Naturhistorisk museum (UiO)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ida - Darwinius masillae – et 47 millioner år gammelt fossil av en ape.

Naturhistorisk museum (NHM) på Tøyen i Oslo er en del av Universitetet i Oslo og huser universitetets naturhistoriske samlinger og botanisk hage.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tøyen hovedgård

Kong Frederik VI skjenket Tøyen hovedgård til det nystartede Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) i 1812, med den hensikt å benytte området rundt gården som en botanisk hage. Hagen ble opprettet i 1814, og er Norges eldste botaniske hage. Den eldste delen av hagen, den formelle «Barokkhagen» på sørsiden av Hovedgården, ligger i dag slik den så ut ved grunnleggingen. Universitetets naturaliasamling ble flyttet dit vel 100 år senere og organisert som zoologisk, geologisk, paleontologisk og botanisk museum.

Fra 1999 ble alle enhetene på Tøyen slått sammen til én institusjon – Universitetets naturhistoriske museer og botaniske hage. I 2005 ble navnet forenklet til Naturhistorisk museum (NHM). Museet er i dag organisert i en sentral administrativ enhet og fire seksjoner.

Museet har Norges største naturhistoriske samling med ca. 60% av alle landets vitenskapelige naturhistoriske objekter. Foruten utstillingene drives det utstrakt forskningsvirksomhet.

Den geologiske utstillingen[rediger | rediger kilde]

Den geologiske utstillingen vises i Geologisk museum. Utstillingen i 1. etasje viser Norges geologiske historie, kreftene som formet landskapet og bergarter fra hele landet, noen opp til 2 milliarder år gamle. Her står også avstøpningen av skjelettet til Tyrannosaurus rex, en av verdens største rovdinosaurer.

Detalj fra Apollo 17-utstillingen i Geologisk museum

2. etasje huser museets mineralustilling. Geologisk museum har en av verdens flotteste mineralsamlinger. Her finnes glitrende edelsteiner, edle metaller, meteoritter og en bit av Månen.

Innenfor mineralsalen ligger den paleontologiske utstillingen med bl.a. en 400 millioner år gammel sjøskorpion fra Ringerike som blir regnet som det fineste fossilet funnet i Norge, et dinosaurreir, hodeskalle av sabeltanntiger, gevir av irsk kjempehjort og hodeskaller fra fortidsmennesker. Museet har også en variert utstilling av avstøpninger av skjeletter av forskjellige dinosaurer, blant annet nevnte Tyrannosaurus og Iguanodon.

Den zoologiske utstillingen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Zoologisk museum (Oslo)

Utstoppet pungulv på Naturhistorisk museum, et av en håndfull utstoppede eksemplarer i verden.

Zoologisk museum har dyr fra hele verden. "Norske sal" viser Norges dyreliv fra kyst til høyfjell i dioramaer med norsk natur. Her kan man bl.a. se rovdyr som bjørn, gaupe, ulv og jerv på nært hold.

I 2. etasje finnes "Dyregeografisk sal" med dyreliv fra hele verden og "Systematisk sal" med systematisk oversikt over Norges dyreliv. Utstillingene viser også enestående eksemplarer av to utdødde arter, geirfuglen og den australske pungulven.

Botanisk hage[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Botanisk hage (Oslo)

Botanisk hage er en vitenskapelig samling av levende planter. Samlingene omfatter over 8 500 plantearter fra ulike deler av verden, og brukes i undervisning, formidling og forskning. Noen av plantene dyrkes i veksthus, andre i ulike avdelinger på friland. Planter som er truet eller sårbare i norsk natur tas vare på i Botanisk hage.

Botanisk hage er også et viktig rekreasjonsområde for Oslos befolkning. Den vakre "Fjellhagen" med en klukkende bekk og små fosser viser 1700 plantearter fra mange land. En egen "Urtehage" er tilegnet tradisjonelle medisin- og krydderplanter, og "Oldemors hage" viser tradisjonelle hageplanter fra hele østlandsområdet.

Midt i hagen ligger den gamle Tøyen hovedgård. Bygningene er fra 1600-tallet og har en formell barokkhage på sørsiden. Husene ble pusset opp i 2007-2008. Gården huser en kafe som er åpen for publikum.

Veksthusene[rediger | rediger kilde]

Veksthusene inneholder planter fra varme strøk, kjent for sine vakre farger og nytteverdi. I Victoriahuset danner kjempevannliljen ’’Victoria cruziana’’ midtpunktet omgitt av orkideer, eksotiske krydderplanter og andre tropiske nytteplanter. I Palmehuset kan man følge plantenes utviklingshistorie på nært hold og se ørkenplantenes fantastiske tilpasninger til tørke.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]