Nederpop

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Piratradioen Mi Amigos tilholdssted, skipet MV Mi Amigo i 1980

Nederpop er en nederlandsk term som ble funnet opp på midten av 1970-tallet som en samlebetegnelse for den nederlandske popmusikken fra 1960- og 1970-tallet som ble verdensberømt, som for eksempel bandene Shocking Blue, Golden Earring og Focus.

Samlebetegnelsen spiller på en kombinasjon mellom landets navn på nederlandsk (Nederland) og popmusikk. Mesteparten av nederpopgruppene fra denne perioden sang på engelsk eller spilte bare instrumental musikk, men noen grupper opptrådte med utelukkende nederlandsk materiale. Mange av disse ble populære takket være sendingene sendt fra sjøen på piratradiostasjoner som var rettet mot Nederland og resten av Benelux, som Mi Amigo, Veronica, Atlantis og Northsea International.

Tidlig på 1980-tallet ble begrepet igjen tatt fram og brukt om den plutselige oppblomstringen av nederlandskspråklig popmusikk fra Nederland. Begrepets nye aktualitet skyldtes den store suksessen til gruppa Doe Maar. Den var igjen til god hjelp for andre band til å synge på nederlandsk og/ eller komme i rampelyset.

Begynnelsen[rediger | rediger kilde]

Rob de Nijs & the Lords under opptaket av tv-programmet Rooster i 1963

På slutten av 1950-tallet ble rock'n'roll veldig populært blant de unge. Elvis Presley ble det første ordentlige pop-idolet. I Nederland fantes det på den tiden det man kalte indo-rock, en musikk strømming som var konsentrert i området rundt Haag og Rotterdam og ble laget av indonesiske og molukske musikker som kom fra det tidligere Nederlandsk India (Indonesia). The Tielman Brothers fra Breda ble fra 1958 trendsettere. Videre var det andre suksessfulle band som The Real Room Rockers, Oety & his Real Rockers, The Hot Jumpers, Electric Johnny and his Skyrockets, The Crazy Rockers, The Rollers, The Fire Devils. Det var også gitargrupper som hadde latt seg inspirere av den instrumentale rockemusikken til den engelske gruppa The Shadows og den Amerikanske Ventures som Willy and his Giants, René and The Alligators og The Jumping Jewels.

Den første store rock'n'roll-hiten ble laget av Peter Koelewijn and his Rockets fra Eindhoven: «Kom van dat dak af». På 1960-tallet opplevde nederpopen en stor blomstringstid samtidig med beatmusikken. På radio og tv var det spesille «tenåringsprogrammer» hvor de mest sukssesfulle bandene opptådde og Top 40 på Radio Veronica førte beatplatenes salgstall.

Også bluesn fikk stor oppslutting i Nederland med bandet Cuby and the Blizzards. De ga ut diverse lper og hadde også singler med i Top 40. I internasjonal sammenheng var Cuby i skuddet: I Tyskland var de veldig populære og tiltrakk oppmerksomheten til den kjente blusemusikeren John Mayall.

Allerede i denne perioden er det to aktive artister som skal vise seg å bli en konstant faktor i nederlandsk popmusikk: Boudewijn de Groot og Rob de Nijs. De Nijs hadde i 1996 en topplassering med «Banger Hart» og Boudewijn de Groot høstet i 2005 stor suksess i Radio 2s Top 2000 med sin «Avond».

1970-tallet[rediger | rediger kilde]

Etter beaten ble en helt annen strømning gjeldende innen popmusikken: den symfoniske rocken, med Alquin, Supersister, Focus, Earth & Fire en Kayak som eksponenter. Popprogrammet «Toppop» ble grusomt populært blant de unge seerne. Diskotekene poppet opp som sopp fra fuktig grunn, slik at livemiljøet for popgruppene ble betraktelig forminsket.

Andre halvdel av 1970-årene ble dominert av discobølgen og bare band som The Golden Earring, Earth & Fire, Gruppo Sportivo, Teach-In, BZN, Pussycat, Ferrari og Champagne viste å ri den av. En påfallende nykomling var bandet Normaal, med rockemusikk på Acherthoeks (dialekt snakket i Achterhoek).

Punkeropprøret, slik som det artet seg i England i 1976, lot ikke Nederland være i fred. Noen nederlandske som bør nevnes i denne sammenhengen er:

  • Ivy Green, stiftet i 1975. Deres debutalbum Ivy Green ble en klassiker innen sjangeren i Nederland.
  • De amsterdamske bandene Soviet Sex (med Maarten van der Ploeg) og The Ex.
  • De Vopo's fra Meppel. Som siden stiftelsen i 1978 hadde rimelig god suksess og varmet blant annet opp for U.K. Subs. Bandet ble plutselig oppløst i 1983.
  • Heideroosjes er et kjent nederlandsk pønkband av nyere dato, opprettet i 1989.
Doe Maar, her representert ved Henny Vrienten, bassist og vokalist

1980-tallet[rediger | rediger kilde]

Gruppa Doe Maars kommersielle suksess på begynnelsen av 1980-tallet førte til en revitalisering av den nederlandskspråklige popmusikken og en økning av antall nye smågrupper. Mange band profitterte på Doe Maars popularitet, blant annet som Toontje Lager, Frank Boeijen Groep, Noodweer og Het Goede Doel.

Tekstene skydde ikke tema som heroinmisbruk, rasisme eller redsel for en atomkrig. Med det skilte de seg ut fra den store mengden sanger som var å finne på hitlistene. Sangen «Over De Muur» av Klein Orkest er kanskje det beste eksemplet på det. Den ble skrevet i henhold til «hollanditis», kvelden før den store fredsdemonstrasjonen 29. oktober 1983 på Malieveld i Haag.

Den andre halvdelen av dette tiåret kom popmusikken fra 1960- og 1970-tallet fram på nytt, antagelig som reaksjon på den datalagde musikken som blant annet house. Denne hangen til fortiden kom til uttrykk i de mange «beat-revivals» som ble organisert rundt om i landet ved at det igjen ble spilte pop-klassikerne på radio, i mange tv-programmene om tidligere popsangere (hvorav mange igjen begynte å opptre) og i de enorme kjøpstallene av disses samleskiver.

På museumsplan ble det tatt forskjellige initiativer. Slik ble utstillingen om pop-historien Stichting Popmuseum fra Haag organisert, og PAN (Pop Archief Nederland, som senere ble en del av Nationaal Popinstituut), som begynte å bygge opp en samling av «nederpop». Et ekte museum fantes det ennå ikke.

Guus Meeuwis under en konsert i Hengelo

1990-tallet[rediger | rediger kilde]

Som følge av Normaals succses kom det mange band «ute på bygdene» som sang på dialekt. Deres suksess var ikke bare begrenset til deres egen region men oftere og oftere også landsdekkende. Blant dem kan man nevne limburgske Rowwen Hèze og drenthske Skik og Mooi Wark.

I 1994 ble stiftelsen Rock 'n Art Hall of Fame stiftet i Haag, med det må for øyet å realisere et nasjonalt pop-museum, hvor man satte lys på nederpopens historie.

Plateselskapet Excelsior Recordings ble opprettet i 1996, som førte til at nederlandsk indierock fikk et fundament å stå på. Caesar, Daryll-Ann, Johan ble suksessfulle band både i inn- og utland.

Også i den andre halvdelen av 1990-årene var det mange suksessfulle nederlandskspråklige band, utenom soloartister som Ruth Jacott, Marco Borsato og den engelsk syngende René Froger. Et nytt fenomen dukket opp, nemlig «studentband», med gruppene Hermes House Band, Van Dik Hout og Guus Meeuwis & Vagant. Også hadde band som De Kast, Volumia!, IsOokSchitterend, Acda en De Munnik og spesielt BLØF stor suksess.

Blant ungdommen var det happy hardcore og house som gjorde seg gjeldende.Party Animals gjorde stor suksess med sAlmerein travle musikk.

I 1998 ble Fontys Rockacademie stiftet i Tilburg.

Anouk under en opptreden i 2006

2000- idag[rediger | rediger kilde]

Abel var i 2000 en suksessfull nederlandskspråklig gruppe og Anouk, Kane en Di-Rect dukket opp fra Haag. Videre ble Within Temptation, en symfonisk metallgruppe, veldig populær langt over landegrensene.

I starten av det nye millenniet bringer rapen flere ny popstjerne fram: Ali B fra Almere og gruppa De Jeugd van Tegenwoordig. Sist nevnte slo til en hvis grad gjennom i Norge og Storbritannia med den noe uortodokse hiten «Watskeburt?!».

Oppmuntringsinitiativ[rediger | rediger kilde]

  • Grote Prijs van Nederland, siden 1983
  • Festivalen Van Eigen Bodem
  • Nederpopprisen Van Eigen Bodem, opprettet i 2004

Band og artister[rediger | rediger kilde]

Her kan du finne en oversikt over nederlandske og belgiske band og artister:

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]