Nathaniel Ward

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nathaniel Ward
Født 1578
Haverhill, England
Død oktober 1652
Shenfield, England
Yrke Prest, forfatter
Nasjonalitet England England
Språk Engelsk
Periode 1600-tallet
Sjanger Religiøse, politiske pamfletter

Nathaniel Ward (1578 – oktober 1652) var puritansk prest og utgiver av pamfletter i England og i Massachusetts i de amerikanske koloniene. Han skrev den første konstitusjonen (grunnloven) i Nord-Amerika i 1641.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av John Ward, en kjent puritansk prest, og vokste opp i Haverhill i Suffolk i England. Han studerte jus og tok eksamen fra Emmanuel College ved Universitet i Cambridge i 1603.[1][2] Han praktiserte som advokat før han reiste rundt i Europa. I Heidelberg møtte han den tyske protestantiske reformatoren David Pareus som overtalte ham til å bli prest. I 1618 var han kapellan for et selskap med engelske kjøpmenn i Elbing i Preussen. Han dro siden tilbake til England og i 1628 ble utpekt til rektor av landsbyen Stondon Massey i Essex. Han ble snart anerkjent som en av de fremste puritanske prester i Essex.

Hans far John Ward, i henhold til en minnetavle som ble satt opp av hans sønner i koret av kirken i Haverhill, hadde vært prest i Suffolk i 25 år. Begge brødrene til Nathaniel Ward var prester og skribenter som ham selv. Den eldste, Samuel Ward, prest i Ipswich, var forfatter av The Life of Faith, The Wonders of the Loadstone, og andre tekster, mens den yngste, John Ward den yngre, var rektor av St. Clement's i Ipswich og et medlem av en forsamling i Westminster og holdt to prekener i underhuset som ble trykket og utgitt.[3]

I 1631 ble Nathaniel Ward tilkalt av biskopen av London, William Laud, og rettsatt for hans uoverensstemmelser med den engelske kirke. Laud forsøkte å få ham til tilpasse seg kirken, men uten å nå fram. To år senere, i 1633, ble han fratatt sin posisjon som prest. Wards to brødre fikk også unngjelde for deres avvik fra den engelske kirke. Tidlig det neste året, i 1634, satte han seil for New England i Nord-Amerika.[3]

I Nord-Amerika[rediger | rediger kilde]

Hans og eneste bosted i Amerika var i Ipswich i Massachusetts hvor Thomas Parker allerede var prest ved stedets kirke, og Ward bosatte seg som hans kollega. To år senere, grunnet skrøpelig helse, gikk han av som prest. Han fortsatte å bo i Ipswich og mens han bodde der satte han sammen for kolonien Massachusetts en The Body of Liberties, en lovtekst om friheter. Dette lovverket ble fattet av den lovgivende forsamling i Massachusetts Bay i desember 1641. Det var det første lovverket som ble etablert i New England. Det definerte frihet i de begreper som var moderne for sin tid, en lovsamling basert på prinsippene og rettighetene fra engelsk frihetsbegreper slik de var definert i Common law («Felles lov»), Magna Carta og i Det gamle testamente. Imidlertid trodde Ward på teokrati (Guds styre, en styreform hvor religion eller tro spiller en dominerende rolle) framfor demokrati (folkestyre, en styreform som baserer seg på at folket bestemmer hva slags politikk som skal føres).

På mange vis var den mer moderne enn den engelske vanlige loven, og viste at de amerikanske pilegrimene istedenfor å utlede hele deres lov fra Mosebøkene, etablerte med denne som utgangspunkt fundamentale prinsipper som likhet, samfunnets ønsker, og en fordomsfrihet som er moderne i henhold til den tid den er skrevet.

En av hans epigrammer var:

The upper world shall Rule,
While Stars will run their race:
The nether world obey,
While People keep their place.

Ward mente at rettferdighet og loven var vesentlig for den enkeltes frihet. Det er blitt sagt om The Body of Liberties at den amerikanske tradisjonen med frihet, begynte her, og ledet til sist fram til den amerikanske forfatning, USAs grunnlov.[4]

I 1645 begynte Ward på sin andre bok, The Simple Cobler of Aggawam in America, ferdigstilt høsten 1646, sendt til England og utgitt i januar 1647. Den ble utgitt under dekknavnet «Theodore de la Guard», noe som var en spinkel forkledning av hans eget navn, Theodore, som var en gresk ekvivalent av hebraiske Nathaniel, og de la Guard var fransk for Ward. Grunnet at den engelske borgerkrigen gikk mot slutten, og puritansk overbevisning var blitt mer akseptabelt, seilte han snart tilbake til sitt opprinnelige hjemland, antagelig i selskap med Edward Winslow, som dro i midten av desember. Han hadde etter sigende en «hard viterseilas». En andre utgave av Simple Cobbler ble utgitt kort tid etter Wards ankomst, og en tredje og fjerde utgave fulgt det samme året, alle med viktige tillegg og endringer. Alle utgavene har datoen 1647, men ingen senere utgaver har blitt trykket i England, skjønt to utgaver har kommet ut i USA, begge i Boston, den ene i 1713 og den andre i 1843, redigert av David Pulsifer.[3][5]

Simple Cobbler er en liten bok som «til tross for dens bitterhet, og dens mangel på toleranse» er «full av eiendommelig originalitet, bister humor og kraft», i henhold til antologien Colonial Prose and Poetry: The Transplanting of Culture 1607-1650 som ble utgitt i 1903.[6] I henhold til antologien er boken «antagelig den mest interessante litterære framførelse på første halvdel av 1600-tallet i de engelske koloniene som senere ble De forente stater.»[6]

Han skrev også flere religiøs-politiske pamfletter.

Omtrent et år etter hans ankomst i England ble Ward prest ved kirken i Shenfield i Essex, rundt 8 km fra Stondon Massey hvor han fikk seg bosted. Han holdt denne posten til sin død høsten 1652.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tyler, Moses Coit, (1878): A History of American Literature, 1607-1676. G.P. Putnam's Sons, s. 228.
  2. ^ Ward, Nathaniel i: Venn, J. & J. A.: Alumni Cantabrigienses, Cambridge University Press, 10 vols, 1922–1958.
  3. ^ a b c Nathaniel Ward, NNDB
  4. ^ Winthrop Society
  5. ^ NNDB sier 1718, og Colonial Prose sier 1713
  6. ^ a b Trent, William P. & Wells, Benjamin W. (1903): Colonial Prose and Poetry: The Transplanting of Culture 1607-1650, New York: Thomas Y. Crowell Co., s. 250-251.

Litteratur[rediger | rediger kilde]