Nederrhinsk-Westfalisk rikskrets

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart som viser rikskretsene som de var første del av 1500-tallet. Nederrhinsk-Westfalisk rikskrets er markert med lysebrunt.
Historisk kart som viser Nederrhinsk-Westfalisk rikskrets, 1710.

Nederrhinsk-Westfalisk rikskrets (tysk: Niederrheinisch-Westfälischer Reichskreis) var en rikskrets i det tysk-romerske rike. Den bestod av territorium fra det tidligere hertugdømmet Nederlothringen, Friesland og den westfaliske delen av det tidligere hertugdømmet Sachsen.

Rikskretsen bestod av flere små stater. Grevene De la Marck klarte likevel å forene et stort område inn under de forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg fra 1521. Keiserrikets største kirkelige territorium blei regjert av fyrstbiskopene av Münster.

Navn Status Kommentar
DEU Aachen COA.svg Aachen Fri riksstad Riksumiddelbarhet gitt av keiser Fredrik I Barbarossa i 1166
DEU Anholt COA.svg Anholt Herlighet Tidligere et område tilhørende Utrecht-biskopene, riksumiddelbar siden 1300-tallet. Underlagt Herren av Gemen, overdratt til Salm-Salm i 1641
Wappen Beilstein Wuerttemberg.png Beilstein Herlighet Len av Trier siden 1488, styrt av Freiherren von Metternich fra 1635, Reichsgrafen fra 1679
Blason Simon de Bentheim.svg Bentheim Grevskap Arva av Freiherren von Steinfurt i 1421, Bentheim-Bentheim siden 1454, igjen holdt av Steinfurt fra 1530.
Bergischer Loewe.svg Berg Hertugdømme Opphøyd til hertugdømme av kong Wencel av Luxembourg i 1380, del av De forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg fra 1521 til 1614. Gikk sammen med med Jülich inn i Pfalz-Neuburg som følge av Xantentraktaten.
DEU Blankenheim (Ahr) COA.svg Blankenheim-Gerolstein Grevskap Arva av Manderscheid i 1468
Stadtwappen der Stadt Brakel.svg Brakel Riksstad
Cambrai-bisdom.PNG Cambrai Fyrstbispedømme Bispedømme etablert på 500-tallet, riksumiddelbarhet gitt av kong Henrik II i 1007, erkebispedømme fra 1559, innlemma i Frankrike etter freden i Nijmegen i 1679
Blason cambrai.svg Cambrai Riksstad Status utfordra av Cambraibiskopene, opphøya til et hertugdømme av keiser Maximilian I i 1510.
Corvey-abt.PNG Corvey Fyrstabbedi Etablert i 815 av kong Ludvig den fromme
Delmenhorst-Wappen.jpg Delmenhorst Grevskap Etablert av en gren av huset Oldenburg, underlagt Oldenburg siden 1436
Wappen diepholz.png Diepholz Grevskap Etablert rundt 1160, overdratt til Braunschweig-Lüneburg i 1585
Coat of arms of Dortmund.svg Dortmund Riksstad Status anerkjent av keiser Fredrik II av Hohenstaufen i 1236
Stadtwappen der kreisfreien Stadt Duisburg.png Duisburg Riksstad Gitt i pant til Klevefamilien av kong Rudolf av Habsburg i 1290, fratatt tittelen som riksstad av kurfyrst Fredrik Vilhelm I av Brandenburg i 1674
Wappen der Stadt Düren.svg Düren Riksstad Status bekrefta av keiser Otto III i 1000, gitt i pant til Hertugdømmet Jülich av keiser Fredrik II av Hohenstaufen i 1241
Ostfriesland CoA.svg Østfrisland Grevskap Opphøyd til fyrstedømme i 1662, underlagt Preussen i 1744
Coat of arms echternach luxbrg.png Echternach Fyrstabbedi Etablert rundt 698 av Sankt Willibrord, riksumiddelbarhet sjenka av kong Pippin den yngre i 751, annektert av den første franske republikken i 1794
Wappen Stift Essen.svg Essen Fyrstabbedi Etablert i 845 av Sankt Altfrid, riksumiddelbarhet sannsynligvis sjenka av kong Konrad I (911-918), sekularisert og underlagt kongeriket Preussen i 1803
Blason Fécocourt 54.svg Fagnolle Herlighet Styrt av huset Ligne, opphøyd til grevskap i 1770
Wapen Gemen.png Gemen Herlighet Styrt av grevene av Holstein-Schauenburg, overdratt til huset Limburg-Stirum i 1640
Coats of arms of None.svg Gimborn Herlighet Styrt av huset Schwarzenberg, riksumiddelbarhet gitt av keiser Ferdinand II av Habsburg i 1631, opphøyd til grevskap i 1698, solgt til Johann Ludwig av Wallmoden i 1782
Wapengronsveld.gif Gronsveld Herlighet Riksumiddelbarhet gitt av keiser Maximilian I av Habsburg i 1498, opphøyd til grevskap rundt 1588, annektert av Frankrike i 1794
Hallermund Arms.png Hallermund Grevskap Len av Braunschweig-Calenberg rundt Springe, opphøyd til riksgrevskap i 1706
POL heraldy - pas.svg Herford Fyrstabbedi Nonnekloster etablert i 789, midlertidig fyrstabbedistatus siden 1147, stadfesta av keiser Fredrik I Barbarossa i 1152
Wappen von Herford.svg Herford Riksstad Riksumiddelbarhet gitt fra Herford abbedi, utfordra av Jülich-Kleve-Berg fra 1547, annektert av det brandenburgske grevskapet Ravensberg i 1652
Wappen Holzappel.png Holzappel Grevskap Tidligere under huset Nassau, gitt av keiser Ferdinand III av Habsburg til sin feltmarskalk Peter Melander von Holzappel i 1643, underlagt Anhalt-Bernburg i 1676
Hoya-Grafschaft.PNG Hoya Grevskap Len av Braunschweig-Lüneburg fra 1519, slektslinje utdødd i 1582
Jülich-Herzogtum.PNG Jülich Hertugdømme Riksumiddelbarhet stadfesta av keiser Ludvig IV av Wittelsbach i 1328, opphøyd til hertugdømme av keiser Karl IV av Luxembourg i 1356, del av de forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg 1521 til 1614, gikk sammen med Berg inn i Pfalz-Neuburg som følge av Xantentraktaten
Cleves Arms.svg Kleve Hertugdømme En del av Jülich-Cleves-Berg fra 1521 til 1614, gikk sammen med Mark og Ravensberg inn i Markgrevskapet Brandenburg som følge av Xantenavtalen.
DEU Koeln COA.svg Köln Riksstad Status anerkjent av keiser Fredrik III av Habsburg i 1475.
Coats of arms of None.svg Kerpen og Lommersum Herlighet Annektert av hertugdømmet Brabant fra Köln etter slaget ved Worringen i 1288, arva av hertugdømmet Burgund i 1406 og av huset Habsburg i 1482, overdratt til Jülich i 1710, opphøyd til grevskap i 1712, fikk riksumiddelbarhet i 1786
Helmstedt COA old.jpg Kornelimünster Fyrstabbedi Etablert i 814 av Sankt Benedikt av Aniane
Wappen Lemgo.svg Lemgo Riksstad Etablert rundt 1190 av herre Berard II av Lippe, riksumiddelbarhet stadfesta av rikskammerretten
20px Liège Fyrstbispedømme Etablert rundt 315 av Sankt Maternus av Köln ved Tongeren
DE Ibbenbüren COA.svg Lingen Grevskap Utskilt fra Tecklenburg i 1493, beslaglagt som et len av keiser Karl V av Habsburg i 1547, blei sammen med De sytten nederlandske provinsene underlagt kong Filipp II av Spania i 1555, erobra av fyrst Maurits av Nassau i 1597, arva av Kongeriket Preussen|Preussen i 1702
Kreiswappen des Kreises Lippe.svg Lippe Herlighet Herlighet etablert rundt 1123, opphøyd til grevskap i 1528. Lippe-Alverdissen blei egen stat i 1613 (Schaumburg-Lippe fra 1643), opphøyd til fyrstedømme i 1789
Armoiries Comtes de Luxembourg.svg Luxembourg Hertugdømme Til Burgundisk rikskrets i 1512
Armoiries d'Erpeldange.svg Manderscheid Grevskap Kontrollerte Schleiden etter 1445, opphøyd til riksgrevskap av keiser Fredrik III av Habsburg i 1457, arva Blankenheim-Gerolstein i 1468, Sternberg-Manderscheid fra 1780, annektert av Frankrike i 1794
Armoiries de la Marck 1.svg Mark Grevskap Etablert rundt 1160, fikk kontroll over Kleve i 1368, del av Jülich-Kleve-Berg fra 1521 til 1614, gikk sammen med Kleve og grevskapet Ravensberg inn i Brandenburg som følge av Xantentraktaten.
Von Myllendonk wapen.svg Myllendonk Herlighet Gjenvant riksumiddelbarhet i 1700, regjert av grevene av Ostein fra 1732
Minden-Bistum.PNG Minden Fyrstbispedømme Sekularisert og innlemmet i Brandenburg etter freden i Westfalen i 1648 som fyrstedømmet Minden
Moers-Grafschaft.png Moers Grevskap Først nevnt i kilder fra 1186, styrt av Wied etter 1493, styrt av grevene av Neuenahr etter 1519, arva av Adolf van Nieuwenaar i 1578, av Maurits av Nassau i 1594, inngikk i Preussen som fyrstedømme i 1702
Wappen Werne.svg Münster Fyrstbispedømme Bispedømme etablert av sankt Ludger rundt 805, riksumiddelbart territorium stod sjølstendig i 1180 etter løsrivelse fra hertugdømmet Sachsen, holdt som en del av en personalunion av Wittelsbach-fyrstbiskopene av Köln 1612-1650, 1683-1688 og 1723-1801
Blason Nassau-Dillenbourg.svg Nassau-Dillenburg Grevskap
Wappen stadt diez.gif Nassau-Diez Grevskap Tidligere grevskapet Diez, arva av Nassau-Dillenburg i 1386, ut av Nassau-Dillenburg i 1606, fyrstedømme i 1654, arva Oranien i 1702, bytta navn til Oranien-Nassau
Wappen Hadamar.png Nassau-Hadamar Grevskap Ut fra Nassau-Dillenburg i 1606, fyrstedømme i 1650, slektslinje utrydda i 1711, underlagt Oranien-Nassau i 1743
Wappen Deutsches Reich - Grossherzogtum Oldenburg.png Oldenburg Grevskap
Osnabrück-bistum.PNG Osnabrück Fyrstbispedømme
DEU Paderborn COA.svg Paderborn Fyrstbispedømme
Wappen bad pyrmont.svg Pyrmont Grevskap
Ravensberg Arms.svg Ravensberg Grevskap Etablert rundt 1140 ut fra det tidligere grevskapet Calvelage, underlagt Berg etter 1346, en del av Jülich-Kleve-Berg fra 1521 til 1614, gikk sammen med Kleve og Mark inn i Brandenburg som følge av Xantentraktaten
Coats of arms of None.svg Reckheim Grevskap
Coats of arms of None.svg Reichenstein Herlighet
Wappen der Stadt Rietberg.svg Rietberg Grevskap
Coats of arms of None.svg Salm-Reifferscheid-Dyck Grevskap Uklar status
Blason Sayn.svg Sayn Grevskap
Wappen Landkreis Schaumburg.svg Schaumburg Grevskap
Wappen Landkreis Schaumburg.svg Schaumburg-Hesse Grevskap
Wappen Deutsches Reich - Fürstentum Schaumburg-Lippe.png Schaumburg-Lippe Grevskap
DEU Schleiden COA.svg Schleiden Grevskap
Soest-coa.svg Soest Riksstad
Wappen Spiegelberg.png Spiegelberg Grevskap
Stavelot-Malmedy Fyrstabbedi
Bentheim-Steinfurt.PNG Steinfurt Grevskap Bentheim-Steinfurt etter 1454, riksumiddelbarhet gitt av keiser Fredrik III av Habsburg i 1486, blei til grevskapet Steinfurt i 1495
DE Tecklenburg COA.svg Tecklenburg Grevskap Bentheim-Tecklenburg fra 1557
Thorn wapen.png Thorn Fyrstabbedi
Utrecht-bisdom.PNG Utrecht Fyrstbispedømme seinere over i Burgundisk rikskrets
Wappen Verden (Aller).svg Verden Fyrstbispedømme Sekularisert og overgang til fyrstedømme, regjert av Sveriges konge fra 1648
Wappen Verden (Aller).svg Verden Riksstad Uklar status
Virneburg wappen.gif Virneburg Grevskap
Stadtwappen der Stadt Warburg.svg Warburg Riksstad
Coats of arms of None.svg Werden Fyrstabbedi
DEU Wesel COA.svg Wesel Riksstad Uklar status
Wappen Wickrath.png Wickrath Grevskap
Neuwied Stadtwappen.svg Wied Grevskap
Coats of arms of None.svg Winneburg Herlighet
Wittem Herlighet

Referanser[rediger | rediger kilde]