksistens. Dens mangfold i historiske bygninger har ført til at UNESCO har inkludert Nesebăr på listen over verdensarven siden 1983.
Historie[rediger | rediger kilde]
Antikken[rediger | rediger kilde]
Opprinnelig var det en trakisk bosetning, kjent som Menebria, men det ble en gresk koloni da den ble bosatt av greske dorere fra Megara på begynnelsen av 500-tallet f.Kr. Stedet ble en betydelig handelssted og en rival til en annen gresk by i området, Apollonia (dagens Sozopol). Byen forble den eneste doriske kolonien langs Svartehavets kyst da de øvrige greske koloniene var joniske. I tiden 425-424 f.Kr. ble byen medlem av Det athenske sjøforbundet.[3] Levninger fra den hellenistiske epoken omfatter akropolis, et tempel for guddommen Apollon, og en agora (markedsplass). En mur som utgjør en del av festningsanleggene kan fortsatt bli sett på nordsiden av halvøya. Mynter av bronse og sølv ble preget i byen siden 400-tallet f.Kr. og gullmynter siden 200-tallet f.Kr. Byen havnet under romersk styre i år 71 f.Kr., men det fortsatte å inneha privilegier som retten å prege egne mynter.
Middelalderen[rediger | rediger kilde]
Byen var en av de viktigste festningene i Det bysantinske rike fra 400-tallet e.Kr. og framover, og var i stadig strid med bulgarerne. Den ble erobret og underlagt det første bulgarske riket i 812 av khan Krum etter en beleiring på to uker, og ble gitt tilbake til bysantinerne av knjaz Boris I i 864, men gjenerobret av hans sønn tsar Simeon I den store. I løpet av det andre bulgarske riket ble byen også en kampplass mellom bulgarske og bysantinske styrker. Byen fikk en vekst under den bulgarske tsar Ivan Aleksander på midten av 1300-tallet inntil den ble erobret av korsfarere ledet av grev Amadeus VI av Savoie i 1366. Det bulgarske navnet, Nesebăr eller Mesebar, er bevitnet siden 1000-tallet.
Monumenter fra middelalderen omfatter blant Stara Mitropolija («gamle bispedømme»; også kalt for «Hagia Sofia»), en basilika fra 400-500-tallet uten et tverrskip; en basilika for jomfru Maria fra 900-tallet; og Nova Mitropolija («det bispedømme»; også kalt «Sankt Stefan») fra 1000-tallet og som fortsatte å bli utsmykket fram til 1700-tallet. På 1200- og 1300-tallet ble bemerkelsesverdig rekke av kirker bygd: Sankt Theodore, Sankt Paraskeva, erkeenglene Mikael og Gabriel, og Sankt Johannes Aliturgetos.
Osmansk styre[rediger | rediger kilde]
Da byen ble erobret av muslimske tyrkere (Det osmanske rike) i 1453 var det begynnelsen på den nedgang, men dens arkitektoniske kulturarv ble ikke ødelagt og ble beriket av innbyggerne på 1800-tallet ved byggingen av trehus i stil som var typisk for den bulgarske kysten av Svartehavet i denne perioden. Tidlig på 1800-tallet var det mange lokale som ble med i den gresk patriotiske bevegelsen Filiki Eteria for å kjempe mot den tyrkiske undertrykkelsen. Utbruddet av den greske selvstendighetskrigen i 1821 deltok flere av byens unge menn i kampen under Alexandros Ypsilantis.[4]
Nesebăr var kazasenter i Sliven sanjak i den tyrkiske provinsen Edirne før 1874.
Den tredje bulgarske stat[rediger | rediger kilde]
Etter frigjøringen av Bulgaria fra osmansk styre i 1878 ble Nesebăr en del av den selvstyrte osmanske provinsen Østlig Rumelia som et kazasenter i Burgas sanjak inntil det ble forent med fyrstedømmet Bulgaria i 1885. Rundt slutten av 1800-tallet var Nesebăr en liten by med greske fiskere og vinprodusenter. Tidlig på 1900-tallet økte den lokale befolkningen til 1 870.[4] Den utviklet seg en til framstående bulgarsk feriested siden begynnelsen av 1900-tallet og etter 1925 ble den nye bydelen bygd mens den historiske gamlebyen ble bevart.
Historiske kirker i Nesebăr[rediger | rediger kilde]
Det er blitt sagt om Nesebăr at det er den byen med størst antall kirker per innbygger.[5] I dag er det i alt rundt førti historiske kirker i byen, bevart i sin helhet eller delvis.[4] En del av de mest kjente er:
-
Stara Mitropoliya, Hagia Sofia -
Basilika for den hellige moder av gud Eleusa («nåde») -
Kirken for sankt Stefan -
Kirken for sankt Theodore -
Kirken for sankt Paraskeva -
Kirken for erkeenglene Mikael og Gabriel -
Kirken for sankt Johannes Aliturgetos -
Kirken for Kristi Pantokrator -
Kirken for Johannes døperen -
Kirken for den hellige frelser (1600-tallet)
Turisme[rediger | rediger kilde]
Nesebăr er de siste årene blitt et veldig populært reisemål. Det er ca. 30 minutter fra Nesebăr til Sunny Beach, som nesten bare består av hoteller og utesteder beregnet for turister, og er derfor også sterkt preget av turismen. Turistsesongen i Nesebăr er fra mai til september, og en stor del av lokalbefolkningen går arbeidsløse utenom denne perioden, ettersom hoteller, restauranter og barer stenger, og det er ikke marked for salg fra boder uten turister. En stor del av turistene kommer fra Tyskland, og både på Sunny Beach og i Nesebăr finner man hoteller som drives av og for tyskere.
Gamlebyen i Nesebăr består hovedsakelig av restauranter, boder og noen finere leiligheter. I september-oktoberskiftet legges halvøyen død, og alt av restauranter og boder legges ned. Dette er et av de mest befolkede stedene i Nesebăr og i høysesongen er det ofte fullt på mange av restaurantene hele dagen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://www.grao.bg/tna/t41nm-15-03-2024_2.txt.
- ^ Bulgarian National Statistical Institute - towns in 2009 Arkivert 13. november 2010 hos Wayback Machine. (engelsk)
- ^ Petropoulos, Ilias: «Mesembria (Antiquity)» Arkivert 9. oktober 2011 hos Wayback Machine.. Εγκυκλοπαίδεια Μείζονος Ελληνισμού, Εύξεινος Πόντος.
- ^ a b c Doncheva, Svetlana: «Mesimvria (Nesebar)» Arkivert 9. oktober 2011 hos Wayback Machine.. Εγκυκλοπαίδεια Μείζονος Ελληνισμού, Εύξεινος Πόντος.
- ^ «История на Несебър». Arkivert fra originalen 19. juli 2011. Besøkt 9. april 2013.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Nesebar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
 |
|  | |
Årstallene angir når stedet ble tatt opp på verdensarvlisten. | |||