Den nederrhinsk-westfaliske rikskrets

Kart som viser rikskretsene som de var første del av 1500-tallet. Nederrhinsk-Westfalisk rikskrets er markert med lysebrunt.

Historisk kart som viser Nederrhinsk-Westfalisk rikskrets, 1710.

Den nederrhinsk-westfaliske rikskrets (tysk: Niederrheinisch-Westfälischer Reichskreis) var en rikskrets i det tysk-romerske rike. Den bestod av territorium fra det tidligere hertugdømmet Nederlothringen, Friesland og den westfaliske delen av det tidligere hertugdømmet Sachsen.

Rikskretsen bestod av flere små stater. Grevene De la Marck klarte likevel å forene et stort område inn under de forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg fra 1521. Keiserrikets største kirkelige territorium blei regjert av fyrstbiskopene av Münster.

Navn	Status	Kommentar
Aachen	Fri riksstad	Riksumiddelbarhet gitt av keiser Fredrik I Barbarossa i 1166
Anholt	Herlighet	Tidligere et område tilhørende Utrecht-biskopene, riksumiddelbar siden 1300-tallet. Underlagt Herren av Gemen, overdratt til Salm-Salm i 1641
Beilstein	Herlighet	Len av Trier siden 1488, styrt av Freiherren von Metternich fra 1635, Reichsgrafen fra 1679
Bentheim	Grevskap	Arva av Freiherren von Steinfurt i 1421, Bentheim-Bentheim siden 1454, igjen holdt av Steinfurt fra 1530.
Berg	Hertugdømme	Opphøyd til hertugdømme av kong Wencel av Luxembourg i 1380, del av De forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg fra 1521 til 1614. Gikk sammen med Jülich inn i Pfalz-Neuburg som følge av Xantentraktaten.
Blankenheim-Gerolstein	Grevskap	Arva av Manderscheid i 1468
Brakel	Riksstad
Cambrai	Fyrstbispedømme	Bispedømme etablert på 500-tallet, riksumiddelbarhet gitt av kong Henrik II i 1007, erkebispedømme fra 1559, innlemma i Frankrike etter freden i Nijmegen i 1679
Cambrai	Riksstad	Status utfordra av Cambraibiskopene, opphøya til et hertugdømme av keiser Maximilian I i 1510.
Corvey	Fyrstabbedi	Etablert i 815 av kong Ludvig den fromme
Delmenhorst	Grevskap	Etablert av en gren av huset Oldenburg, underlagt Oldenburg siden 1436
Diepholz	Grevskap	Etablert rundt 1160, overdratt til Braunschweig-Lüneburg i 1585
Dortmund	Riksstad	Status anerkjent av keiser Fredrik II av Hohenstaufen i 1236
Duisburg	Riksstad	Gitt i pant til Klevefamilien av kong Rudolf av Habsburg i 1290, fratatt tittelen som riksstad av kurfyrst Fredrik Vilhelm I av Brandenburg i 1674
Düren	Riksstad	Status bekrefta av keiser Otto III i 1000, gitt i pant til Hertugdømmet Jülich av keiser Fredrik II av Hohenstaufen i 1241
Øst-Friesland	Grevskap	Opphøyd til fyrstedømme i 1662, underlagt Preussen i 1744
Echternach	Fyrstabbedi	Etablert rundt 698 av Sankt Willibrord, riksumiddelbarhet sjenka av kong Pippin den yngre i 751, annektert av den første franske republikken i 1794
Essen	Fyrstabbedi	Etablert i 845 av Sankt Altfrid, riksumiddelbarhet sannsynligvis sjenka av kong Konrad I (911-918), sekularisert og underlagt kongeriket Preussen i 1803
Fagnolle	Herlighet	Styrt av huset Ligne, opphøyd til grevskap i 1770
Gemen	Herlighet	Styrt av grevene av Holstein-Schauenburg, overdratt til huset Limburg-Stirum i 1640
Gimborn	Herlighet	Styrt av huset Schwarzenberg, riksumiddelbarhet gitt av keiser Ferdinand II av Habsburg i 1631, opphøyd til grevskap i 1698, solgt til Johann Ludwig av Wallmoden i 1782
Gronsveld	Herlighet	Riksumiddelbarhet gitt av keiser Maximilian I av Habsburg i 1498, opphøyd til grevskap rundt 1588, annektert av Frankrike i 1794
Hallermund	Grevskap	Len av Braunschweig-Calenberg rundt Springe, opphøyd til riksgrevskap i 1706
Herford	Fyrstabbedi	Nonnekloster etablert i 789, midlertidig fyrstabbedistatus siden 1147, stadfesta av keiser Fredrik I Barbarossa i 1152
Herford	Riksstad	Riksumiddelbarhet gitt fra Herford abbedi, utfordra av Jülich-Kleve-Berg fra 1547, annektert av det brandenburgske grevskapet Ravensberg i 1652
Holzappel	Grevskap	Tidligere under huset Nassau, gitt av keiser Ferdinand III av Habsburg til sin feltmarskalk Peter Melander von Holzappel i 1643, underlagt Anhalt-Bernburg i 1676
Hoya	Grevskap	Len av Braunschweig-Lüneburg fra 1519, slektslinje utdødd i 1582
Jülich	Hertugdømme	Riksumiddelbarhet stadfesta av keiser Ludvig IV av Wittelsbach i 1328, opphøyd til hertugdømme av keiser Karl IV av Luxembourg i 1356, del av de forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg 1521 til 1614, gikk sammen med Berg inn i Pfalz-Neuburg som følge av Xantentraktaten
Kleve	Hertugdømme	En del av Jülich-Cleves-Berg fra 1521 til 1614, gikk sammen med Mark og Ravensberg inn i Markgrevskapet Brandenburg som følge av Xantenavtalen.
Köln	Riksstad	Status anerkjent av keiser Fredrik III av Habsburg i 1475.
Kerpen og Lommersum	Herlighet	Annektert av hertugdømmet Brabant fra Köln etter slaget ved Worringen i 1288, arva av hertugdømmet Burgund i 1406 og av huset Habsburg i 1482, overdratt til Jülich i 1710, opphøyd til grevskap i 1712, fikk riksumiddelbarhet i 1786
Kornelimünster	Fyrstabbedi	Etablert i 814 av Sankt Benedikt av Aniane
Lemgo	Riksstad	Etablert rundt 1190 av herre Berard II av Lippe, riksumiddelbarhet stadfesta av rikskammerretten
Liège	Fyrstbispedømme	Etablert rundt 315 av Sankt Maternus av Köln ved Tongeren
Lingen	Grevskap	Utskilt fra Tecklenburg i 1493, beslaglagt som et len av keiser Karl V av Habsburg i 1547, blei sammen med De sytten nederlandske provinsene underlagt kong Filipp II av Spania i 1555, erobra av fyrst Maurits av Nassau i 1597, arva av Kongeriket Preussen|Preussen i 1702
Lippe	Herlighet	Herlighet etablert rundt 1123, opphøyd til grevskap i 1528. Lippe-Alverdissen blei egen stat i 1613 (Schaumburg-Lippe fra 1643), opphøyd til fyrstedømme i 1789
Luxembourg	Hertugdømme	Til Burgundisk rikskrets i 1512
Manderscheid	Grevskap	Kontrollerte Schleiden etter 1445, opphøyd til riksgrevskap av keiser Fredrik III av Habsburg i 1457, arva Blankenheim-Gerolstein i 1468, Sternberg-Manderscheid fra 1780, annektert av Frankrike i 1794
Mark	Grevskap	Etablert rundt 1160, fikk kontroll over Kleve i 1368, del av Jülich-Kleve-Berg fra 1521 til 1614, gikk sammen med Kleve og grevskapet Ravensberg inn i Brandenburg som følge av Xantentraktaten.
Myllendonk	Herlighet	Gjenvant riksumiddelbarhet i 1700, regjert av grevene av Ostein fra 1732
Minden	Fyrstbispedømme	Sekularisert og innlemmet i Brandenburg etter freden i Westfalen i 1648 som fyrstedømmet Minden
Moers	Grevskap	Først nevnt i kilder fra 1186, styrt av Wied etter 1493, styrt av grevene av Neuenahr etter 1519, arva av Adolf van Nieuwenaar i 1578, av Maurits av Nassau i 1594, inngikk i Preussen som fyrstedømme i 1702
Münster	Fyrstbispedømme	Bispedømme etablert av sankt Ludger rundt 805, riksumiddelbart territorium stod sjølstendig i 1180 etter løsrivelse fra hertugdømmet Sachsen, holdt som en del av en personalunion av Wittelsbach-fyrstbiskopene av Köln 1612-1650, 1683-1688 og 1723-1801
Nassau-Dillenburg	Grevskap
Nassau-Diez	Grevskap	Tidligere grevskapet Diez, arva av Nassau-Dillenburg i 1386, ut av Nassau-Dillenburg i 1606, fyrstedømme i 1654, arva Oranien i 1702, bytta navn til Oranien-Nassau
Nassau-Hadamar	Grevskap	Ut fra Nassau-Dillenburg i 1606, fyrstedømme i 1650, slektslinje utrydda i 1711, underlagt Oranien-Nassau i 1743
Oldenburg	Grevskap
Osnabrück	Fyrstbispedømme
Paderborn	Fyrstbispedømme
Pyrmont	Grevskap
Ravensberg	Grevskap	Etablert rundt 1140 ut fra det tidligere grevskapet Calvelage, underlagt Berg etter 1346, en del av Jülich-Kleve-Berg fra 1521 til 1614, gikk sammen med Kleve og Mark inn i Brandenburg som følge av Xantentraktaten
Reckheim	Grevskap
Reichenstein	Herlighet
Rietberg	Grevskap
Salm-Reifferscheid-Dyck	Grevskap	Uklar status
Sayn	Grevskap
Schaumburg	Grevskap
Schaumburg-Hesse	Grevskap
Schaumburg-Lippe	Grevskap
Schleiden	Grevskap
Soest	Riksstad
Spiegelberg	Grevskap
Stavelot-Malmedy	Fyrstabbedi
Steinfurt	Grevskap	Bentheim-Steinfurt etter 1454, riksumiddelbarhet gitt av keiser Fredrik III av Habsburg i 1486, blei til grevskapet Steinfurt i 1495
Tecklenburg	Grevskap	Bentheim-Tecklenburg fra 1557
Thorn	Fyrstabbedi
Utrecht	Fyrstbispedømme	seinere over i Burgundisk rikskrets
Verden	Fyrstbispedømme	Sekularisert og overgang til fyrstedømme, regjert av Sveriges konge fra 1648
Verden	Riksstad	Uklar status
Virneburg	Grevskap
Warburg	Riksstad
Werden	Fyrstabbedi
Wesel	Riksstad	Uklar status
Wickrath	Grevskap
Wied	Grevskap
Winneburg	Herlighet
Wittem	Herlighet