National Hockey League

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Plasseringen av NHL-lagene på Det nord-amerikanske kontinentet

National Hockey League (NHL) (engelsk) eller Ligue nationale de hockey (LNH) (fransk) er Nord-Amerikas største ishockeyliga med lag basert i både Canada og USA. Ligaen er i dag verdens mest prestisjefylte ishockeyliga.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

New York Rangers' lagbilde fra sesongen 1932/33
Toronto Maple Leafs har scoret mot Detroit Red Wings i en sluttspillkamp i 1942

National Hockey League ble stiftet 26. november 1917 i Hôtel Windsor i Montréal (Québec) i Canada. National Hockey League begynte med fem lag: Ottawa Senators, Quebec Bulldogs, Montreal Canadiens, Montreal Wanderers og Toronto Arenas. Med en utvidelse i 1924-1925 kom to nye lag: Montreal Maroons og Boston Bruins (det første laget fra USA i Canadas National Hockey League, og nå ble ligaen internasjonal). I 1925-1926 ble New York Americans og Pittsburgh Pirates tatt opp i ligaen og i 1926-1927 ble New York Rangers, Chicago Blackhawks og Detroit Cougars tatt opp i ligaen. Med disse nye lagene besto ligaen av 10 lag. Sluttspillet har siden oppstarten i 1917 hatt ulike format.[1]. På grunn av depresjonen og andre verdenskrig besto ligaen i 1942 av bare seks lag: Montreal Canadiens, Toronto Maple Leafs, Detroit Red Wings, Chicago Black Hawks, Boston Bruins og New York Rangers. Fra 1942 og fram til 1967 besto fortsatt ligaen av disse seks lagene, de såkalte Original Six. Navnet er misvisende, siden det er bare de to canadiske lagene som faktisk var med i NHL fra begynnelsen i 1917. Den siste utvidelsen kom foran sesongen 2000-2001, da Columbus Blue Jackets og Minnesota Wild ble tatt opp i ligaen. 23 lag er nå fra USA, mens 7 lag er fra Canada. Det har gjennom de siste tiårene vært en utvikling sørover, ved at lag har flyttet og etablert seg i Sørstatene, for øvrig i takt med den demografiske utviklingen i De forente stater og (for de kanadiske lagene) lavere skatter i USA. Dette ble søkt motvirket ved den siste utvidelsen med Minnesota og Columbus, og senere ved at Atlanta ble flyttet til Winnipeg i Canada.

Arbeidskonflikter[rediger | rediger kilde]

Ved tre anledninger har lockout i lønnskonflikt ført til spillestans i NHL. Sesongen 1994-1995 ble det bare spilt 48 kamper. Da lønnsavtalen som kom i stand det året løp ut, ble det ny lockout, som varte hele sesongen 2004-2005. Begge konfliktene dreide seg mest om innføring av lønnstak for klubbene. Eiere av lagene, representert ved NHL, ville knytte spillerlønninger opp mot totale inntekter for organisasjonen ved å introdusere lønnstak (salary cap) for hvert enkelt lag. Eierne argumenterte for at slike tiltak måtte innføres for å sikre klubbene kontroll over kostnadene i en tid da mange klubber slet økonomisk. NHL var også den eneste store ligaen i Nord-Amerika uten lønnstak på dette tidspunktet og eierne så ingen grunn til at dette skulle fortsette. Spillerforeningen NHLPA hadde, på sin side, lovet sine medlemmer å aldri godta et lønnstak for klubbene da dette i praksis ville bety drastiske lønnskutt for spillerene. NHLPA argumenterte for at det nåværende systemet representerte et fritt marked der spillerene selv kunne forhandle med klubbene og der klubbene selv bestemte hvor mye de ville bruke på lønninger. Først i juli 2005 ble en ny avtale inngått, og alle klubber har et bestemt lønnstak å forholde seg til. Lønnstaket utregnes som en prosentandel av totale inntekter for NHL i forrige sesong, og utgjorde for 2005-2006-sesongen 54 prosent. Da arbeidsavtalene utløp i september 2012 innførte NHL lockout av spillerne.[2] Eierne ønsket å redusere spillernes andel av det hockey-relaterte overskuddet fra 57 til 47 prosent.[3] Kampene inntil 14. januar 2013 ble kansellert.[4][5][6][7] I januar 2013 kom det i stand en foreløpig avtale som gjorde at sesongen lot seg spille med 48 kamper i stedet for de planlagte 82. [8] [9]

Spillesystem[rediger | rediger kilde]

Presidents' Trophy ble etablert i 1985

Grunnserien[rediger | rediger kilde]

I grunnspillet, spilles det 82 kamper, 41 hjemme og 41 borte. Tilsammen avvikles det 1230 kamper i grunnspillet, som løper fra første uken av oktober til midten av april. Fra 2013 består Eastern conferende av 16 lag med åtte lag i hver divisjon, og Western conference av 14 lag med syv lag i hver divisjon.

Lagene i Eastern conference spiller 30 kamper innen egen geografisk baserte divisjon, fire eller fem mor hver av de syv andre i sin divisjon, og 24 kamper mot de andre lagene i den andre divisjonen i samme conference, tre kamper mot hvert lag.

Lagene i Western conferende spiller 28 eller 29 kamper mot lagene i egen geografisk baserte divisjon, fire eller fem mot hver av de seks andre lagene, og 21 eller 22 kamper mot de syv lagene i den andre divisjonen i samme conference, tre kamper mot hver av de andre lagene, og i tillegg ekstra kamp mot et lag fra den andre divisjonen i tilsammen fire kamper.

Alle lag spiller mot hvert lag i den andre conference to ganger, hjemme og borte.

Alle kamper i grunnserien skal ha en vinner, og denne får to poeng, uavhengig av om denne seieren kommer etter full tid, fem minutter overtid (sudden death) eller straffeslag. Dersom et lag holder til uavgjort ved full tid, men taper i overtid/straffeslag, får taperen et poeng. Det laget som får mest poeng i hver divisjon, blir kåret som mester av denne. Det laget som får flest poeng i grunnserien har siden 1985 blitt tildelt Presidents' Trophy og er garantert hjemmelagsfordel gjennom hele sluttspillet. Plasseringen og poengsummen hvert lag oppnår, er bestemmende for deltakelse og ranking innen det påfølgende sluttspillet.

Ingen lag rykker ned til lavere divisjoner, tvert i mot får de dårligst plasserte lag fordeler under den årlige draftingen hvor lagene tegner kontrakt med nye spillere. Slik utjevnes lagenes styrke over tid, og man unngår at noen lag ødelegger spenningen ved å bli bedre og bedre på bekostning av de andre lagene.

Ny divisjonsinndeling fra 2013–2014-sesongen[rediger | rediger kilde]

Plasseringen av lagene i det nye spillesystemet. Fargene referer til divisjonsoppsettet i tabellen nedenfor.

Etter at Atlanta Thrashers ble solgt og flyttet til Winnipeg, under navnet Winnipeg Jets, beholdt laget plassen i den daværende Southeast Division sesongen 2011–2012, til tross for den store geografiske avstanden til de andre lagene i denne divisjonen. Denne plasseringen og hele divisjons- og conferenceinndelingen var oppe til vurdering med sikte på mulig ny struktur fra og med sesongen 2012–2013, men det ble ikke enighet om ny struktur.[10][11][12]

5. desember 2011 godkjente styret i NHL («NHL Board of Governors») en omstrukturering conference-oppsettet, som fjernet dagens to conference, seks division oppsett og foreslo i stedet fire conferences basert hovedsakelig på geografi. To av disse ville ha hatt åtte lag og de to andre vil ha syv lag.[13] Dette var et oppsett som bedre kunne tatt hensyn til de ulike tidssonene i Nord Amerika, og dermed med hensiktsmessig særlig for TV-seere. Hvert lag ville her ha spilt enten 36 eller 38 kamper innen egen conference (avhenging av om de er i en syv-, eller åttelags conference), og to kamper (hjemme/borte) mot hver av lagene fra de andre conferencene.

6. januar 2012 ble det meldte at forslaget møtte motstand fra spillernes fagforening NHLPA, som fryktet at forslaget kunne slå skjevt ut og at det var vanskelig å forholde seg til forslaget før det forelå et forslag til terminliste, slik at en kunne se hvordan det artet seg i praksis. Forslaget ble derfor i første omgang utsatt til tidligst sesongen 2013–14.[14][15]

Etter forhandlinger mellom NHLs ledelse og NHLPA, ble det lagt fram et felles forslag i februar 2013, som modifiserte det første forslaget ved at både Columbus Blue Jackets og Detroit Red Wings ble flyttet til «Øst», og Winnipeg Jets til «Vest». Planen ble også endret ved at en gikk tilbake til to conferences med fire divisions.[16] 7. mars 2013 ga NHLPA eb offisiell støtte til omstruktureringsplanen[17] og denne ble vedtatt 14. mars 2013 av NHLs Board of Governors slik at den ble innført fra og med 2013–2014-sesongen. Divisjonene ble gitt navnene Pacific Division, Central Division, Atlantic Division og Metropolitan Division.[18]

De tre øverste lagene går til sluttspillet, med to wildcard i hver conference, slik at en får et sluttspill på 16 lag som tidligere.[19]

Western Conference

Eastern Conference

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

The Stanley Cup

Fra 2014[rediger | rediger kilde]

Etter at NHL etablerte den nye divisjonsinndeling fra 2013–2014-sesongen, med 16 lag i Eastern Conference, fordelt med åtte lag i hver av de to divisjonene Atlantic Division og Metropolitan Division, og med 14 lag Western Conference fordelt på de to divisjonene Pacific Division og Central Division med syv lag hver, ble også formatet for Stanley Cup-sluttspillet endret. Tidligere var dette basert på confernceplasseringer, men er fra 2014-sluttspillet en divisjonsbasert kvalifisering. De tre beste lagene fra hver divisjon er kvalifiserte til sluttspillet i innen gjeldende conference. De resterende to sluttspillplassene i hver conference blir tildelt såkalte wildcard-lag, som er de to beste lagene i hver conference som ikke lyktes å nå en sluttspillplass gjennom sin divisjon.

Hver sesong avsluttes med et sluttspill som utspilles i perioden fra midten av april til midten av juni. Det er en utslagningsturnering hvor det spilles best av syv kamper, og hvor det på på hvert nivå kjempes om troféer i henhold til hvilken division og conference man vinner. Seedingen er slik at divisjonsvinnerne i hver conference spiller mot et wild card-lag, mens nr 2 og 3 i hver divisjon spiller mot hverandre.

I alle sluttspillkamper måtte det seirende laget slå motstanderen fire ganger, såkalt «best-av-syv». I hver kampserie spiller det best seedede laget hjemme i de to første kampene, det svakest seedede spiller hjemme i kamp 3 og 4, deretter har det best seedede laget hjemmekamp i eventuelt kamp 5 og 7.

Vinnerne i denne runden møtes så innen hver divisjon, og kårer en divisjonsvinner, og divisjonsvinnerne møter hverandre i en conference-finale. Vinneren av Eastern Conference får Prince of Wales Trophy, og vinneren av Western Conference får Clarence S. Campbell Bowl. De to conferencevinner møtes til slutt i Stanley Cup-finalen. Her seedes det laget som gjorde det best i grunnserien høyest, og dette laget får hjemmebanefordelen.

Fram til 2014[rediger | rediger kilde]

Tidligere ble lagene rangert etter hvilken plassering de hadde i sin conference etter endt grunnserie. Plasseringen i hver conference ble bestemt av lagets totale antall poeng. Dersom to eller flere lag avsluttet sesongen med likt antall poeng ble plasseringen avgjort etter hvilket lag som hadde vunnet flest kamper. Dersom to eller flere lag fortsatt sto likt skulle plassering bestemmes etter hvilket lag som hadde flest poeng fra oppgjør lagene imellom. Ved tilfeller der lagene fortsatt sto likt etter disse vurderingene skal lagenes totale målforskjell avgjøre. Deltakerne i sluttspillet var divisjonsvinneren og de to neste lagene i hver divisjon, og i tillegg får to wildcard-lag delta, som er de to neste lagene med høyest poengsum, slik at det deltok åtte lag fra hver conference i sluttspillet.

De åtte beste lagene i hver conference spilte mot hverandre i conference-kvartfinale, semifinale og finale. Det best seedede laget i hver conference spilte sluttspillkamper mot det svakest seedede laget (1–8, 2–7, 3–6 og 4–5). I alle sluttspillkamper måtte det seirende laget slå motstanderen fire ganger, såkalt «best-av-syv». I hver kampserie spiller det best seedede laget hjemme i de to første kampene, det svakest seedede spiller hjemme i kamp 3 og 4, deretter har det best seedede laget hjemmekamp i eventuelt kamp 5 og 7.

Til slutt møttes hver conference-vinner i en ny finalerunde, den såkalte Stanley Cup-turneringen, som ofte ble spilt fram til midten av juni mellom vinnerne av henholdsvis Western Conference og Eastern Conference. Her ble også det laget som gjorde det best i grunnserien seedet høyest, og fikk hjemmebanefordelen.

Regjerende mester er Chicago Blackhawks etter finalespill mot Boston Bruins.

NHL i Europa[rediger | rediger kilde]

I sesongen 2007/2008 ble det for første gang spilt NHL-kamper i Europa, da sesongen startet med at regjerende mester Anaheim Ducks spilte to kamper i London mot Los Angeles Kings 29. og 30. september 2007. Lagene vant hver sin kamp, begge endte 4-1. Det har etterhvert blitt en tradisjon at NHL-sesongen åpnes med kamper i Europa. Både Helsingfors, Praha og Stockholm har vært vertskap for kampene.

By, arena og år tatt opp[rediger | rediger kilde]

Noter
  1. En stjerne (*) viser en endring på grunn av merkevare, ref det enkelte lags artikler for mer informasjon. Edmonton, Hartford (nå Carolina), Quebec (nå Colorado) og Winnipeg (nå Phoenix) ble en del av NHL i 1979, men ble alle stiftet i 1972. Montreal ble stiftet i 1909.

Draft[rediger | rediger kilde]

Hver sommer fordeler NHL-klubbene rettighetene til yngre (18-21 år gamle) spillere mellom seg i den såkalte draften. Førstevalget avgjøres ved et vektet lotteri der det laget som var dårligst sist sesong får størst sjanse til å vinne lotteriet. Vinneren av lotteriet kan flyttes fem plasser opp i forhold til sist sesongs plassering, slik at det bare er fem lag som har sjanse til å få førstevalget et gitt år. Deretter velger man spillere etter klubbenes plassering sist sesong. De regjerende Stanley Cup-mesterne velger sist. Under draften avholdes det sju runder, slik at hver klubb har ett valg i hver runde. Disse valgene kan man bytte bort i forbindelse med spilleroverganger. Dersom en spiller blir valgt i draften betyr det at det kun er det laget som valgte ham som har lov til å skrive kontrakt med spilleren innenfor en gitt tidsperiode.

En rekke nordmenn har blitt draftet, sist ble Sondre Olden valgt av Toronto Maple Leafs i tredje runde i 2010.[20]

Se også Liste over nordmenn draftet av NHL-klubber.

Norske spillere i NHL[rediger | rediger kilde]

Syv norske spillere har kamper for NHL-lag.[21]

Spiller Kamper Poeng Klubber
Espen Knutsen 207 111 Anaheim og Columbus
Mats Zuccarello Aasen[22] 157 100 New York Rangers
Patrick Thoresen 106 24 Edmonton og Philadelphia
Ole-Kristian Tollefsen 163 12 Columbus og Philadelphia
Jonas Holøs 39 6 Colorado
Anders Myrvold 33 5 Colorado, Boston, New York Islanders og Detroit
Bjørn Skaare 1 0 Detroit
  • Espen Knutsen ble i 2002 eneste nordmann som har spilt NHL All-Star-kamp, hvor han også scoret.[23]
  • Patrick Thoresen ble i 2008 første nordmann som har spilt i Stanley Cup, da han fikk 2 poeng på 14 kamper for Philadelphia.
  • Mats Zuccarello Aasen har spilt sluttspill for New York Rangers tre ganger, med totalt 7 poeng på 14 kamper på de to første av disse.[24] Tredje sluttspill pågående.

14 andre norske spillere har blitt draftet: Knut Walbye, Åge Ellingsen, Ole Eskild Dahlstrøm, Tommie Eriksen, Vegar Barlie, Jarl Espen Ygranes, Tore Vikingstad, Marius Holtet, Scott Winkler, Mats Frøshaug, Sondre Olden, Steffen Søberg, Lars Volden og Markus Søberg.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stanley Cup Playoffs nhl.com, besøkt 27. mai 2013
  2. ^ «On ice: NHL locks out its players». CBS News. Besøkt 16. september 2012. 
  3. ^ Strang, Katie (16. september 2012). «NHL imposes league-wide lockout». ESPNNewYork.com. Besøkt 16. september 2012. 
  4. ^ «NHL announces cancellation of 2012-13 regular-season schedule through January 14». nhl.com. Besøkt 20. desember 2012. 
  5. ^ «NHL cancels 2013 Winter Classic». NBC News. Besøkt 2. november 2012. 
  6. ^ «NHL cancels games through Dec. 14, All-Star game». CBS News. Besøkt 23. november 2012. 
  7. ^ Canadian Press (10. desember 2012). «NHL Announces Game Cancellations Through Dec. 30». www.tsn.ca. BellMedia. Besøkt 10. desember 2012. 
  8. ^ «NHL OWNERS TO VOTE ON CONTRACT WEDNESDAY». AP. Besøkt 8. january 2013. 
  9. ^ «NHL, players finalize agreement, camps can open Sunday». Detroit Free Press. Besøkt 13. januar 2013. 
  10. ^ «Reports: NHL to realign for 2012-13», ESPN 26. juni 2011, besøkt 17. august 2011
  11. ^ NHL realignment on hold after union balks. The Sports Network. Hentet 6. januar 2012.
  12. ^ NHL Alignment Will NOT Change as NHLPA Rejects Re-alignment. Here's why.... Hockeybuzz.com. Hentet 8. januar 2012.
  13. ^ «Governors adopt radical realignment plan», nhl.com 5. desember 2011, besøkt 23. mai 2013
  14. ^ «NHL realignment on hold after union balks», The Sports Network, besøkt 23. mai 2013
  15. ^ «NHL Alignment Will NOT Change as NHLPA Rejects Re-alignment. Here's why...», Hockeybuzz.com, besøkt 23. mai 2013
  16. ^ «NHL Realignment Includes Four Divisions, Wild Card Teams». TSN. 26. februar 2013. 
  17. ^ Dan Rosen (8. mars 2013). «Board of Governors Vote Next Step For Realignment Plan». NHL.com. 
  18. ^ Dan Rosen (19. juli 2013). «NHL introduces new division names with schedule». NHL.com. 
  19. ^ New Conference alignment nhl.com, besøkt 27. mai 2013
  20. ^ «Nordmenn draftet til NHL». NIHF. Besøkt 25. juli 2010. 
  21. ^ «Norsk NHL-statistikk». NIHF. Besøkt 9. mai 2014. 
  22. ^ Stanley Cup-sluttspillet 2014 ikke inkludert
  23. ^ areer NHL All-Star Game Scoring Register - Players I-R nhl.com, besøkt 27. mai 2013
  24. ^ Mats Zuccarello #36, spillerstatistikk på nhl.com, besøkt 26. mai 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]