Navsikaa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Nausikaa)
Gå til: navigasjon, søk
Navsikaa
Navsikaa
Den nakne Odyssevs ber om hjelp fra Navsikaa
maleri av Michele Desubleo, 1600-tallet
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Ναυσικάα
Foreldre Alkinoos og Arete
Søsken Halios, Klytonevs og Laodamas
Make Telemakhos
Barn Perseptolis eller Ptoliportos.
Aspekt Skjønnhet, uforfylt kjærlighet
Tekster Homer: Odysseen

Navsikaa (gresk: Ναυσικάα, «skipsbrenner») var i henhold til gresk mytologi datteren av kong Alkinoos og dronning Arete på den homeriske øya Skjeria, og er en figur i sjette sang av Homers Odysseen. Hun fant Odyssevs naken på stranden og førte ham til sine foreldres hus, der han ble tatt vel hånd om. Hennes navn på gresk betyr «skipsbrenner», fra ναῦς: «skip», og κάω: «å brenne».[1]

Rolle i Odysseen[rediger | rediger kilde]

Nausicaa, maleri av Frederic Leighton, ca. 1878

I sjette sang av Odysseen er Odyssevs skipbrudden på kysten av øya Skjeria. Navsikaa og hennes terner gikk til havet for å vaske sine klær. Vekket av de vakre kvinnenes lek og sang, sto Odyssevs opp. Han kom ut av skogen naken og uten klær, skremte hennes terner av sted, men ba om hjelp fra Navsikaa «med smigrende ord og kløktig tale» og sammenlignet henne med en gudinne.[2] Navsikaa ga Odyssevs en del av klærne fra vasken å bære, og tar ham med til utkanten av byen. Da hun innså at det vil gå rykter om han er sett sammen med henne, gikk hun med sine terner først inn i byen etter å ha rådet Odyssevs til å gå direkte til Alkinoos' hus og fremme sin sak til hennes mor Arete. Moren er kjent som klokere enn selv faren, og Alkinoos har tillit til hennes råd. Odyssevs møter Arete, vant hennes godkjennelse, og ble deretter mottatt som en gjest av Alkinoos.[3]

I løpet av sitt opphold gjenforteller Odyssevs sine opplevelser til Alkinoos og hans hoff. Denne gjenfortellingen utgjør en betydelig del av Odysseen. Sjenerøst ga Alkinoos deretter Odyssevs med skip slik at han endelig kan komme seg hjem til Ithaka.

Navsikaa er ung og meget vakker, og Odyssevs fortalte henne at hun lignet på en gudinne, særlig Artemis. Hun er kjent for å ha flere brødre, og i følge Aristoteles og Dictys Cretensis, giftet Navsikaa seg senere med Telemakhos, sønn av Odyssevs, og fikk en sønn med ham som het Perseptolis eller Ptoliportos.

Homer gir en litterære redegjørelse for et seksuelt begjær eller uforfylt kjærlighet, kanskje et av de tidligste eksemplene på ugjengjeldt kjærlighet i skjønnlitteraturen. Mens hun er framstilt i en pikant scene med en naken Odyssevs og lystige unge kvinner borte fra byen og sine voktere, og som en mulig kjærlighetsinteresse for Odyssevs – forteller hun til sine venner at hun vil like å finne en ektemann akkurat som ham, og hennes far forteller Odyssevs at han ville la ham gifte seg med henne – er det ikke noe resultat av denne sammenkoblingen. Isteden ble Navsikaa en moderfigur for Odyssevs; hun forsikrer ham at han vil komme seg hjem til Ithaka, og understreket dette ved å si at han ikke måtte glemme henne for hun hadde gitt ham livet; således indikerer sin status som en «ny mor» i Odyssevs gjenfødsel. Da han til sist kommer hjem og forteller sin hustru Penelopeia om de kvinner han har møtt på sin reise, men han nevner ikke Navsikaa, noe som kan indikere et dypere følelsesnivå for den unge kvinnen.[4]

Odysseens forfatter?[rediger | rediger kilde]

«Nausicaa», maleri av William McGregor Paxton, 1641

I sin forelesning fra 1892, «The Humor of Homer», senere trykket i hans Selected Essays, konkluderte Samuel Butler at Navsikaa var den sanne forfatteren av Odysseen ettersom scenen med klesvasken er mer realistisk og mer plausibel enn mange andre scener i eposet. Hans teori er at Odysseen ble skrevet av en kvinne ble ytterligere utviklet i hans bok fra 1897, The Authoress of the Odyssey. Dette teamet er også formidlet i Robert Graves' roman Homer's Daughter (1955) som framstiller Navsikaa som forfatteren av Odysseen og som forteller eposet grunnet egne erfaringer og opplevelser.

I populærkulturen[rediger | rediger kilde]

«Nausica. Acte I», Adrià Gual i Queralt, 1921
«Odysseus und Nausikaa», maleri av Johann Heinrich Wilhelm Tischbein, 1819
Navsikaa fører Odyssevs til sin far, tegning av John Flaxman, 1810

Grammatikeren Agallis fra 100-tallet f.Kr. tilskrevet oppfinnelsen av ballspill til Navsikaa, antagelig for at Navsikaa var den første personen i litteraturen som er beskrevet som lekende med en ball.[5] Herodotos tilskrev derimot oppfinnelsen av leker, inkludert ballspill, til lydiere.[6]

En asteroide som ble oppdaget i 1879, 192 Nausikaa, er oppkalt etter henne.[7]

Navsikaa har tidvis blitt referert til litteraturen og billedkunsten.

Kapittel 13 i James Joyces roman Ulysses har tittelen «Nausicaa» og er et ekko av Homers fortelling til en viss grad ved at figuren Gerty McDowell (analog til Navsikaa) frister Bloom.

William Faulkner døpte sin cruiseskip for Nausikaa i hans roman fra 1927 kalt Mosquitoes.

Den australske komponisten Peggy Glanville-Hicks skrev en opera med tittelen Nausicaa. Librettoen var skrevet av den før nevnte Robert Graves. Operaen ble første gang framført i 1961 ved Athens festival.

Nausicaä – Prinsessen fra Vindens Dal, en manga (japansk tegneserie) og anime (animert film), skrevet og regissert av Hayao Miyazaki var indirekte inspirert av figuren i Odysseen. Miyazaki leste en beskrivelse av Navsikaa i en japansk oversettelse av Bernard Evslins antologi av gresk mytologi hvor hun ble framstilt som en naturelsker. Miyazaki la til andre utbroderinger for å fylle ut hva han mente var hull i Homers framstilling.

I 1991 åpnet akvariet Nausicaä Centre National de la Mer, et av de største i Europa, i Boulogne-sur-Mer i Frankrike.

I 2010 innspilte bandet Glass Wave en sang kalt for «Nausicaa», sunget i stemmene til hva som framstilles å være unge kvinner fra Skjeria.

I Star Trek-universet er nausicaanerne en rase av høye, sterke og aggressive humanoider.

Kypros er det en turiststrand oppkalt etter henne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Shipley, Joseph T. (2011): The Origins of English Words: A Discursive Dictionary of Indo-European Roots. Baltimore, Maryland: The Johns Hopkins University Press, s. 160
  2. ^ Homer: Odysseen, sjette sang, s. 89 i P. Østbyes oversettelse, Oslo 1976.
  3. ^ Hamilton, Edith ([1942] 1999): Mythology: Timeless Tales of Gods and Heroes. New York: Grand Central Publishing Hachette Book Group USA.
  4. ^ Powell, Barry B. (1998): Classical Myth. 2. utg. med ny oversettelser av antikke tekster av Herbert M. Howe. Upper Saddle River, New Jersey: Prentice-Hall, Inc., s. 581.
  5. ^ Pomeroy, Sarah B. (1990): Women in Hellenistic Egypt: From Alexander to Cleopatra. Detroit: Wayne State University Press. ISBN 0-8143-2230-1. s. 61
  6. ^ Herodotos: Historier 1.94
  7. ^ Minor Planet Center: «Discovery Circumstances: Numbered Minor Planets»