Nedenæs Amts Havebrugsskole
Nedenæs Amts Havebrugsskole eller «Havebrugsskolen paa Lillenæs» var Norges første havebrukskole. Den ble etablert på Lillenes ved Fevik 1. april 1880. Virksomheten ble overtatt av Grimstad Gartneri 1. oktober 1892, og skolen ble nedlagt i 1895.
Historien[rediger | rediger kilde]
Fjære Landboforening ble stiftet i oktober 1879. Det antas at hovedformålet ved foreningen var å etablere undervisning i havebruk for elever fra distriktet. Allerede 11. desember 1879 bevilget Landbruksselskapet et beløp til driften. I tillegg bevilget «Selskabet for Norges Vel» og «Landhusholdningsselskabet» midler.
Fjære Landboforening skaffet kapital og kjøpte gården Lillenes (gnr. 57, bnr. 2 og bnr. 4 i Fjære kommune) for formålet. Eiendommen ligger ved Sømskilen på Fevik. Gårdens bygninger besto av et lite våningshus (70m² grunnflate) og "vanlige uthus". I våningshuset, som var oppført i 1875, var det en stue på 12 m² som ble brukt som klasserom. Resten av huset; en stue, kjøkken og et lite rom i 1. etasje og 2 rom og 2 alkover i 2. etasje, ble benyttet som lærerbolig. I 1880 ble det oppført et veksthus på 3,5m x 7,5m. I 1883 ble gnr. 57, bnr. 6 også innkjøpt. Samlet var eiendommen på 28 dekar god landbruksjord og 50 dekar hei, og kostnadene ved kjøp og istandsetting ble kr. 12 000,-.
1. april 1880 tiltrådte Anders Fredrik Almgren som lærer og bestyrer. Han var født 3. mars 1833 i Steneby sogn, Dalsland, Sverige, og hadde eksamen fra «Svenska Trädgårdsföreningens Elevskola» i Stockholm. Han fikk en årslønn på 1 000,- kroner i tillegg til fritt husvære og "12 Maal velskikket Jord til Haveanlæg". Almgren var forøvrig en dyktig tegner, og fra 1862 til 1879 tegnet han 382 farvelagte plansjetegninger av planter (dels etter Johan Wilhelm Palmstruch's billedverk «Svensk Botanik», dels med levende planter som modell), som han samlet, og tegningene ble utgitt i et 2 binds verk ("Flora Svecana").
Opplæringen ved havebrugsskolen gikk over 1,5 år (to somre og den mellomliggende vinter) og skolestart var 1. april. Elevene måtte ha fylt 17 år når de begynte, og i skoleplanens § 4 står det videre: «Skolen modtager unge Mænd fra hvilkensomhelst Del af Landet, dog saaledes at der fortrinsvis er Adgang for indtil 6 Elever fra Nedenæs Amt.» Elevene ble tildelt stipend til utgifter til kost og losji.
Fagene det ble avlagt eksamen i var: Havebrugslære (skriftlig), Norsk (muntlig), Regning (muntlig), Plantebestemmelse (muntlig), Jordbundslære (muntlig), Havebrugslære (muntlig) og Tegning (kart). I tillegg ble det gitt karakter for "praktisk Dygtighed i Havearbeide".
I sommerhalvåret var det mest undervisning i praktisk arbeid (bare 1 time teori daglig). I vinterhalvåret hadde Almgren 9 timer teoretisk undervisning i havebruk pr. uke, og lærer H. Johannesen 4 timers undervisning i norsk og regning i uken.
I området bak skolebygningen mot sjøen ble det anlagt park etter Almgrens tegninger.
Første år ble det påmeldt 4 elever, men den ene sluttet på grunn av "hjemve" (hjemlengsel).
Tilskudd til driften av skolen kom fra Landhusholdningsselskapet og fra amtet. Fra 1882 ble det også gitt statstilskudd.
Sommeren 1888 ble et vendepunkt. Under behandlingen av tilskudd fra amtet kom det fram kritikk mot at skolens areal var for lite, og at det var for få elever ved skolen. Det ble vedtatt at amtet bare skulle gi bidrag ut dette skoleåret. Styret for skolen gav imidlertid ikke opp driften, men måtte redusere elevstipendet til det halve. Almgren sa opp stillingen høsten 1888 eller våren 1889, og som ny bestyrer ble ansatt Birger Eriksson fra våren 1889. Han var født i Skara, Sverige den 8. april 1860, og hadde tidligere vært elev ved Lillenes skole (eksamen 1884), senere var han privat gartner og handelsgartner i distriktet. Skolen fortsatte etter samme skoleplan som tidligere.
Problemene med økonomien på Lillenes fortsatte, og da Thomas Kristensen ved Grimstad Gartneri ble klar over dette, tilbød han seg å overta, og drive skolen videre på Vardåsvolden. Det ble inngått avtale med Fjære Landboforening og Amtmannen i Nedenes om overtagelse fra 1. oktober 1892. Kontrakten med amtet er undertegnet 2. oktober 1892.
I alt ble det opptatt 44 elever på Lillenes, hvorav 9 sluttet før eksamen av ulike grunner og 4 elever ble overført til skolen på Vardåsvolden.
Skolen på Vardåsvolden[rediger | rediger kilde]
Ved overgangen i 1892 ble skolen omgjort til ett-årig studium (1. oktober – 31. september). Pensum ble likevel stort sett som på Lillenes. Den teoretiske undervisningen hadde følgende skoleplan (472 timer i alt):
- Anlægsgartneri – 30 timer.
- Plantedrivning – 20 timer.
- Frugthaven – 60 timer.
- Kjøkkenhave – 60 timer.
- Blomsterhave – 40 timer.
- Jordbunds- og gjødsellære – 40 timer.
- Haveplantegning og Landmaaling – 80 timer.
- Botanik – 40 timer.
- Regning – 40 timer.
- Havebrugsopgaver – 26 timer.
- Dagbogførsel – 36 timer.
I tillegg ble det avholdt 6 foredrag om kjemi.
Da skolen i 1893 hadde 9 overvintrede bikuber, ble arbeidet med disse også en del av elevenes gjøremål.
Første året overtok skolen 4 elever fra Lillenes; Kristian Funderud fra Spydeberg, Ole Larsen fra Enestrand, Gunnar Tveit fra Åmli og Olaf Olsen Bie fra Øyestad. 1. april 1893 ble også Ole Tellefsen Karterød fra Østre Moland, og Jon A. Imenes fra Landvik opptatt som elever.
Undervisningen i botanikk og regning ble foretatt av realkandidat Hansen, og i kjemi og landmåling av amtsagronom Hj. Thorkildsen. Øvrig undervisning ble foretatt av skolens bestyrer, Thomas Kristensen. Nøviks havebøker ble benyttet, ellers vet man lite om lærebøkene. Alle elevene førte dagbok, som ble rettet hver uke. Elevene samlet også herbarier. Kristensen ble ansett som en streng, men meget dyktig lærer, som var svært avholdt av elevene.
Da statsgartneren, Petter Nøvik, besøkte skolen høsten 1894 og våren 1895 uttalte han at skolen så ut til å være godt bestyrt, og at gartneriet var «i meget god stand».
Politisk spill og nedleggelse[rediger | rediger kilde]
Våren 1895 bevilget Stortinget kr. 1 925,- i statstilskudd til drift av en ny havebruksskole på Sandved i Rogaland. Representanten Igland fra Nedenes amt satte den 27. april fram forslag om at skolen på Vardåsvolden skulle få samme statstilskudd. Representanten Konow (Venstre) uttalte da «at han hadde hørt at denne skolen ikke skulle være så bra». Ingen andre representanter hadde hørt noe tilsvarende, men tvilen som ble reist, førte til at Iglands forslag ble nedstemt (mot 67 stemmer).
Kritikken i Stortinget falt Kristensen svært tungt for brystet, og det antas at dette var hovedårsaken til at han valgte å flytte tilbake til Danmark.
I «Nordisk illustreret Havebrugsleksikon» (1902), side 404 står om behandlingen: «Paa Stortinget i 1895 fremkom det imidlertid ufordelagtige, utvivlsomt paa Misforstaaelser beroende Ytringer om Skolen, som af den Grund allerede samme Aar blev nedlagt».
Det hører med til historien at familien Kristensen var blitt svært populær i Grimstad, og da familien med 8 barn og tjenestefolk den 6. oktober 1895 la ut fra Grimstad i en yacht for å reise til Fredrikshavn, var en stor folkemengde møtt opp på bryggen, og redaktør Hartmann i «Lillesands-Grimstad-Posten» holdt avskjedstale.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Skolens første bestyrer og lærer, Anders Fredrik Almgren, f.3. mars 1833, d.22. november 1893. -
Birger Eriksson, f. 8. april 1860, d. 12. september 1925. -
Klassebilde fra Lillenæs 1890-1891. Bak fra venstre: Johan Ludvig Eriksen, Leif Lund, Christian August Herberg, Peder A. Paulsen, Gunstein Gislesen? Midtrekke fra v.: Mikael Aamot, Birger Eriksson, Olaf Olsen Faret? Foran fra v.: Christian Siqveland, Paul Johan Nilsen -
Skolens bestyrer og lærer på Grimstad Gartneri, Thomas Kristensen, f.8. oktober 1854, d.14.desember 1935. -
Eksamensbevis fra Lillenæs, 1891. -
Kart over del av Lillenes. Tegnet av elev Mikael Aamodt, 1891.
.jpg)
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Aust-Agder museets årbok 1956, sidene 51-96.
- «Nordisk illustreret Havebrugsleksikon» (1902), sidene 404-405.