Nasjonalliberalisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nasjonalliberalisme er en politisk ideologi som forener nasjonalisme og liberalisme. Nasjonalliberalismens store epoke var fra 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet, da den spilte en stor rolle i mange europeiske land.

Røttene til nasjonalliberalismen finnes i 1800-tallet, da nasjonalliberalisme (også kalt konservativ liberalisme) var blitt den politiske elitens fremherskende ideologi i mange europeiske land, en liberalisme i europeiske monarkier. Den nasjonalliberale politikken ville med dagens øyne oppfattes som konservativ.

Nasjonalliberalismen stod sterkest i Tyskland. Ledere eksponenter for ideologien var Rudolf von Bennigsen, Johannes von Miquel, Ludwig Bamberger, Eduard Lasker, Friedrich Hammacher, Gustav Haarmann og Arthur Johnson Hobrecht på 1800-tallet, og Ernst Bassermann, Robert Friedberg, Gustav Stresemann og Alexander von Stahl1900-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

politikkstubbDenne politikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)