Nelly Furtado

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nelly Furtado
Nelly Furtado under en konsert i Manchester 2007.
FødtNelly Kim Furtado
2. des. 1978[1][2][3]Rediger på Wikidata (45 år)
Victoria
BeskjeftigelseSanger, musiker, musikkforsker, skuespiller, gitarist, sanger og låtskriver, plateprodusent, filmskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedMount Douglas Secondary School
EktefelleDemacio Castellon (2008–2016)
Hodgy Beats (2017–)
Partner(e)Timbaland
BarnNevis Gahunia
NasjonalitetPortugal[4]
Canada
UtmerkelserKommandør av Infante Dom Henriks orden (2014)[5][6]
Canada’s Walk of Fame (2010)
Grammy Award for Best Country Collaboration with Vocals (2001) (for: I'm Like a Bird)[7]
Latin Grammy Award for Best Female Pop Vocal Album (2010) (for: Mi plan)
Musikalsk karriere
SjangerPop
Folkemusikk
Verdensmusikk
R&B
InstrumentVokalist
Gitar
Keyboard
Ukulele
Trombone
StemmetypeMezzosopran
Aktive år1996–
PlateselskapDreamWorks
Mosley Music Group
Geffen
Nettstedwww.NellyFurtado.com
IMDbIMDb
Logo
Nelly Furtados logo
Nelly Furtado på Commons

Nelly Kim Furtado (født 2. desember 1978) er en kanadisk sanger. Hun skriver også en del av sine egne låter og produserer plater. Furtado ble først kjent i 2000 med sitt debutalbum Whoa, Nelly og singlen «I'm like a bird», som hun vant en Grammy Award for. Etter hun fikk datteren Nevis i 2003 gav hun ut albumet Folklore som ikke ble en kommersiell suksess. Hun kom tilbake i rampelyset for fullt med albumet Loose og singlene «Promiscuous», «Maneater», «Say It Right» og «All Good Things (Come to an End)». De siste singlene er alle produsert i samarbeid med Timbaland.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Furtado ble født i Victoria, Canada, av portugisiske immigranter, Maria Manuela og Antônio José Furtado. Furtado begynte å synge for første gang da hun var fire år gammel og sang en duett med moren i en kirke på Portugaldagen. Hun begynte å lære å spille forskjellige instrumenter fra hun var ni år gammel, først trombone og ukulele og senere gitar og keyboard. Fra hun var tolv år gammel begynte hun å skrive låter, og senere spilte hun også i et portugisisk orkester.

De første musikerne Furtado samarbeidet med var undergrunnsdisc jockeys og rappere. En sommer, mens hun var tenåring, møtte hun rapperen Tallis Newkirk, som var medlem av hiphopgruppen Crazy Cheese, og hun deltok på albumet Join the Ranks på låten «Waitin' 4 the Streets». Etter hun ble uteksaminert fra skolen da hun var 19 år gammel, flyttet hun til Toronto. Året etter dannet hun Nelstar, en trip hop-gruppe, med Tallis Newkirk. Hun brøt ikke lenge etter samarbeidet fordi hun følte at hun ikke fikk brukt talentet sitt til fulle. I 1997 deltok hun i en talentkonkurranse, «Honey Jam», der hun imponerte Gerald Eaton, vokalist i R&B gruppen The Philosopher Kings, så mye at han ønsket å skrive låter med henne. Han skulle senere være med på å produsere debutalbumet Whoa, Nelly!. Sammen laget de en demo som førte til hennes første signering med et plateselskap, DreamWorks Records, og utgivelsen av debutalbumet hennes.

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

20. september 2003 fødte Furtado en datter, Nevis. Faren til barnet er Jasper Gahunia. Furtado og barnefaren var sammen i fire år før de gikk fra hverandre i 2005. Furtado fortalte i et intervju med magasinet Blender at de to fortsatt er gode venner og deler ansvaret for Nevis.

Plateutgivelser[rediger | rediger kilde]

Whoa, Nelly![rediger | rediger kilde]

Furtado fortsatte samarbeidet med Eaton og hans partner Brian West som var med på å produsere debutalbumet hennes. Albumet ble utgitt i oktober 2000 og ble raskt en suksess. Albumet inneholder «I'm like a Bird», «Turn off the Light», «...On the Radio (Remember the Days)» og «Hey, Man!». Hun fikk fire Grammy Awards-nominasjoner for albumet og vant en av kategoriene, «Best Female Pop Vocal Performance».

Albumet ble også godt mottatt av kritikerne. Slant Magazine beskrev albumet som «en herlig og forfriskende motgift til en hær av pop-prinsesser og rap-metal grupper som har tatt over populærmusikken ved årtusenskiftet.»

Folklore[rediger | rediger kilde]

Oppfølgeren til Whoa, Nelly! ble aldri en kommersiell suksess. Albumet ble utgitt i november 2003 og inneholdt den offisielle sangen for EM i fotball 2004, «Força». Hun fremførte denne låten før finalen i Lisboa.

Loose[rediger | rediger kilde]

Furtados tredje studioalbum ble en mye større kommersiell suksess enn sin forgjenger. På dette albumet samarbeidet hun tett med produsenten Timbaland, og singlene «Promiscuous», «Maneater», «All Good Things (Come to an End)» og «Say It Right» gjorde det alle bra på hitlistene. For «Promiscuous» mottok hun en Billboard Music Award i kategorien «Pop Single of the Year».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ MAK, PLWABN-ID 9810687027105606[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Discogs, Discogs artist-ID 21731, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ ethnicelebs.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Grammy Award, Grammy Awards artist-ID nelly-furtado, besøkt 22. februar 2021[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nelly_Furtado&oldid=22891125»